Eksperter: Ingrid Alexandra bør bli i Norge
Kong Haralds død har forandret livssituasjonen til kronprinsesse Ingrid Alexandra. Kongehuseksperter mener hun nå må legge opp utdannelsen sin slik at hun kan avlaste pappa, kong Haakon.
Da VG intervjuet daværende prinsesse Ingrid Alexandra (22) i forbindelse med hennes 18-årsdag, ble hun spurt om hun hadde sett for seg situasjonen når hun en dag ble kronprinsesse og blant annet kunne være kongens stedfortreder og lede statsråd. Da svarte hun at hun ikke hadde tenkt så mye på det.
– Jeg håper det ikke skjer før jeg er ferdig med studieløpet, sa hun.
Video: Helene Spilling Ødegaard : - Vi driver ikke med sånt
Nå har kronprinsessen for andre gang på under et halvt år blitt tvunget til å revurdere sine planer. Hun må i løpet av kort tid velge om hun skal fortsette sine påbegynte studier ved universitetet i Sydney vinteren 2027, eller utdanne seg i Norge eller et sted som ligger nærmere hjemlandet.
Bør vrake Australia
Både Nettavisens kongehusekspert Tove Taalesen (54) og historiker og kongebok-forfatter Trond Norén Isaksen (45) mener kronprinsesse Ingrid Alexandra ikke bør returnere til Australia.
– Vi har ikke hørt noe annet enn at hun etter planen skal tilbake til Australia til vinteren, men det er vanskelig å se hvordan det skal la seg gjøre. Nylig endret jo Slottet policy og åpnet for at både hun og prins Sverre Magnus kan utføre noen offisielle oppdrag når det passer med studiene, men det blir selvfølgelig vanskelig om hun skal være i Australia, sier Trond Norén Isaksen.
I og med at dronning Mette-Marit er i rekonvalesens og dermed sykmeldt til neste sommer, er kronprinsessen også fungerende førstedame.
– Og hvis begge barna er utenlands og dronningen sykmeldt, har ikke kongen noen andre enn dronning Sonja, som er 89, til å hjelpe ham med oppgavene. Det ville nok vært enklere for kongehuset om hun søkte seg til et europeisk universitet, sier kongebok-forfatteren.
Kong Haralds ønske
Kongehusekspert i Nettavisen og tidligere lakei på Det kongelige slott, Tove Taalesen, mener Ingrid Alexandra bør fortsette å studere ved Universitetet i Oslo.
– Kronprinsessen bør bli i Norge. I dronning Mette-Marits sykdomsfravær trenger kong Haakon noen som kan avlaste ham, sier Tove Taalesen til Her og Nå.
Men hun mener absolutt at kronprinsessen bør fortsette utdannelsen.
– Kong Harald var jo veldig opptatt av at den gang prinsesse Ingrid Alexandra skulle få lov til å være student og fullføre utdannelsen sin. Det handler om å legge et grunnlag for de arbeidsoppgavene hun i fremtiden skal ha, sier hun.
En sentral brikke
Taalesen påpeker også at hun vil ha mulighet til å delta på de offentlige, konstitusjonelle pliktene hvis hun studerer i Oslo.
– Det er en helt annen rolle hun har nå. Hun er nestemann i arverekken. Hun er en kronprinsesse med konstitusjonelle plikter. Det vil si at hun kan være regent når kong Haakon er ute av landet eller er syk. Det er et stort skritt fra å være prinsesse, sier Tove Taalesen.
Etter hva Her og Nå erfarer, holdes i disse dager en rekke møter på Det kongelige slott om kongehusets program fremover. Alle planlagte, offisielle representasjonsoppdrag i inn- og utland ble avlyst med en gang monarken døde. Nå skal kalenderen fylles opp på ny.
Kong Haakon, dronning Mette-Marit, kronprinsesse Ingrid Alexandra og dronning Sonja må, sammen med ledelsen ved Det kongelige hoff, finne hvilke oppdrag som skal prioriteres i de månedene som er igjen av 2026 og i 2027.
I den diskusjonen er kronprinsesse Ingrid Alexandra, eller Ingrid som hun kalles til daglig, svært sentral. Hennes utdannelse vil påvirke hvor synlig kongehuset blir det nærmeste året.
Viktig avgjørelse
Velger Ingrid Alexandra å reise tilbake til Australia etter nyttår, vil det bety at kongehuset må si nei til flere reiser både i Norge og utlandet. Med bosted i Sydney sier det seg selv at det er umulig å representere kongehuset annet enn i universitetets ferier. Prins Sverre Magnus studerer også i utlandet; han bor nå i Lisboa i Portugal.
Med tanke på at dronning Mette-Marit ikke kan regne med å være tilbake for fullt etter lungetransplantasjonen før neste sommer, og den høye alderen til dronning Sonja, betyr det i praksis at kong Haakon vil måtte løse de fleste oppgavene alene.
Hva kronprinsessen, sikkert i samarbeid med mor, far og bestemor, bestemmer seg for, blir dermed svært viktig.
– Planen er fortsatt at kronprinsessen skal fortsette sine studier i Australia, men avgjørelsen er ikke hugget i stein. Selv om kong Harald har vært mye plaget av sykdom de siste årene og man har vært forberedt på at han en dag ville gå bort, er det et stort og omfattende arbeid som må gjennomføres ved hoffet når en konge dør. Også ting som man ikke nødvendigvis er hundre prosent forberedt på, sier en kilde ved kongehuset til Her og Nå.
I pappas fotspor
Uansett hva som blir utfallet av møtene på Slottet, er det ingen tvil om at kronprinsessen kommer til å prioritere studiene i årene fremover. Kong Haakon og dronning Mette-Marit har ved flere anledninger fortalt at datteren skal få tid til å utdanne seg før hun for alvor tar fatt på sine kongelige plikter. Slik også hennes far, kong Haakon, fikk muligheten til.
Han har utdannelse både fra universitetet og Forsvaret. Han har en bachelorgrad i statsvitenskap fra University of California, Berkeley og en mastergrad i utviklingsstudier fra London School of Economics and Political Science, med fordypning innen internasjonal handel og Afrika.
Høsten 1999 var han praktikant ved Norges delegasjon til FN i New York, hvor han blant annet fulgte arbeidet i Generalforsamlingens tredje komité. I 2001 fulgte kronprinsen Utenriksdepartementets aspirantkurs.
Bred utdannelse
Også bestefar kong Harald og oldefar kong Olav sørget for å få seg en bred utdannelse før de ble kongelige på heltid.
Kong Harald gikk på Kavaleriets befalsskole i 1956 og fortsatte på Krigsskolen, der han tok eksamen i 1959. Da plikttjenesten var avlagt, reiste daværende kronprins Harald til Oxford, der han studerte statsvitenskap, økonomi og historie ved Balliol College fra 1960 til 1962.
Kong Olav ble løytnant i Hæren og tjenestegjorde blant annet på rekruttskolen på Elvegårdsmoen. Han tjenestegjorde også i Marinen og ble i 1931 kaptein i Hæren og Marinen. I 1936 ble han oberst i Hæren og kommandør i Marinen, og i 1939 general i Hæren og admiral i Marinen.
Kong Olav fortsatte med studier i økonomi og juss ved Universitetet i Oxford (Balliol College) i 1924 og avsluttet studiene der i 1926.
I sin tale til Ingrid Alexandra under feiringen av hennes myndighetsdag, var kong Harald innom viktigheten av utdanning:
– Siden den oppgaven du har fått skal vare livet ut, er det viktig at du tar deg god tid til skolegang og utdannelse.
Fem kronprinsesser
Da Ingrid Alexandra ble ny kronprinsesse i Norge, fikk hun samtidig tre jevnaldrende kolleger. Kronprinsesse Catharina-Amalia av Nederland (22), kronprinsesse Leonor (20) av Spania og kronprinsesse Elisabeth (24) av Belgia er også alle tre tronarvinger.
De representerer nå sine kongehus ved enkelte anledninger, men prioriterer foreløpig utdannelse for å være godt forberedt på det livet som venter dem.
I tillegg kommer veteranen kronprinsesse Victoria (49), som har vært tronarving siden 1. januar 1980.
Selv om Victoria har vært kronprinsesse siden hun var to år gammel, fikk hun også en myk overgang til kongelige plikter. Hun studerte fransk og historie ved Université Catholique de l'Ouest i Angers og historie og statsvitenskap ved Yale Universitet i USA.
Victoria tok også en bachelorgrad i freds- og konfliktfag ved Uppsala universitet i 2009, og i mai 2025 fullførte hun sin offisersutdanning og fikk grad som fenrik i Försvarsmakten i Sverige.
I Sverige er også prinsesse Estelle (14) nummer to i arverekken. Det betyr at Europa med tiden kan få fem regjerende dronninger samtidig. Det blir i så fall historisk.
