Språkeksperter ut mot kohort-bruk

Ut mot bruken av ordet kohort: – Snobbete og tåpelig!

Hva sa du, sa du? Ordet kohort, som nå blir brukt om gruppeinndeling av barn i barnehager og skoler, får språkekspertene til å heve på øyenbrynet: – Dårlig norsk, sier Per Egil Hegge.

KRITISK: Språk-guru Per Egil Hegge slakter bruken av ordet kohort i informasjonen om gruppeinndeling ved skoler og barnehager.
KRITISK: Språk-guru Per Egil Hegge slakter bruken av ordet kohort i informasjonen om gruppeinndeling ved skoler og barnehager. Foto: ordbok.no / privat
Sist oppdatert

«Vedlagt ligger oversikten over kohortene klasse 1 A er delt inn i».

Slik startet e-posten jeg mottok fra skolen til mine barn forrige uke.

Kohort? Hva i all verden er det, var min første tanke.

Ordet fikk det til å høres ut som Bekkelaget skole nå var forvandlet til en arbeidsleir, der mine barn sine arbeidslag gikk under navnet kohort.

Som journalist anser jeg meg selv for å ha et ordrikt og godt språk, men ordet kohort var nytt for meg.

Neste stopp: Google!

«Kohort var i Romerriket en militæravdeling som var del av en legion.»

«Kohort er i medisinsk forskning og samfunnsforskning en gruppe personer med bestemte felles egenskaper, ofte at de er i samme aldersklasse.»

Jeg er ikke den eneste som har reagert på bruken av ordet Kohort. Søket på ordet Kohort har gått til værs den siste uken, og Twitter flommer over av folk som raser over det de mener er idiotisk og fremmedgjørende språkbruk.

Les også: Korona gir sure kjærringer den perfekte unnskyldning til å være bitch.

Snobbete

– Når folk bruke slike ord, er det en form for snobberi. De vil gjerne vise at de kan vanskelige ord, sier Aftenposten-journalist og språkekspert Per Egil Hegge.

– Kohort er et tåpelig ord å bruke i en slik sammenheng. Skal du skrive en doktoravhandling om organisasjonsprinsipper i romertiden, så er det formålstjenlig å bruke, men det er ikke praktisk anvendelig om du skal redegjøre for forhold i barnehagen på Stovner, eller Frogner, for den saks skyld.

Per Egil Hegge er for mange best kjent som språkspaltist i Aftenposten, men til og med en språkmektig mann som han synes denne ordbruken er unødvendig.

– Dette er en levning fra det gamle kansellispråket, og hensikten med kansellispråket var å markere avstanden mellom fagfolkene og dem som de mente «ikke forsto », og var dumme.

– Stol på oss, vi kan dette. Du forstår det ikke, var budskapet de ønsket å formidle. Det er gammeldags og hierarkisk. Man plasserer seg selv noen trinn over vanlige mennesker.

– Ordet betyr rett og slett gruppe. Hvorfor kan de ikke bare kalle det det? Spør Hegge.

Dårlig norsk

Ikke bare syns han ordbruken er unødvendig. Han mener det rett og slett er dårlig norsk.

– Det er faktisk veldig dårlig språk å skrive på en måte som gjør at folk ikke forstår. Det de oppnår, er å få folk til å føle seg dumme. I gamle dager var det hensikten. Men du skal henvende deg til folk på en slik måte at de skjønner det.

Selv ville han ha brukt ordet gruppe eller elevgruppe om inndelingen av småbarna.

– Mitt valgspråk er at det er ikke noe mangel ved en tekst at den er forståelig. Det er noe fagfolk absolutt bør lære seg.

TÅPELIG: Journalist og språkekspert Per Egil Hegge mener bruken av ordet kohort er et eksempel på dårlig språk.
TÅPELIG: Journalist og språkekspert Per Egil Hegge mener bruken av ordet kohort er et eksempel på dårlig språk. Foto: Privat

– Skriv brev til rektor

Til slutt anbefaler han meg å skrive et brev til barnas skole.

– Skriv til rektor. Si at du ikke liker å få henvendelser du ikke forstår.

Hegge forteller om aksjonen klarspråk, som ble startet for over ti år siden.

– Klarspråk ble startet av en statsråd som het Heidi Grande Røys. Hun var barnehagelærer. De som jobber i barnehage, vet at når de snakker til barn, så skal barna forstå hva de sier. Det er det viktigste i kommunikasjon.

Det er ingen grunn til å la være å bruke forståelige ord.

– Det å uttrykke seg på klarspråk er på alle måter rosverdig og formålstjenlig.

– Hvis du er somalier eller bosnier og har litt svakere norskkunnskaper enn gjennomsnittet, kan dette gjøre ting veldig vanskelig, legger han til.

Les også: Skal jeg dø, mamma?

Bemerkelsesverdig

Helene Uri er språkviter, professor og forfatter. Hun syns bruken av kohort-ordet er bemerkelsesverdig.

– Jeg syns det samme som de fleste foreldrene syns. Dette er unødvendig bruk av et ord som er ukjent for de aller fleste. Det er også pussig i en tid hvor det har vært så mye snakk om at informasjonen som kommer ut skal være forståelig for alle. Mange har jo aldri hørt dette ordet før, sier Uri.

Helene Uri. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Helene Uri. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– For meg var dette en fagterm jeg bare hadde lest, men aldri har tatt i min munn, og jeg forstår ikke hva dette betyr som ikke ordet gruppe dekker allerede.

Hun syns samtidig at bruken av ordet kohort er litt festlig.

– Det er et morsomt eksempel om hvordan moteord sprer seg. Som en slags epidemi er dette ordet nå i alles munn, ler hun.

Uri tror at det at man bruker nettopp ordet kohort i denne sammenhengen, enkelt kan spores tilbake til en «skyldig».

– Her går det nesten an å finne frem til gjerningspersonen. De vet nok hvem som brukte det først hvis de leter litt i arkivet. Det er mote i språket akkurat som i andre ting. Jeg tipper en person som har bakgrunn fra samfunnsfag som syns dette er et litt kult begrep, også vips så syns andre det var litt stilig, og begynte å bruke det de også.

Men selv om hun syns det er litt morsomt at ordet brukes, understreker hun at det er dumt å formulere seg på en måte som gjør at folk ikke forstår hva man snakker om.

– Det er viktig at informasjonen når ut til alle, da er det rart at man velger et ord som er så ukjent.

Smittevernhensyn

Utdanningsdirektoratet understreker at det ikke er nødvendig å bruke ordet kohort i informasjonen til foreldre og barn, men opp til barnehagene og skolene selv om de ønsker å bruke ordet.

– Begrepet kohort ble valgt av Folkehelseinstituttet i kommunikasjonen mellom barnehager og skoler, for å ha et begrep som er reservert for strenge gruppeinndelinger av smittevernhensyn, opplyser direktoratet til Klikk.no.

Selv Udir vil ikke at folk skal bruke ordet.

– Det er et fagord som skal brukes innad i barnehage og skole, og som vi ikke anbefaler å bruke ut.

Denne saken ble første gang publisert 28/04 2020, og sist oppdatert 29/04 2020.

Les også