Spaserte ut med «Mona Lisa» under jakken

Dristige raid, utrolig frekkhet og forbløffende list ligger bak noen av verdenshistoriens spektakulære kunsttyverier.

GÅTEFULLT: Verdens kanskje mest kjente maleri, Leonardo da Vincis «Mona Lisa», henger vanligvis på sin æresplass i Louvre i Paris.
Publisert

Leonardo da Vincis mesterverk: 

Spaserte ut med «Mona Lisa» under jakken

Verdens kanskje mest kjente maleri, Leonardo da Vincis «Mona Lisa», henger vanligvis på sin æresplass i Louvre i Paris. 21. august 1911 var veggen imidlertid tom.

Ingen hadde lagt merke til at maleriet manglet på grunn av pågående fotografering av maleriene, men snart sto det klart at «Mona Lisa» var stjålet.

Video: Sebastian Solberg: - Jeg føler jeg vant det lotteriet

«Hvordan i all verden kunne det skje?» ble det spekulert i, blant annet på denne forsiden med en illustrasjon av en hypotetisk rekonstruksjon der man forestilte seg to kriminelle.

«Hvordan i all verden kunne det skje?» ble det spekulert i, blant annet på denne forsiden med en illustrasjon av en hypotetisk rekonstruksjon der man forestilte seg to kriminelle.

Men det spektakulære tyveriet skulle vise seg å være gjort av én mann alene.

Tyven var den italienske glassmesteren Vincenzo Peruggia, som jobbet med å forbedre sikkerheten i museet. Peruggia var patriotisk anlagt og bitter over alle de italienske verkene i utstillingene.

Han ønsket derfor å returnere «Mona Lisa» til hjemlandet sitt. Peruggia pakket maleriet inn i jakken sin og spaserte ganske enkelt ut av Louvre med det under armen!

BLE TATT: Vincenzo Peruggia gjemte maleriet i leiligheten sin i to år, før han tok sjansen på å forsøke å selge
det. Da ble han avslørt og arrestert. «Mona Lisa» ble deretter sendt på turné i Italia, før maleriet ble returnert til Louvre i 1913.

Hele Paris ble tapetsert med etterlysningsplakater, og hele Europa engasjerte seg i letingen. Etter to år ble tyven tatt. Tyveriet gjorde «Mona Lisa» verdensberømt.

Maleriet var riktignok populær allerede fra før, men nå oppnådde kunstverket ikonisk status.

Utkledd som bygningsarbeidere:

Stjal juveler verdt mer enn én milliard

Det som kunne vært åpningsscenen i en actionfilm, utspilte seg i Paris en søndag morgen i oktober 2025 da fire maskerte personer tok seg inn i Louvre – verdens mest besøkte museum – i et nøye planlagt ran.

FORKLEDD: Tyvene tok seg inn i Louvre-museet gjennom denne døren.

Mennene var forkledd som bygningsarbeidere, og like etter åpningstid brukte tyvene en mobil lift til å ta seg opp til en balkong mot Seinen, knuse en rute og ta seg inn i det berømte Apollo-galleriet på museet.

Det hele var unnagjort på få minutter, og tyvene kom seg unna med åtte uerstattelige smykker og kronjuveler til en verdi av over én milliard kroner fra keiserinne Eugenies smykkesamling. 

Faktisk har Louvre, med sine uvurderlige samlinger, vært gjenstand for lignende kupp tidligere.

KULTURARV: Det tok tyvene bare syv minutter å stjele flere av Frankrikes uvurderlige kronjuveler, blant annet smaragd- og diamanthals-kjedet som keiser Napoleon ga sin kone, keiserinne Marie-Louise.

Edvard Munchs malerier:

Stjålet flere ganger

Munch laget fire fargerike versjoner av «Skrik» – et av verdens mest berømte motiver – to malerier og to tegninger med fargestift og pastell. I tillegg laget han et svart-hvitt litografi av motivet, som man anslår at det finnes rundt 30 stykker av.

Tidlig om morgenen, samme dag som åpningsseremonien for vinter-OL pågikk på Lillehammer i 1994, brøt tyver seg inn i Nasjonalmuseet i Oslo.

Det var nesten for enkelt til å være sant; tyven satte ganske enkelt opp en stige, knuste ei rute, klatret inn gjennom vinduet og fikk med seg et av verdens mest ikoniske og verdifulle malerier. 

Munch laget fire fargerike versjoner av «Skrik» – et av verdens mest berømte motiver – to malerier og to tegninger med fargestift og pastell.

«Takk for dårlig sikring», sto det skrevet på et postkort som lå igjen på gulvet i Nasjonalmuseet etter tyveriet.

«Skrik» ble til slutt funnet på et hotell nord for Oslo, og fire menn ble dømt for tyveriet i 1996. Én av dem var nå avdøde Pål Enger, og det var faktisk ikke første gang han hadde stjålet et Munch-maleri.

I 1988 stjal han nemlig også «Vampyren» fra Munch-museet.

En annen versjon av «Skrik» ble stjålet i 2004 av maskerte, bevæpnede menn som om formiddagen den 22. august stormet inn i Munch-museet, som da lå på Tøyen i Oslo. De presset pistoler mot tinningene på vaktene og fikk i tillegg til «Skrik» med seg Munchs «Madonna».

Begge maleriene ble funnet under en politirazzia to år senere, i ganske slitt stand. Flere personer ble dømt, der Bjørn Hoen ble utpekt som hovedmann og organisator. David Toska ble senere knyttet til saken som den opprinnelige oppdragsgiveren.

SKADER: Malerikonservator Jin Ferrer restaurerer «Madonna». Både det og «Skrik» hadde fått en god del skader etter tyveriet i 2004.

USAs største kunsttyveri:

Rembrandt-tyv fortsatt på frifot

I de tidlige morgentimene den 18. mars 1990 ble det største kunsttyveriet i USAs historie begått på Isabella Stewart Gardner-museet i Boston. To menn som utga seg for å være politifolk, fikk adgang til bygningen, og vel inne truet de vaktene med våpen og bandt dem.

I over én time saboterte de to mennene alarmsystemet og stjal utvalgte verk fra museet. De kom unna med 13 kunstverk, hvorav noen var berømte og uvurderlige.

Et av maleriene var «Konserten» av Johannes Vermeer, som i dag regnes som verdens mest verdifulle tyvegods. Et annet kunstverk var «Stormen på Genesaret-sjøen», Rembrandts eneste marinemaleri.

Saken er fortsatt uoppklart. Ingen av kunstverkene er hittil funnet, og ingen mistenkte er pågrepet. Den dag i dag henger tomme rammer i museet som en hyllest til de stjålne maleriene.

Den dag i dag henger tomme rammer i museet som en hyllest til de stjålne maleriene.

Kriminelt nettverk:

Stormet inn og stjal ikonisk maleri

Den 27. oktober 1985 skjedde det som regnes som et av de mest dristige kunstkuppene i historien.

Like etter åpningstid stormet fem bevæpnede menn inn på Musée Marmottan Monet i Paris, det anerkjente kunstmuseet som huser verdens største samling av verkene til Claude Monet, og tvang andre besøkende og vakter ned på gulvet. 

Etter bare fem minutter var de borte igjen. Tyvene fikk med seg ni uvurderlige mesterverk, blant annet Claude Monets ikoniske «Impression, Soloppgang», maleriet som har gitt opphav til navnet på kunststilen impresjonismen.

Claude Monets ikoniske «Impression, Soloppgang»

Tyveriet var planlagt av kriminelle med forbindelser til den japanske Yakuza-mafiaen og det franske kunstmiljøet.

Etter fem år med intens etterforskning ble alle de ni maleriene funnet i en villa på Korsika i desember 1990.