Film er best på rockfestival

Beastie Boys, Radiohead, George Michael, Leonard Cohen, Gasolin', Kanye West, Brian Jones og Dracula kan alle ses på "Øya" i år. Til helgen braker det løs, og det er ikke bare musikk å se på.

Publisert Oppdatert
Tilgangen på rockfilm er ikke hva den var. Den er blitt bedre. Mye, mye bedre. Særlig på dokumentarfronten, hvor DVD-mediets eksplosive vekst har skapt et helt nytt marked for slike filmer. Parallelt med denne dokubølgen går kamera for en annen og mer glamorøs revolusjon: I kjølvannet av Hollywoods suksess med "Ray" og "Walk The Line" er et utall biopics om avdøde - og tidvis også levende - legender annonsert.

Rockfestivaler som Øya og Quart vil begge være med på å speile denne utviklingen.

- Ingen av de filmene vi viser er tilgjengelige på DVD ennå, forteller Wiggo Grøndalen, program-medansvarlig for Øyakino 2006. Og det er mange godbiter Øya har fått tak i.

Filmet av publikum

Åpningsfilmen er Beastie Boys' mye omtalte "Awesome: I Fuckin' Shot That". Den er regissert av bandmedlem Adam Yauch, med basis i liveopptak fra Madison Square Garden hvor 50 tilfeldige publikummere fikk tildelt hvert sitt filmkamera for å filme sin versjon av konserten.

Andre dokumentariske godbiter på Øyakino er "Leonard Cohen: I'm Your Man", "George Michael: A Different Story", "Gasolin'" og "Glastonbury" - sistnevnte er Julien Temples 30-årsjubileumsportrett av Englands ledende rockfestival, med stjerner som Coldplay, Radiohead, Nick Cave og David Bowie på "rollelisten".

Dessuten viser Øyakino "Block Party" - hvor MTV-komiker Dave Chapelle skal lage fest og jakter på hip hop-ikoner som Kanye West, Lauryn Hill og John Legend - samt en dramatisert versjon av Rolling Stones-gitarist Brian Jones' siste måneder ("Stoned"), og ikke minst "Dracula: Pages from a Virgin's Diary", en ballett-stumfilm fra 2002 utvalgt og akkompagnert av Serena Maneesh.

- Folk som liker rockfestivaler er også i stor grad opptatt av film, bemerker filmregissør Joachim Trier, som har fått sin debutfilm "Reprise" med i programmet både på Øya og på Quart.

Identitetsbygging

Selv om det fortsatt er en drøy måned til den offisielle kinopremieren, har "Reprise" begynt å hanke inn priser på internasjonale filmfestivaler. Hva har den så på rockfestivaler å gjøre?

- Musikk er helt essensielt i "Reprise". Den skildrer i en bihistorie et ironisk punkband kalt Kommune, med Henrik Elvestad som vokalist og folk fra Amulet, King Midas og J.R. Ewing på instrumentene. Og siden filmen befolkes av mennesker i 20-årene, er deres musikalske preferanser, litterære favoritter og valg av klær veldig viktige for identitetsbyggingen, forklarer Trier (32).

- Selv begynte jeg som niåring å lytte til hip hop, oppdaget punkrock som tolvåring og hører i dag på masse forskjellig musikk, både gammelt og nytt, forteller Trier, som bruker band som Joy Division og The Jam i "Reprise". Han lover at soundtracket skal bli noe helt spesielt.

- Det kommer i butikkene mot slutten av august, opplyser han.

Kompromissløst og rørende

Filmjournalist og mangeårig sjef for Oslo International Film Festival, Tommy Lørdahl, har i en årrekke fulgt utviklingen innen rockfilm. Hans egen festival var lenge alene i Norge om å satse på rockdokumentarer, og nå gleder han seg over hvordan DVD-eksplosjonen har gjort det mulig for flere filmskapere å lage personlige dokumenter over artister de bryr seg om.

- Fansen er kresne til hva de får servert, og gjennomskuer raskt de rene promofilmene som er finansiert av plateindustrien, mener Lørdahl.

- En rockdokumentar må være kompromissløs og fortelle hele historien. Mange av de beste filmene de siste årene - blant annet dokumentarer vi har vist om Townes van Zandt, Roky Erickson og The Ramones - har på den ene siden vært hyllester til noen fantastiske musikere, og på den andre har de fortalt historier fra virkeligheten om til dels tragiske skjebner. Folk sitter gjerne og gråter i salen, og etterpå sier de at de er glade for å ha fått se den aktuelle filmen, forteller Lørdahl.

- Etisk kan slike rockdokumentarer selvsagt være problematiske, tilføyer han.

- Regissørene må våge å rippe opp i touchy materiale - og samtidig unngå at det føles spekulativt.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen