Se intervju med Daniel Radcliffe

Regissørene er så flinke. Selv om kampen starter, betyr det ikke at resten av filmen stopper, fordi alle de andre karakterene, alle forholdene og historiene fortsetter i kampen. Det er så flott, for da er det liksom ikke bare en kampscene, fordi alle de andre tingene en kjenner fra Harry Potter-filmen, slik som humoren, romantikken osv er blandet inn i resten. Ikke det at Harry opplever så mye romantikk i denne filmen. Men han får et kyss midt i kampen. Det var litt sånn...»Vi kan dø hvert minutt nå Gulla, vi burde kysse.» Så alle historiene fortsetter innad i kampen.

De vet alle sammen at grunnen til at de er her, grunnen til at de er på denne reisen, er mye større en noen av dem, og til og med større enn alle tre (Harry, Ron og Hermine), og større enn alle vennene og familiene deres. Det er større enn alt dette. De er tre 17-åringer, men de har innsett at dette betyr mer enn deres individuelle liv, og det er en imponerende og rørende.

Voldemort er veldig rolig og kontrollert i begynnelsen av filmen selv om han er ond, mot slutten av andre del, er han helt i villede og desperat. Når Harry begynner å ødelegge deler av sjelen hans, begynner han å miste kontrollen og bli gal. Det var rart å se ham som alltid har vært så sterk og skummel, bli så liten, full av risper og sår, bli så liten. Det blir det nok rart for folk å se.

Da jeg var yngre var det litt flaut å skulle «kjempe» mot en skuespiller som var så erfaren, og det tvang meg til å jobbe hardt å høyne min egen standard. Jeg har alltid syntes han har vært en fantastisk skuespiller. Måten han tenker på scener, skriver de ned, måten han tenker på bestemte hendelser, det er veldig inspirerende. Han har gjort øvelsene fantastiske.

Jeg vil ikke oppsummere filmene ennå. Det er litt for tidlig, da jeg fortsatt spiller inn den siste. Det er lettere å tenke gjennom hva noe har gjort med det eller for deg når du er helt ferdig med det. En dag vil jeg se tilbake på det å vite ting.... Jeg vet alt noen ting om det, for jeg vet at jeg har hatt en super tid, at jeg vil savne det, og savne vennene mine. Jeg vet at jeg ikke ennå kan sammenligne med en verden da dette ikke er en del av livet mitt. Det kommer til å bli rart. Virkelig veldig rart. Uansett hvilken del at en av filmene jeg ser, vil jeg knytte det til noe. En plass, en person osv. Hver dag henger sammen.

Denne saken ble første gang publisert 23/07 2011, og sist oppdatert 02/05 2017.