Daniel Branca

Branca var i barndommen svært opptatt av malerkunst, og han begynte på en kunstskole for å bli profesjonell maler. Men han likte altså tegneserier, og alt 14 år gammel tegnet han for et barnemagasin som het Satyricon. I 1969 - 1970 jobbet Branca med tegnefilm, særlig i TV-reklame. 

I 1976 bestemte Branca seg for å emigrere. Han flyttet til Spania, nærmere bestemt til Barcelona. Argentina er spansktalende, og siden Barcelona var sentrum for spansk tegneserieindustri var valget enkelt. I 1977 fikk han jobb i et studio som het Bardon Art. Dette produserte blant annet Disney-serier for Egmont, og siden Branca alt fra barndommen var Disneyfan ville han nå prøve å tegne disse seriene.

Som for de aller fleste andetegnere var Carl Barks Brancas favoritt. Han bestemte seg for å prøve å tegne endene som sitt forbilde, og likte jobben så godt at han ikke har tegnet andre figurer etter 1977. I løpet av disse årene er stilen hans blitt gradvis bedre. I dag betraktes han ikke bare som en stor Barks-tilhenger, men faktisk selv som en av de beste Disneyartistene på tegneseriefronten.

Stilen hans har dynamikk og spenst, noe som nok kommer av at han har erfaring fra animasjon. Han kan også tegne folk, og flere av bifigurene ser mer ut som mennesker enn det som er vanlig i Disneyseriene. Samtidig liker Branca å karikere og overdrive. Han samarbeider med flere forfattere, tidligere blant annet med britene Tom Anderson og Dave Angus. Deres historier var livlige og ga Branca mye spillerom.

De korte historiene til Branca kan minne noe om Barks´ 10-siders historier. Her er Donald rastløs! Han har ofte selskap av Bolivar og det blir ofte trøbbel av det. I de lengre historiene er Onkel Skrue hovedfiguren. Motstandere er da ofte Magica fra Tryll eller B-Gjengen. Branca tegner nok disse mer skremmende enn mange andre.

I den siste tide bodde Daniel Branca på Mallorca. Han tegnet mellom 12 og 15 sider i måneden, foruten et par covere. De siste årene hadde han hjelp av en som tusjer seriene etter Brancas anvisninger. "Jeg klarte flere sider i måneden før", sier Branca, "men nå synes jeg det er så morsomt å male at jeg bruker mye tid på det". Selv om malingen tok tid var det også andre grunner til at Branca satte ned tempoet. "Jeg pleide å rase i vei med tegningen", sier han, "men så tenkte jeg at det kanskje var like bra å ta det mer rolig. Kanskje har det betydd noe for kvaliteten på det jeg gjør?"

28. januar 2005 døde Daniel Branca av et hjerteinfarkt, 53 år gammel. Han vil bli husket som en meget dyktig Donald-tegner.

Denne saken ble første gang publisert 11/05 2011, og sist oppdatert 01/05 2017.