Bli hjemme!

Ingenting føles bedre enn å være på reise. Bortsett fra når alt går på tverke, og det du ønsker deg mest av alt er sengen din hjemme..

Publisert Oppdatert
Du har sikkert lest de mest eventyrlige reiseskildringer, ledsaget av bilder som får det du måtte ha av backpacker-blod til å bruse i årene og hjertet til å banke reisefebrilt. Men innbill deg ikke at det er mer enn halve sannheten du leser. Det dreier seg like mye om en sammenrasking av høydepunkter for å tilfredsstille ideen om hvordan et reisebrev skal være, som igjen er skreddersydd for å bevare illusjonene om hvordan det er der ute.

Så senk derfor ditt hode, du lettlurte vaga-bonde. Senk blikket og fest det trygt på neste setning: Det du egentlig vil, hadde du bare visst bedre, er å bli hjemme.

Du blir syk!

Joda, du blir det. Selv om du aldri har vært syk før. Og jo mer eksotisk land du har valgt deg ut, jo sykere blir du sannsynligvis. Enten du tar samtlige forholdsregler når det gjelder vaksiner, hygiene, mat og drikke, eller du ignorerer dem alle som én.

En konsekvens av at alle backpackere til enhver tid er mer eller mindre syke, er at også hverdagspassiaren blir skadelidende. Backpackere snakker både høylytt og med påtagelig interesse om dagens situasjon på avføringsfronten, og dette finner sted mellom mennesker som ikke husker navnet på den de snakker med.

Et uttrykk du raskt vil lære deg er stool test. La oss bare kalle det en rektal analogi til den gode gamle urinprøven. Etter en slik test blir du satt på din ørtende antibiotikakur på like mange måneder, og beistene i magen din er bare glade til, for dette gjør dem bare sterkere. Til gjengjeld må noen bli tilsvarende svakere, og hvem er det, om ikke nettopp deg.

Du får ikke sove!

Tenke seg til, du som hittil i livet ikke har gjort stort annet enn å ligge å dra deg, blir liggende søvnløs natt etter natt. La oss anta at du er dum nok til å legge ut på trekkingtur i Himalaya, eller akkurat har gått til hvile i en fjellandsby i Mellom-Amerika. Tror du det er mange elektriske ovner der oppe? Og tror du lakenposen du valgte fremfor soveposen for å spare plass, vil gjøre susen i natt? Nei og atter nei. Du vil fryse så du rister og du vil slett ikke få sove. Derimot vil du raskt bli syk igjen.

Som regel vil imidlertid problemet være at det er for varmt. Tropenetter, sukker vi, og tenker lengselsfullt tilbake til sommeren som var. Vel, at en eller annen skøyer har definert tropenetter som netter der gradestokken såvidt overstiger tyve grader, har gitt oss en litt skrudd oppfatning av hva en tropenatt er. Det er nå du oppdager at en vifte eller tre ikke er nok til å holde et norskt hode kaldt. Du åpner det som er av vinduer, men ender likevel opp med å gå i skytteltrafikk mellom dusjen og sengen, fordi du nesten lykkes i å få noen minutters søvn før viften har blåst bort vannet fra kroppen din. Før du igjen våkner av heten og går i dusjen for ørtende gang. Det er da du trekker på deg jeans og genser, legger deg foran vifta - og sovner. Når du våkner har du begått det praktstykke å forkjøle deg i 43 varmegrader.

De hjemme blir sure!

Du får klager hjemmefra fordi du ikke ringer ofte nok, og ikke kommer postkortene dine frem heller, fordi luringen på postkontoret fant det opportunt å selge frimerkene dine noen ganger til. Når så den etterlengtede dagen opprinner hvor du skal se dine kjente og kjære igjen, møter du en avvisende isfront som svar på manglende tiltale mens du var på tur. Skuffet, bitter og venneløs beslutter du å reise ut igjen. Det er en ond sirkel.

Du får ikke være i fred!

Som turist vil folk selge deg alt mellom himmel og jord, og de venter ikke akkurat på at du skal komme til dem. Du kan trygt gå ut fra at folk som presenterer deg som din venn vil være vanskelige å riste av seg, og de vil gjøre krav på å være din guide, kelner, sjåføre, dopdealer, hotellvert, lege, spåmann og generell fikser.

Skulle du være jente på tur, for eksempel i India, er det ingen grenser for hvor mye uønsket oppmerksomhet du vil tiltrekke deg. I mange land trenger du som kvinne paradoksalt nok en mann for å holde mennene på avstand. Og da er du på sett og vis like langt.

Du blir snytt og korrupt!

Folk har av en eller annen grunn aldri vekslepenger. Ta en taxi, kjøp en is, lei en kajakk - folk har altså ikke vekslepenger. Enden på visa er til forveksling lik fra situasjon til situasjon; det problemet du trodde ikke var ditt, blir som regel det likevel. Det blir å betrakte som et lite tips, for å gi deg et lite tips. I tillegg vil du oppdage at det blir fristende bekvemt å ty til smøring for å få raskere løsninger på tilsynelatende enkle situasjoner, som for eksempel å få kjøpt seg en togbillett. Derfra er ikke veien lang til å bruke dette middelet for å komme deg fremst i alle livets køer, og du har i farten tatt skade på din sjel. Og når først det er skjedd, henfaller mange til lasten som kommer minst annenhver vagabond til del: Å svindle forsikringsselskapet for å finansiere neste tur. Er det først nå det slår deg hvorfor reiseforsikringer er så dyre?

Du blir som alle andre!

Du tror sikkert at du skal oppleve "det autentiske" ved landet, folket og kulturen du besøker. Du tror du skal lære fremmede språk. Disse illusjonene blir du fort kvitt. I virkeligheten ender du opp med å drikke øl og snakke engelsk med andre loffere. Kontakten med landets egen befolkning begrenser seg for de aller fleste til til økonomiske transaksjoner av ulike slag. Litt høflig pludder og noen klisjeer om ditt eget land. De få lokale du blir kjent med er gjerne de som er mest "vestlige" og best i engelsk. Mange backpackere har et besynderlig selvbilde, og er gjerne hellig overbeviste om at de faktisk ikke er turister. I virkeligheten er den største forskjellen at ryggsekkturistene blir lengre i landet og legger igjen mindre penger.

Videre er det en kjensgjerning at de fleste backpackere ikke foretar seg stort uten å ha konsultert med reisebibelen Lonely Planet. Dermed ender alle opp med å følge identiske reiseruter, og resultatet er at horder av "alternative" reisende opplever akkurat det samme, og naturligvis bare en brøkdel av hva landet de tror de har vært i, har å by på. Det gir seg dessuten selv at etter rosende omtale i reisebibelen er disse stedene verken utpreget idylliske, autentiske eller urørte lenger heller.

Hjemtur er nedtur!

Så bærer det en dag hjem igjen, og på tross av at du har lengtet tilbake så godt som hele turen, er paradokset et faktum: Det er en nedtur å komme hjem igjen. For hjemme har ingen verdens ting skjedd, folk har knapt fått med seg at du har vært borte, og det virker ikke som de har savnet deg noe særlig heller. Folk spør av høflighet om hvor du har vært og hva du har opplevd, og du svarer etter fattig evne. Når du har vært igjennom denne prosedyren et tilstrekkelig antall ganger, merker du at du er i ferd med å bli en maskin, en ferdsskriver, så å si, og at du faktisk har blitt dørgende lei av minnene fra din egen tur. Den store verden er finurlig sånn. Det er nok best å holde seg lengst mulig borte fra den.

i_222851
Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning