Det umulige skuddet

Ingen fiender var å se. De russiske soldatene hugget bålved i det iskalde draget fra Dnipro-elva i Kherson-regionen i november 2023, og ante neppe annet enn fred og ingen fare. 

Vinden var en utfordring også for 58 år gamle Vyacheslav Kovalskiy og spotteren hadde ligget timevis og observert fienden på den andre siden av elva − fra fire kilometer unna. Deres oppgave var å skape fare og ingen fred.

Den ukrainske skarpskytteren Vyacheslav Kovalskiy var i ferd med å planlegge et skudd som skulle bli historisk. Mye skulle klaffe, risikoen var høy. Både Kovalskiy og spotteren nølte.

Russerne var fotsoldater. Kovalskiy og spotteren hans var ute etter noe mer. De jaktet offiserer.

Men så ankom en ny gruppe soldater hugstfeltet, og denne gangen hadde Kovalskiy hellet med seg. Én av de nye soldatene ga tydelige ordre til medsoldatene sine.

En offiser.

Kovalskiy målte opp avstanden. Han og spotteren plottet de meteorologiske dataene, vindstyrke, retning, temperatur, til og med kurvingen av jordoverflaten inn i en medbrakt datamaskin med spesial-programvare. Kunstig intelligens fortalte når alt var klart.

Da smalt det fra en ukrainskprodusert MCR Horizons Lord skarpskytterrifle kaliber 12,7x114mm.

− Du må skyte med en gang, vinden forandrer seg kontinuerlig, fortalte Kovalskiy senere til The Wall Street Journal.

Norsk grunntrening

Frem til 2002 var verdensrekorden for et dødelig skudd utført av en skarpskytter på 2286 meter. Amerikaneren Carlos Hathcock satte rekorden under Vietnamkrigen allerede i 1967. 

Med innovasjon og hurtig tilpasning til dagens teknologi, har ukrainske skarpskyttere revolusjonert fagfeltet.

Noen av dem har også blitt trent på norsk jord.

Norge har brukt milliardbeløp på å øve opp ukrainske soldater på norsk jord. Treningen er omfattet av mye hemmelighetskremmeri, men Vi Menn har tidligere fått besøke et av treningsområdene i Trøndelag. Der tok instruktører fra Heimevernet seg av opplæringen.

– Jeg er alltid redd. Det er mye adrenalin. Det er vanskelig å beskrive, fortalte en 27 år gammel ukrainsk soldat.

Den unge mannen med mild fremtoning og moderat pondus hadde i sitt tidligere sivile liv kontorjobb som advokat. Han ble sjef for et fond da den forrige sjefen ble kalt til krigen i april 2022. Deretter var det hans tur til å bli sendt til fronten.

Advokaten tilhørte en kontingent på 120 personer med varierende stridserfaring. De fikk trening som lagførere, sanitets­personell og skarpskyttere i Norge. Advokaten tilhørte sistnevnte gruppe. 

Krabber raskt tilbake

I ly av et trøndersk betongbygg som fungerte som standplass, redegjorde han for arbeidskravene han ville møte som skarpskytter. 

– Først og fremst må du skyte svært presist. Du må ha de grunnleggende ferdighetene som hvordan finne riktig liggestilling og hvordan dra avtrekkeren riktig. Du må forstå vindstyrke og vindretning, om målet er statisk eller i bevegelse, og du må huske gangetabellen fra skolen. 

Kontroll over pusten er også en faktor.

– Det optimale er å trekke av på andre utpust. Først justerer du mot målet, så drar du avtrekkeren. Vi krabber ofte i posisjon og gjør mange tilpasninger. Etter skuddet krabber vi raskt tilbake og forlater stedet, fortalte 27-åringen.

– De norske soldatene gir inntrykk av at dette er noe av det mest meningsfylte de har gjort i hele sin militære karriere. Og det kommer fra folk som har vært med på utrolig mye tidligere, har sjef for Hæren, generalmajor Lars Lervik sagt til Forsvarets Forum.

Tette bånd har vært knyttet mellom de norske instruktørene og de ukrainske skarpskytter-elevene. 

− Å stå der og se dem dra, ønske lykke til når de vet så godt hva det handler om på bakken i Ukraina, er krevende for instruktørene, sa Lervik.

For den 27 år gamle advokaten var målsettingen etter endt opplæring i Norge krystallklar:

− Nå er det krig. Drømmen min er å overleve, sa han til Vi Menn.

Verdensrekord

58 år gamle Vyacheslav Kovalskiys kule tilbakela 3800 meter mot bredden av Dnipro-elven og den russiske offiseren, akkurat slik beregningen foretatt med kunstig intelligens tilsa. 

Ni sekunder senere, tiden det tok for prosjektilet å tilbakelegge de 3800 meterne, stupte den russiske offiseren i bakken. Ingen hadde noensinne klart å drepe et annet menneske på et så langt hold, med en rifle. Kovalskiy, som tjenestegjorde som skarpskytter i den Ukrainske sikkerhetstjenesten USS, hadde satt ny verdensrekord.

Rekorden sto frem til 14. august 2025.

I dag er rekorden 4000 meter, også den satt av en ukrainsk skarpskytter.

Mennene i vinduet

På sensommeren i år fanget en ukrainsk overvåkingsdrone opp bevegelser inne i et forlatt industrikompleks i nærheten av den ukrainske byen Pokrovsk. Analyser av videoopptak sendt fra dronen viste flere russiske soldater bak en glassrute inne i et fabrikkbygg. En soldat fra skarpskytterenheten «Pryvyd», ble tilkalt sammen med spotteren sin.

Et vel innøvd samspill mellom fire mann startet: Fra et utsiktspunkt jobbet en spotter, en skarpskytter, en dronepilot og en analytiker for å treffe et mål 4000 meter unna. Målet var et knippe russiske soldater bak et vindu i et industribygg.

Da kalkuleringene var unnagjort, satte skarpskytteren i gang. Skudd etter skudd ble sendt gjennom vinduet 4000 meter unna, mens spotteren med godt innøvde bevegelser ladet opp og gjorde klar våpenet mellom hvert skudd.

I løpet av få sekunder var det over. Opptakene fra overvåkingsdronen viser dramaet som utspilte seg innenfor vinduet der de russiske soldatene befant seg. På et øyeblikk hadde skarpskytterlaget forvandlet et tilsyne­latende trygt oppholdssted til en dødssone. Tilbake lå to døde russiske soldater.

Pryvyd, som betyr spøkelse på ukrainsk, har et strengt hemmelighold. Identiteten til rekord­innehaveren og hans avdeling er fortsatt omspunnet av mystikk.

Gruppearbeid

− Resultatene skyldes ikke én enkelt mann, har en offiser knyttet til Pryvyd presisert overfor statlige ukrainske nyhetsbyrået Ukrinform. Overfor byrået bekreftet han hendelsesforløpet slik det er beskrevet.

− Gruppen inkluderer skyttere, spottere, AI-spesialister som gjør alle beregningene, og droneoperatører som filmer og gir beskjeder om justeringer. Uten hver av disse komponentene, ville disse skuddene vært umulige.

Offiseren, som var anonym, fortsatte:

− Dette er ikke en enkelthendelse. Vi registrerer jevnlig treff på opptil fem kilometers hold.

Krigen i Ukraina har satt mange nye standarder for moderne krigføring, men skarpskytternes betydning har forblitt uforandret. For effekten av å bli beskutt av tålmodige skarpskyttere med gode gjemmesteder med kuler som kommer «ingenstedsfra» har en egen fryktinngytende effekt.

Ukraina har i så måte stolte tradisjoner: Under 2. verdenskrig ble Lyudmila Pavlichenko historiens trolig mest effektive skarpskytter gjennom tidene med 309 bekreftede drepte fiender.

58 år gamle Vyacheslav Kovalskiy, som i 2023 skjøt seg inn i krigshistorien da han traff den russiske offiseren på 3800 meters hold ved Dnipro-elven, var godt innforstått med at hans rolle handlet om mer enn å drepe én russisk offiser:

− Jeg tenkte at russerne nå ville forstå hva vi ukrainere er kapable til. La dem sitte hjemme, og være redde, sa skarpskytteren til Wall Street Journal.

Imponert av ukrainske kollegaer

Norske politi-­skarp­skyttere har mye trening, men begrenset erfaring fra skarpe situasjoner.

− Prestasjonen er helt sinnssyk. Det virker helt usannsynlig, det er så mange faktorer som spiller inn, sier en norsk polititjenestemann om å skyte og drepe et menneske på fire kilometers avstand.

Politimannen har jobbet som skarp­skytter i en av politiets utrykningsenheter i nærmere 20 år og kjenner godt til både de mentale og fysiske utfordringene moderne skarpskyttere er opplever. Sikkerhetshensyn gjør at han vil være anonym.

Politimannen forteller til Vi Menn at han selv aldri løsnet skudd i tjenesten.

− Vår jobb er primært observasjon. Vi går inn først og lokaliserer objektet. Vi tar bilder og deler med resten av mann­skapet.

Han poengterer at det er stor forskjell på en skarpskytters rolle i krig, og under et oppdrag for politiet. Den største forskjellen mellom å være en del av en vanlig innsatsstyrke og å jobbe som skarpskytter er nok at en skarpskytter kan fokusere mer på å drepe målet. I en innsatsstyrke handler det mer om å overleve selv. For jo nærmere man kommer målet, dess større er risikoen for selv å bli skutt.

− Vi fungerer først og fremst som beslutningsstøtte for innsats og aksjonsleder. Vi er første politi-øyne på stedet, sier politimannen.

Drepte raner

Ett unntak er gisseldramaet på Torp i 1994 hvor skarpskyttere fra politiets beredskapstropp skjøt og drepte en bankraner da politiet slo til for å befri flere gisler som ifølge ranerne skulle drepes.

Politimannen ønsker ikke å si noe om skyteavstander norske skarpskyttere opererer med, men gjentar at han er imponert over sine ukrainske kollegaer. Som dem må også politimannen gjøre avveininger på grunnlag av en rekke variabler når han klargjør for et skudd. 

− Vind påvirker mest. Man må også vurdere luftfuktighet, temperatur, og på lange hold, jordrotasjon.

For på langt hold kan faktisk farten på jordens rotasjon påvirke treffbildet, ifølge politimannen. Men kurvingen av jordoverflaten, har ikke politimannen måttet ta stilling til.

− Så lange hold skyter vi ikke på.

Hadde væpnet mann i siktet

Som skarpskytter i politiet måtte han tidlig ta standpunkt til det å måtte ta livet av et annet menneske og forberede seg moralsk.

− Dette gjelder jo for alle operative i politiet, men jeg reflekterte en del rundt problemstillingen før jeg dro på opplæring, sier politimannen.

− Jeg har vært i situasjoner hvor jeg har forberedt meg på å skyte. Under et oppdrag lå jeg plassert i terrenget og observerte en bevæpnet mann politiet skulle pågripe. Kollegaene nærmet seg fra en annen kant, jeg så at han observerte i den retningen med våpenet i hendene. Jeg trakk opp en linje for meg selv: Passerte mannen den, ville jeg skyte. Hadde han løftet våpenet, hadde jeg skutt. Jeg klarer ikke å lese tanker, jeg visste ikke hva han hadde tenkt å gjøre, og ville ikke risikere sikkerheten til kollegaene mine.

All trening til tross; virkeligheten var noe annet enn selv den mest realistiske trening.

− Jeg var skjelven etterpå. Selve situasjonen var veldig gjenkjennbar fra treningen, jeg visste hva jeg måtte gjøre, men var veldig glad for å slippe. Det å ha et levende menneske i trådkorset og være klar til å skyte, det gjør noe med en. Oppdraget løste seg. Den bevæpnede mannen overga seg til politiet, og ingen skudd ble løsnet, forteller politi-skarpskytteren. 

Kilder: The new voice of Ukraine, Forsvarets forum, Newsweek, Gazeta Express, Kyiv Independent, Ukrinform, Newsweek, Wall Street Journal.