Der gresset er grønnere

De fleste nordmenn bor i tettbygde strøk. Likevel hevder over halvparten at de helst vil bo i landlige omgivelser. Mange har en drøm om det gode liv på landet, sier forsker Marit S Haugen.

Publisert Oppdatert
I en undersøkelse utført av Visendi svarer 26 prosent av de som bor i by at de heller kunne tenke seg å flytte til utkantstrøk, gitt at livssituasjonen tillot det. Av de som bor i utkantstrøk er det 18 prosent som heller kunne tenke seg å bo i by.

- Landlivet oppfattes som mindre stressende med mer plass og mer bolig for pengene. Mange ønsker dessuten å bo nærmere de gode naturopplevelsene. I tillegg er det en vanlig oppfatning at det er bedre for barna å vokse opp på landet, hvor det er tryggere og mer oversiktlige forhold, sier Marit, som er forsker ved Norsk senter for bygdeforskning.

Fjern drøm

I følge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå bor bare 22 prosent av oss utenfor tettbygde strøk, altså steder med under 200 innbyggere. I Visendis undersøkelse oppgir 53 prosent at de ønsker å bo i utkantstrøk.

Forsker i Statistisk sentralbyrå, Lars Østby, er skeptisk til hvorvidt tallene sier noe om at folk faktisk vil flytte.

- Det er veldig uforpliktende å si hvor en ønsker å bo. Det er gjort flere undersøkelser på bostedspreferanser, og de viser at mange kunne tenke seg å flytte på landet. For en del er svaret en slags støtteerklæring til stedet de forlot.

Østby forteller at flyttestrømmen bærer preg av små, men stabile endringer.

- I over 200 år har flyttestrømmen gått i retning av tettbebygde sentrale strøk. Særlig i perioder med gode konjunkturer slik som nå, er innflyttingen til bystrøk stor.

Regjeringa har varslet en ny kurs i distrikts- og regionalpolitikken for å gi folk reelle valg til å bosette seg der de ønsker.

Østby stiller seg tvilende til om slike tiltak kan hindre fraflyttingen fra særlig mange av de stedene som i dag har stor utflytting. For noen steder vil det nytte, men også i framtida vil fraflytting prege mange utkanter i Norge.

- En betydelig andel flytter tilbake til stedet der de er oppvokst etter en periode i by, men andelen er synkende. De fleste som flytter tilbake, er de som allerede bor nær storbyene. Det er flere som flytter tilbake til Hedmark enn til Nordland, forklarer Østby.

Hovedmotivet for at unge flytter hjemmefra, er utdanning og arbeid.

- Etter endt utdanning vil de unge inn på arbeidsmarkedet, noe som også er lettere i sentrale strøk. Til slutt etablerer man seg med en partner. Partneren har sannsynligvis også høyere utdanning, noe som gjør det enda vanskeligere for begge å finne relevant jobb i utkantstrøk, sier Østby, og legger til at de fleste tar veldig fornuftige valg når de avgjør bosted. De slår seg ned der de mener at tilværelsen blir best, alt tatt i betraktning. Da betyr en fjern drøm om å bo på landet lite.

Mange flytter tilbake

- Flyttingen i Norge kan deles i to, sier Dag Juvkam, som er forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning. Instituttet skal til høsten ta fatt på den største flyttemotivundersøkelsen siden 1970-tallet.

- For det første har man kortere flyttinger, som gjøres av hensyn til for eksempel oppvekstforhold for barn, eller fordi prisene på bolig er lavere utenfor sentrum. Så har man lengre flyttinger, som er arbeidsmarkedsrelatert. Flyttestrømmen vil neppe endre seg uten at jobbtilbudene gjør det samme, sier han, og opplyser at over 70 prosent av barna som vokste opp i en storby, bor i den samme storbyen som 35-åringer.

I landet som helhet bor bare rundt halvparten av landets 35-åringer i den samme kommunen de bodde i som 15-åringer. Tallene viser riktignok at mange fremdeles flytter tilbake, selv om antallet er synkende.

- Et trekk de siste ti årene, er at tiden man bor i byen stadig blir lengre, sier Juvkam.

- Ungdomstiden strekkes, og de unges arena er først og fremst storbyene.

Tilhørighetsfølelsen

Uansett om man bor i byen eller på landet, er meningene om hva som er best mange.

"Opplever betydelig mer toleranse, medmennesklighet og varme fra bygda. I byen tenker folk helst på seg selv", skriver en leser i debatten etter Dagbladets oppslag om at kjendiser vil la barna vokse opp på landet.

"Det er pent i bygde-Norge og et utmerket sted å feriere, men personlig ville jeg aldri bo der! Alle muligheter er og blir i Oslo", skriver en annen.

Før en tredje diplomatisk konkluderer: "Det er ikke beliggenheten som er den primære faktor for en lykkelig oppvekst.Det er menneskene rundt deg, gode venner, følelsen av tilhørighet, følelsen av at her hører du hjemme."

FOTO: Silje Eide

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen