«Den moderne og globale levemåten gjør oss uendelig sårbare»

Anne Spurkland (60) er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og forsker innenfor autoimmune sykdommer og molekylær immunologi. Hun skapte overskrifter tidligere i går med teksten «- Jeg vil ikke ha COVID-19» på Harvest Magazine.

I denne kommentaren oppsummerer hun det merkelige året 2020 med sitt personlige perspektiv, og ber om at den raskt eskalerende konflikten i landet som ligger hennes hjerte så nært, Etiopia, skal få en fredelig løsning:

I fjor høst var vår utvidete familie på rundtur i Etiopia. Nå følger vi skrekkslagne med på nyhetene fra Etiopia fra hjemmekontoret, om konflikten mellom regionale myndigheter i nord og sentralmyndighetene.

Reisen til Etiopia var viktig for oss på mange måter. Etter regntiden er landet på sitt flotteste tidlig på høsten. Vi var lykkelige over å gjennomføre turen på en tid der Etiopia er grønt og frodig. En av årets store fester, Meskel eller korsfesten, feires i slutten av september med bål og gule korsblomster. Landskapet er dekket av de gule blomstene i en slik grad at fjellsidene er mer gule enn grønne.

Nå sendes det raketter mot flyplassene i Gonder og Bahir Dar, velkjente steder for oss og mange andre turister til landet. Byen Axum er en av Etiopias viktigste turistdestinasjoner og er fortsatt under kontroll av de lokale myndighetene i Tigray-regionen, men mens jeg skriver dette, er regjeringsstyrker på vei for å kjempe om kontrollen over byen.

Mitt andre fedreland

Etiopia er vårt andre «fedreland». Våre to barn er født der. Landet er så viktig for meg at jeg har lært meg en del av det offisielle språket amharisk. Jeg har venner og kolleger der. En av mine studenter er fra Etiopia og er nå tilbake i Addis Abeba for å fortsette å forske på immunforsvar mot tuberkulose ved Armauer Hansens forskningsinstitutt.

De siste 25 årene har vi tatt med venner og reist på kryss og tvers i dette fantastiske fjellandet på Afrikas Horn. I fjor leide vi en minibuss og kjørte sørover fra Axum for å gå på fottur i nasjonalparken i Simien-fjellene. I to dager vandret og red vi med guide, to vaktmenn og seks muldyrførere langs den massive nordvendte høyfjellsskrenten i dette området. Vi strevde oss opp de siste meterne til utkikkspunktet på 4100 meter, mens vi hev etter pusten på grunn av mangelen på oksygen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Les også: – Vi er nødt til å være her. Ellers bryter et dødelig kaos ut

I høst har pandemien på nytt tvunget oss inn på hjemmekontoret. De siste månedene har mennesker verden over slitt med oksygenmangel på havnivå, på grunn av covid-19. Mange har dødd av sykdommen, som dreper blant annet ved å strupe oksygentilførselen fra lungene til resten av kroppen.

Forferdelige nyheter

De forferdelige nyhetene fra Etiopia trenger seg inn mellom oppslagene om nye smitteutbrudd og nye restriksjoner i Norge. Da det planlagte parlamentsvalget i august ble utsatt til neste år på grunn av pandemien, arrangerte de regionale myndighetene likevel valg i Tigray regionen i september. Nå flykter tusenvis av mennesker hver dag fra Tigray til Sudan. Flyktningene forteller om drap på sivile. Jeg tenker på alle menneskene vi traff på turen, som nå trues på livet, ikke først og fremst på grunn av koronaviruset, men på grunn av politisk konflikt og årelange uenigheter langs etniske skillelinjer og som nå har blusset opp igjen.

Les også: Bryllup ble koronamareritt

Pandemien har vist oss hvor utrolig sårbare vi er, når vi står overfor en ny og ukjent smittsom sykdom. Den moderne og globale levemåten, som gjør at jeg kan reise verden rundt, og også tenke på Etiopia som mitt andre fedreland, gjør oss også uendelig sårbare.

Over hele verden har mennesker som lever av turisme opplevd at livsgrunnlaget deres har forsvunnet som følge av pandemien. I Etiopia står de nå i tillegg på randen av en borgerkrig, som kan få regionale ringvirkninger.