Årets favoritter – og CD-gaver

Musikere og musikkeksperter gir deg sine opp og nedturer fra musikkåret 2006 – og forteller deg hvilken plate de helst gir bort til jul.

Publisert Oppdatert
Så var det den tiden på året igjen. Tiden når man skal gjøre opp status for året som er i ferd med å gå over i historien. Listetiden. Oppsummeringstiden. Og "hva pokker skal jeg gi folk i julegave"-tiden.

Vi slo fluene i smekk, og spurte profilerte folk i musikkbransjen om følgende:

1. Hvilken artist/plate likte du best i år?

2. Hvilken artist/plate skuffet deg mest?

3. Hvilken plate gir du aller helst bort i julegave?




Anne Gunn Halvorsen, redaktør i Spirit
1. Arctic Monkeys' debut var en tvers gjennom solid utgivelse og fjernet all tvil om at britisk rock har redusert seg til å kun dreie seg om hyping, slips og Oasis-nostalgi. Deilig.

2. Bertine Zetlitz har kjørt seg fast i et konformt og pisskjedelig mønster, hun må kvitte seg med Fred Ball som produsent, få ut ungen og gutse mye mer om hun skal fortsette å ha artistlivets rett.

3. Raymond og Maria sin nye plate. Smart og umiddelbar pop, perfekt gave til alle de som egentlig ikke bryr seg så veldig mye om musikk. Denne elsker de uansett!

DJ Big Paulie aka Pål Handing, musikksjef på Stress.no

1. Clipse - "Hell Hath No Fury". Clipse har perfeksjonert sitt uttrykk og samtidig nektet å inngå kompromisser. Resultatet er et av de sterkeste hiphop-albumene på denne siden av årtusenskiftet.

2. Pharrell - "In My Mind". Vi visste jo at rappingen var midt på treet, men at en så talentfull produsent og låtskriver skulle bomme så totalt med sin solodebut, var mildt sagt forbausende.

3. Har mest lyst å gi Clipse i julegave, men det blir nok litt smalt for folk flest. Jay-Z har blitt allemannseie nå, og "Kingdom Come"-albumet hans er lett å like, så jeg satser heller på det.

Per Sundnes, musikkekspert på NRKs Store Studio og påtroppende Grand Prix-kommentator

1. Elvira Nikolaisen levde opp til hypen og jeg lytter fremdeles til albumet hennes med stor glede. Fenomenal utstråling og fine låter.

2. Jeg så Madonna live og måtte gå. Vi trenger ikke frelses eller få verdensfred på en stadionkonsert.

3. "Through the Windowpane" med Guilemots, et "hemmelig" band som opptrer i beste engelske poptradisjon.

Asbjørn Slettemark, programleder i Pyro og redaktør i FaroJournalen

1. Iron Maiden - "A Matter Of Life And Death". Til tross for råsterke album fra blant andre Mastodon, My Chemical Romance og Lamb Of God, står veteranene Iron Maiden igjen med årets vinner. Bandets fantastiske konsert i Vestlandshallen i Bergen forseglet legendestatusen.

2. Jay-Z - "Kingdom Come". Noen fine låter, men også masse familievennlig og politisk korrekt dritt fra en av tidenes beste rappere. Jay leverer noen fine vers, men fyller platen med intetsigende pjatt, tam Bush-kritikk og bonding med Chris Martin.

3. Clipse - "Hell Hath No Fury". Fikk akkurat inn denne nå, og det låter umiddelbart som årets beste rapalbum. Minimalistiske beats ligger under tekster om maksimalistisk kokaindistribusjon; nihilistisk, skummelt og veldig underholdende.

Marit Karlsen, driver Trust Me Records

1. Sett helt bort ifra at hun er gitt ut på mitt enkvinnes-foretak Trust Me, liker jeg best Rockettothesky. Fordi hele artisten har pop-brodd. Vår Joanna Newsom, vår Joni Mitchell, men aller mest vår mest originale solodebutant innen melodi og tekst i år.

2. Hilde Louise Asbjørnsens norske versjon av Monica Zetterlund. Modig, men bokstavelig talt skivebom. Jeg skjønner ikke poenget med å gjøre en blek kopi av den avdøde svenske jazz-sangersken.

3. "Losing Stones, Collecting Bones" med norske In The Country. Den har jeg ikke gitt ut selv. Dessverre.

Sven Ove Bakke, musikkjournalist i Dagbladet

1. "Rather Ripped" med Sonic Youth var en overraskende rendyrket popplate til å komme fra den gjengen - herlig. 120 Days, The Whitest Boy Alive, Maria Solheim og Rockettothesky topper for øvrig et fint norsk år.

2.Jeg har hatt pappapermisjon hele året, så jeg har sluppet å forholde meg til altfor mye dårlig musikk. Men Josh Rouses "Subtitulo" var en litt for stor nedtur etter at han laget fjorårets beste plate, "Nashville".

3. Den trippel-CD-en med Gram Parsons to album pluss en ekstra CD med bonusspor, er en flott gave. Det er også samleplata "Drunk In A Ditch", kurert av Thomas Felberg.

Ellinor Aurora Aasgaard og Julie Ilona Balas fra Fitts For Fight

1. Rockettothesky - "To Sing You Appletrees" Originalt og fint, en rakett fra himmelen. Dessuten er hun søtest i Norge.

2. Yeah Yeah Yeahs - "Show Your Bones". Hadde håpet på noe mer elektronisk og nyskapende, men de kjørte gitarlinja, gitt.

3. "Fitts For Fight Chipmas". Vel, chipcovere av gode og gamle julesanger. Den perfekte julegave!

Egon Holstad, legendarisk musikkskribent i Nordlys

1. Isobel Campbell & Mark Lanegan med "Ballad of the broken Seas". Mark Lanegan skriver fantastiske låter og har en stemme som får Johnny Cash, Leonard Cohen og Sivert Høyem til å høres ut som kastrerte 10-åringer med elendig selvtillit. I tospann med skotske Isobel Campbell har han smurt sammen en fremtidig klassiker som alle burde tvinges til å høre på.

2. Ifølge Rune Nilson skal man bare uttale seg i positive ordelag om musikk. Hvis ikke er man en kynisk mobber, og det vil jeg jo ikke være. Men hvis dere ikke sladrer til Nilson eller Ringo, vil jeg si at du ikke bør kjøpe tulleskiva med remiksede og nyproduserte Beatles-låter.

3. Det finnes ikke en bedre julegave å gi enn 4cd-boksen "Texas Trubadour" av det avdøde overmennesket Townes van Zandt. Her får du alt han gjorde i årene 1968 til 1978, hans beste og mest kreative periode.

Christer Falck, musikkbransjefant

1. Thom Yorke - "The Eraser" har truffet best i år. Åpningssporet er det vakreste jeg har hørt på mange år.

2. Jeg hadde gledet meg til Stephin Merrits soloalbum "Showtunes" etter å ha elsket det han gjorde med Magnetic Fields. Det ble rett og slett for mye sirkusmusikk, trass i gode anmeldelser.

3. Jeg tipper at jeg kommer til å kjøpe ti eksemplarer av Susanna & The Magical Orchestra - "Melody Mountain" til mine sarte venner, samt Friko med "Journey To Mandoola" til de mer eksperimentelle vennene mine.

Bernt Erik Pedersen, musikkjournalist i Dagsavisen

1. The Guillemots - "Through The Windowpane". Det beste med popmusikken er at det hvert år kommer noen du aldri har hørt om og blåser deg overende. I år var det britiske The Guillemots som debuterte med ufattelig storslagen, uendelig romantisk orkesterpop. En god representant for Den Nye Inderligheten.

2. Thom Yorkes "The Insider" er noe av det slappeste jeg har hørt fra en så etablert artist. Ingen låter, bare lalling over kjipe beats. Og så var det skuffende at Pete Doherty avlyste to ganger i Oslo

3. Hanne Hukkelberg - "Rykestrasse 68". Hukkelberg tar et stort steg videre fra debuten med en utfordrende, vakker og annerledes plate inspirert av et opphold i Berlin. Hennes versjon av Pixies' "Break My Body" fortjener tittelen årets beste coverlåt.

Thomas Talseth, musikkjournalist i VG

1. 120 Days - "120 Days". Det mest betagende og selvsikre norske albumet siden Röyksopps "Melody AM". I likhet med sistnevnte er albumet fantastisk på et vis som er forbeholdt debutplater; det er en jomfruelig og samtidig uredd friskhet tilstede her.

2. Sondre Lerche - "The Duper Sessions". Tidligere ungt norsk talent i et hårreisende prematurt forsøk på å lage jazzformet pop slik mange av hans mye eldre forbilder har gjort med hell. Han skylder oss fem strake popklassikere etter denne.

3. Lindsey Buckingham - "Under The Skin". Fordi alle som hører den, ender opp med å elske den. Problemet er at så få kjenner til Lindsey Buckingham, til tross for at han er mesterhjernen i et av tidenes største rockband; Fleetwood Mac.

Samsaya, artist

1. Den artisten og platen som har gjort best inntrykk på meg i år er artisten Ayo med albumet "Joyful". Jeg møtte Ayo i New York, og falt for hennes helt unike bakgrunn og sound. Sjekk henne ut!

2.Jeg kan faktisk ikke huske å ha blitt skuffet over en plate eller artist i år.

3. Julegaven i år kan lett bli Snoop sitt nye album, "Tha Blue Carpet Treatment" .

Kleen, artist

1. TI - "King". Syns ikke det toppet hverken "Urban Legend" eller "Trap Muzik" (to av hans tidligere album), men er veldig glad i TI, og han leverte denne gangen også.

2. Camron - "Killa Season". Cam er hot, men seriøst: Denne skiva er døv. "Come home with me" er en av tidenes beste skiver noensinne, så jeg hadde håpet på noe mer.

3. Det vet du, hehe. "The Aviator" har jeg allerede betalt for, så det blir nok Kleen på hele familien.

i_235153

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen