70-års ju­bi­lan­ten Arnulf Paulsen

Je skul­le gjer­ne ha vøri yng­re

– Det er in­gen vits å pen­sjo­ne­re seg, når en har det så ar­tig på «arbe», sier den fers­ke ju­bi­lan­ten, Arn­ulf «Høgger’n», Paul­sen.

<b>POPULÆR JUBILANT:</b>– Det hol­der len­ge å fei­re burs­da­gen med en bløt­ka­ke, me­ner den ny­bak­te 70-år­in­gen.
POPULÆR JUBILANT:– Det hol­der len­ge å fei­re burs­da­gen med en bløt­ka­ke, me­ner den ny­bak­te 70-år­in­gen. Foto: Mor­ten Ben­dik­sen
Publisert Oppdatert

Arn­ulf «Høgger’n» Paul­sen sit­ter på ve­ran­da­en med ar­me­ne i kors og skuer ut­over Mjøsa.

– Bedre går det ikke an å ha det, me­ner han. For­nøyd med å se sola spei­le seg i vann­fla­ten hele vei­en over til Rings­aker.

– Som trom­me­sla­ger har jeg be­søkt hver krik og krok i Norge, men in­gen­ting slår ut­sik­ten til dis­se flat­byg­de­ne.

<b>JU­BI­LE­UM:</b> Det er snart 40 år si­den Vazelina ble grunn­lagt i kjel­le­ren til Arn­ulf Paul­sen. Både Arn­ulf og El­dar Vå­gan har vært med <br>si­den star­ten.
JU­BI­LE­UM: Det er snart 40 år si­den Vazelina ble grunn­lagt i kjel­le­ren til Arn­ulf Paul­sen. Både Arn­ulf og El­dar Vå­gan har vært med
si­den star­ten.
Foto: Mor­ten Ben­dik­sen

Startet på Gjøvik

Det var på Gjøvik even­ty­ret om Vazelina Bilopphøggers star­tet i 1980, men det skjed­de på grunn av det­te mø­tet året før:

– Vi traff hver­and­re på en fest hos meg, for­tel­ler Arn­ulf – og sik­ter ikke til den før­s­te kona, mo­ren til bar­na Anders (23) og Fri­da (21), som er opp­vokst og bor på Eids­voll, men om en sam­byg­ding fra Kapp.

– Jeg kjen­te ikke den høye, tyn­ne ka­ren, men vi fant umid­del­bart to­nen. Da han fikk øye på trom­me­­set­tet mitt, og skjøn­te at vi beg­ge lik­te 50-tallsmusikk, dro han hjem og hen­tet gi­ta­ren. Der­med var vi i gang.

Si­den har El­dar Vå­gan både vært kom­pis og kol­le­ga. Folk pleier å si at den tau­se og den snak­ke­sa­li­ge fant to­nen. Arn­ulf sy­nes be­skri­vel­­sen pas­ser dem.

Fel­les li­den­skap for mu­sikk har bå­ret fruk­ter. Da før­s­te­sin­ge­len de­res ble slup­pet, ble den num­mer én på Nor­sk­top­pen. Si­den har så å si hvert al­bum tot­nin­ge­ne har gitt ut solgt til gull el­ler edle mi­ne­ra­ler.

I mars nes­te år har ban­det 40-års ju­bi­le­um.

– Vi har job­bet hardt, men det var flaks at vi møt­tes. El­dar er rå til å skrive teks­ter. Han er et ora­kel på alle mu­li­ge må­ter, un­der­stre­ker Arn­ulf.

<b>VA­RE­MER­KET:</b> Arn­ulf «Høggern» Paul­sen drev Vazelina bilopphøggeri helt frem til 2014.
VA­RE­MER­KET: Arn­ulf «Høggern» Paul­sen drev Vazelina bilopphøggeri helt frem til 2014. Foto: Mor­ten Ben­dik­sen
<b>ENE­BAR­NET:</b> Arn­ulf var ett år da det­te bil­det ble tatt. Han øns­ket seg all­tid søs­ken, slik som de and­re had­de, men for­ble det enes­te bar­net til for­eld­re­ne Paul­sen. 
ENE­BAR­NET: Arn­ulf var ett år da det­te bil­det ble tatt. Han øns­ket seg all­tid søs­ken, slik som de and­re had­de, men for­ble det enes­te bar­net til for­eld­re­ne Paul­sen.  Foto: Pri­vat
<b>FA­VO­RITT­UT­SIK­TEN:</b> – Jeg stor­tri­ves med å bo rett ved Mjøsa. Spe­si­elt når sola skin­ner, for­tel­ler Arn­ulf Paul­sen.
FA­VO­RITT­UT­SIK­TEN: – Jeg stor­tri­ves med å bo rett ved Mjøsa. Spe­si­elt når sola skin­ner, for­tel­ler Arn­ulf Paul­sen.
<b>ÆR­LIG:</b> El­dar Vå­gan be­skri­ver band­kol­le­ga­en som både rett­fer­dig og ær­lig. – Han var også den før­s­te på Kapp med langt hår, min­nes Vå­gan. 
ÆR­LIG: El­dar Vå­gan be­skri­ver band­kol­le­ga­en som både rett­fer­dig og ær­lig. – Han var også den før­s­te på Kapp med langt hår, min­nes Vå­gan. 

En mann av få ord

Paul­sen un­der­stre­ker at suk­sess­his­to­ri­en også rom­mer and­re dyk­ti­ge mu­si­ke­re.

– Vazelina Bilopphøggers er «lag­ar­beid». Vi har hver våre opp­ga­ver og in­gen blan­der seg inn i de and­res. Vi har også sam­me hu­mor, en som er pre­get av sto­re por­sjo­ner med selv­iro­ni, gli­ser han.

«Klart je itte har lyst tæl å pen­sjo­ne­res fra en så ar­tig jobb!»

Også det å se de gla­de an­sik­te­ne til fan­sen la­der bat­te­ri­ene til det han nå kal­ler «en 70-år gam­mel skrott» et­ter burs­da­gen den 31. au­gust.

Det har blitt sagt at still­he­ten i sam­ta­le­ne med Paul­sen er lang­va­ri­ge nok til at du gir deg hen til å ob­ser­ve­re alt fra vind­sus i trær­ne til bøl­ge­skvul­pe­ne fem­ti me­ter ne­den­for lei­lig­he­ten hans på Gjøvik.

Også El­dar be­skri­ver kom­pi­sen som «en mann av få ord».

Kan hen­de er det god­væ­ret de siste da­ge­ne i au­gust som har fått tun­ge­bån­det på gli?

– Jeg tri­ves best med sol. Når mi­nus­gra­de­ne tar et grep om hver­­da­gen, lå­ser jeg døra og drar til Spa­nia, for­tel­ler han om fe­rie­ste­det uten­for Mar­bel­la.

Også hans siste kone, som det ble slutt med for fem år si­den, hol­der til der.

– Vi har be­vart venn­ska­pet, sier han kort. Den sing­le ka­ren vil hel­ler prate om mu­sikk.

– Jeg skul­le egent­lig ha spilt trom­pet, skjøn­ner du, men fikk in­gen lyd ut av tu­ten, de­ler han lat­ter­mildt.

– 15 år gam­mel fikk jeg i ste­det et trom­me­sett. Det sto i and­re eta­sje «heme». Det sier seg selv at mor og far var greie, me­ner ene­bar­net.

Den tau­se og den snak­ke­sa­li­ge fant to­nen

Mor As­laug gikk bort i mai, 91 år gam­mel. Fa­ren i 2000.

– De var på hver enes­te Vazelina-revy og var nok stol­te av meg, tror Arn­ulf. – Men vi pra­tet ikke om den slags ...

In­gen av dem var mu­si­ke­re. For­eld­re­ne job­bet på fis­ke­krok­fa­brik­ken Mu­stad, en kar­rie­re de også had­de til­tenkt Arn­ulf. Han brøy­tet i ste­det sin egen vei.

<b>ALL­SANG:</b> I 2010 opp­tråd­te Vazelina på «All­sang på gren­sen», da had­de Høggern sel­skap av dat­te­ren Fri­da.
ALL­SANG: I 2010 opp­tråd­te Vazelina på «All­sang på gren­sen», da had­de Høggern sel­skap av dat­te­ren Fri­da.
<b>AB­LE­GØY­ER:</b> I 2004 trop­pet Paul­sen opp som par­ke­rings­vakt på Gjøvik i sam­ar­beid med Her og Nå, og skrev ut en sy­den­rei­se i bot til et lyk­ke­lig vin­ner­par. 
AB­LE­GØY­ER: I 2004 trop­pet Paul­sen opp som par­ke­rings­vakt på Gjøvik i sam­ar­beid med Her og Nå, og skrev ut en sy­den­rei­se i bot til et lyk­ke­lig vin­ner­par. 

Slet med kjendis-stempelet

In­ter­es­sen for å plukke fra hver­and­re bi­ler del­te han der­imot med fa­ren.

– Far had­de en Mer­ce­des han ville lage ga­ra­sje til i un­der­eta­sjen ­hjem­me. Han rev veg­gen og kjør­te inn bi­len. Et­ter­på om­be­stem­te han seg og mur­te igjen – med bi­len inni, gli­ser Arn­ulf.

«Nei da, den vart itte glømt. Han bestæmte seg for å bæra den ut bit for bit».

Slik ble bilopphuggeren i ham vek­ket til live. I dag er hug­ge­ri­et han star­tet og drev solgt. Det sam­me er bå­ten og hyt­ta på «feil side ta Mjøsa».

– Det ble alt­for mye å hol­de ved like, sy­nes han.

– Hel­sa er god – på tross av røy­king, men jeg li­ker fri­he­ten ved å eie mind­re.

Fle­re har ta­to­vert an­sik­tet mitt på over­ar­men

Vazelina gjor­de «Høgger’n» til et be­grep. I dag tren­ger han hver­ken langt hår, hvitt slips el­ler svart dress med leo­pard­kra­ge for å bli gjen­kjent.

– Jeg slet med «kjen­dis-stem­pe­let». Jeg er en stil­le og litt sje­nert gutt.

Med åre­ne har det li­ke­vel gått seg til.

– En ven­ner seg til det. Jeg set­ter også pris på at folk frem­de­les li­ker oss.

Selv om de har hatt mye moro, sier han at fes­tin­gen ald­ri tok over­hånd. Selv ikke da de møt­te det le­gen­da­ris­ke ame­ri­kans­ke ban­det The Beach Boys i Ski­en i 1992.

– Vi bod­de og opp­tråd­te på sam­me ho­tell. De var om­rin­get av liv­vak­ter, mens vi satt for oss selv og tul­let i un­der­eta­sjen. En av dem tit­tet inn og sa: «Sounds like fun». Det end­te med at hele ban­det kom og del­tok på mo­roa. Et min­ne for li­vet.

<b>NYTT MED­LEM:</b> Vo­ka­lis­ten Kje­til Fos­eid (34) ble god­kjent av El­dar Vå­gan (46) og Arn­ulf ”Høgger’n” Paul­sen (56) som ekte ”høgger” og full­ver­dig med­lem av Vazelina Bilopphøggers da han over­tok et­ter El­dar Vå­gan i 2006.
NYTT MED­LEM: Vo­ka­lis­ten Kje­til Fos­eid (34) ble god­kjent av El­dar Vå­gan (46) og Arn­ulf ”Høgger’n” Paul­sen (56) som ekte ”høgger” og full­ver­dig med­lem av Vazelina Bilopphøggers da han over­tok et­ter El­dar Vå­gan i 2006.

Mange gode minner

Vazelina har gitt ham man­ge, gode min­ner. Han sli­ter med å vel­ge blant dem.

– En gjeng i Trøg­stad in­vi­ter­te oss til å spille på ter­ras­sen til én av dem. De had­de splei­set på fes­ten. Da vi året et­ter ble vi in­vi­tert til­ba­ke, var ter­ras­sen byg­get ut. De øns­ket både å gi oss bedre plass og sam­le enda fle­re. Se­ne­re kom én av dem bort til oss på en kon­sert, dro av seg skjor­ta og vis­te at han over hele ryg­gen had­de fått ta­to­vert: «Vazelina Bil­opphøggers». Bred­skuld­ret var han og, hum­rer Paul­sen.

Selv har han ald­ri hatt be­hov for å ta­to­ve­res. Den hvi­te hår­man­ken til ju­bi­lan­ten har fan­sen hatt en stor for­kjær­lig­het for.

– Det er et par ka­rer som har ta­to­vert an­sik­tet mitt på over­ar­men, ja, gli­ser han. «Dæ er jo nes­ten itte tæl å tru».

Ju­bi­lan­ten er ikke i tvil om at åre­ne i Vazelina Bilopphøggers har for­met ham.

– Å få gjø­re det du li­ker al­ler best er få for­unt. Jeg ville ikke ha vært tida for­uten, men jeg skul­le gjer­ne ha vært tyve år yng­re, un­der­stre­ker han takk­nem­lig. Det er en tan­ke­vek­ker å ha levd len­ger enn hva som er igjen av li­vet.

Omringet av amerikanere

I alle år har Paul­sen «vært seg sjøl lik», sy­nes El­dar Vå­gan (58).

– Han var den før­s­te på Kapp med langt hår og sjok­ker­te for­eld­re­ge­ne­ra­sjo­nen. Vi skul­le en gang på et in­nen­riks­fly hvor det ble gitt be­skjed om at alle måt­te vise le­gi­ti­ma­sjon. «For­uten deg, da», sa man­nen fra fly­plass­per­so­na­let og pek­te på «Høgger’n».

Til og med da vi var i New York og laget vi­deo ble han om­rin­get. Også av ame­ri­ka­ne­re som men­te å ha fått tef­ten på en kjen­dis.

«Han er med­lem av Den nors­ke kon­ge­fa­mi­li­en», spøk­te vi og ble trodd.

En an­nen ar­tig hen­del­se var at en fri­sør­dame på Skreia laget af­ro­krøl­ler på ham. Hun lo­vet at det ville gå ut fort, men til hans for­tvi­lel­se satt krøl­le­ne fast i fle­re uker.

El­dar ler godt.

– Det lan­ge hvi­te hå­ret hans ble le­gen­da­risk. Da han klip­pet seg, var det en som gråt. Han fikk kom­me opp på sce­nen til Arn­ulf. «Det væks jo ut att», trøs­tet han.

El­dar be­skri­ver kom­pi­sen som rett­fer­dig og ær­lig.

– Paul­sen lu­rer in­gen, men lar seg hel­ler ikke lure.

Vazelina Bilopphøggers har et kon­sert­opp­drag i Ski på 70-års­da­gen.

– Vi gjør det vi li­ker al­ler best, nem­lig å spille, men har lurt inn en over­ras­kel­se. Den kvin­ne­li­ge ord­fø­re­ren skal over­rek­ke Paul­sen en laur­bær­krans. En slik du får tredd over ho­det et­ter å ha vun­net et bil­løp. Det har jo vært et langt løp og dess­uten var Paul­sen en gang god til å kjøre ral­ly­cross.

Også in­ter­es­sen for bi­ler de­ler de to.

– Da gjen­står det bare å si: Gra­tu­ler med da­gen fra oss alle, hil­ser El­dar Vå­gan.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Her og Na nr 36 2019

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning