Fakta om påsken

Jada, vi vet påsken har noe med oppstandelsen å gjøre. Men, hvis du vil imponere kan du jo fortelle vennene dine litt fakta!

Publisert Oppdatert
Påske (av mlat. pascha, av hebraisk pæsah, påskelam), er en av de store jødisk-kristne høytidene. Den jødiske påsken er en gammeltestamentlig fest som feires til minne om Israels utgang fra Egypt.

Den kristne påske feires til minne om Jesu innstiftelse av nattverden og hans lidelse, død og oppstandelse.

Etter den gregorianske kalender faller påskedagen på første søndag etter første fullmåne, etter vårjevndøgn - det vil si tidligst 22. mars og senest 25.april.

I det gamle testamentet er påsken en fest til minne om utferden fra Egypt. Påskelammet ble slaktet i tempelet og spist sammen med usyret brød i familien om kvelden 14. nisan (mars/april).

Den gammeltestamentlige påskefest har antakelig tatt trekk fra enda eldre fester, knyttet til innhøsting (det usyrede brød) og fedrift (lammet).

Symbolene

Den gule fargen symboliserer at solen har kommet tilbake.

Egget er symbol for livskraft og nytt liv og Jesu oppstandelse. Dekorerte egg bringer lykke og beskytter mot onde ånder.

Haren kommer fra Tyskland og Sveits og stammer fra 1700 tallet. Den er et symbol for fruktbarhet.

Kyllingen er symbol på nytt liv. Det er stort sett bare vi i Norden som bruker påskekyllinger. I det sørlige Europa og USA er det påskeharen og kaniner som brukes.

Lammet var offergave og et symbol på at Gud ofret sin sønn.

Påskeliljen er symbolet på et rent liv og er den tradisjonelle påskeblomsten i Europa og USA. Påskeliljene blomstrer naturlig på denne tiden av året sydover i Europa.

Skjærtorsdag

Skjærtorsdag feires til minne om at Jesus spiste påskemåltidet sammen med disiplene sine. Før de skulle spise, vasket Jesus føttene til disiplene. Peter syntes dette var både overraskende og feil. Det var en oppgave for slaver og tjenere, men Jesus ønsket å vise at slik han den kvelden vasket disiplenes føtter, slik kan han rense verden fra dens synd.

Måltidet Jesus spiste sammen med disiplene, var det jødiske påskemåltidet, en glededsfest til minne om da israelittenes ble fri fra det egyptiske slaveriet. Dette måltidet har et helt bestemt rituale. All maten som er med, skal minne om bestemte hendelser:

- Usyret brød skal vise at forfedrene reiste fra Egypt i stor hast, charoscheth (en blanding av epler, nøtter, dadler og granatepler) er symbol på alt slavearbeidet.

- En bolle med salt vann skal minne om alle tårene folket har felt mens de var i Egypt.

- Hovedretten som er påskelammet, skal minne om at Gud gikk forbi de husene der det var strøket blod på dørkarmen.

Etter at nattverdsmåltidet var slutt, tok Jesus med seg disiplene til Getsemane. Der gikk han for seg selv og ba til Gud mens han kjempet kampen mot dødsangsten. I mellomtiden hadde Judas inngått avtalen om å forråde Jesus.

Skjærtorsdag har fått navnet sitt etter det gammelnorske "skira". Det betyr å rense eller å vaske ren. Man gjorde i gammel tid korsets tegn over alt det man holdt på med denne dagen. Det var viktig å unngå alt arbeid som medførte å stikke. Jesus ble stukket i siden av et spyd og i pannen av tornekronen, så man måtte ikke øke hans lidelser.

Folk trodde også at det var denne dagen Jesu kors ble laget, og nåde den som brukte øks en slik dag. Bare det å tråkke på en trebit som var hugget på skjærtorsdag, var forbundet med fare - man ville bli halt resten av livet. Også rokken skulle man holde seg unna, for det var på skjærtorsdag man spant repet som de bandt Jesus med.

Langfredag

Langfredag er en spesiell dag i kirkeåret. Det er den eneste dagen da den liturgiske fargen svart kan velges.

Det knytter seg mange ulike skikker til langfredagen. Denne dagen pinte og plaget folk seg selv og andre etter beste evne. En av skikkene gikk ut på at både folk og fe skulle faste fra langfredag til påskedag. Til og med små barn som ble ammet, skulle ikke ammes før et stykke ut på dagen.

En annen skikk gikk ut på å rise seg selv og andre med et bjørkeris. En del steder kalles fremdeles dvergbjørk for langfredagsris. Tungt arbeid ble ofte gjennomført denne dagen. Det kunne være å kjøre møkk eller å ha storrengjøring i hus og fjøs.

Palmesøndag

Dette er dagen da Jesus rir inn i Jerusalem på et esel. Han blir hyllet som konge, og menneskemengden brettet ut kappene sine og strødde palmegrener på veien til ære for ham.

Påskeaften

Påskeaften arbeidet man ofte på spreng i kjøkkenet. Det var siste dag i fasten, og man forberedte seg på å gå over på annen kost igjen. Denne dagen ble også kalt "påskesmellkvelden" og "skrallekvelden". Det ble tent opp ild og skutt opp i lufta for å markere farvel til fasten. Men også for å skremme vekk trollkjerringer og andre onde makter som luften var full av.

Man pleide å gjemme unna sopelimen denne dagen for å unngå heksebesøk. Heksene samlet seg nemlig på kirkegårdene for å skrape rust av kirketårnene. De brukte dette til trolldom senere.

1.påskedag

Dette er dagen hele den kristne verden bygger sin tro på, dagen Jesus stod opp fra de døde. Kvinnene som kom til graven påskemorgen for å avslutte stellet av Jesu legeme, ble de første som kunne fortelle om oppstandelsen.

Jesus død og oppstandelse la et helt nytt grunnlag for verden. Uansett om vi tror Jesus er Guds sønn eller ei, startet dette en ny tidsregning. Dette bekrefter at det var noe svært vesentlig som hadde hendt.

Det var vanlig å gå tidlig ut om morgen for å se sola danse i soloppgangen denne dagen. Påskedagen skulle folk ta på seg rene klær. I fastetiden skulle de bruke de samme klærne hele tiden, så de var nok temmelig skitne etter 46 døgns bruk.

Kilde: snl.no, paaske.no

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen