Hyttetyven som forbløffet Norge

Kreftene hadde tatt slutt. Mannen som hadde lekt katt og mus med politiet de siste månedene, mannen som gjennom en årrekke var blitt ekspert på å stikke seg unna i naturen, som hadde vist seg svært vanskelig å fange, lå simpelthen og sov i grøftekanten. 

Politibetjentene som påtraff mannen ved skogsveien i Ottadalen denne tidlige sensommer-morgenen, fikk dermed en enkel oppgave med å pågripe innbruddstyven som  hadde terrorisert distriktet de siste fire månedene. 

Enestående kar

 Terje Larsen, bedre kjent under tilnavnet Vandreren, var omsider oppsporet og innhentet, fire måneder etter at han rømte fra soning av dom for nettopp hytteinnbrudd. 

– En lettelse at det er over, sa Larsen selv etter å ha blitt pågrepet av Skjåk-politiet. 

Men akkurat slik som pågripelsen 19. august 2001 langt fra var den første, skulle den heller ikke bli den siste for mannen som hadde fått tilnavnet Vandreren fordi han tok seg fra hytte til hytte i fjellheimen, gjerne over store områder.  

– Han var en enestående kar når han var edru, men alkoholen tok overhånd, sier pensjonert etterforskningsleder ved Hønefoss politistasjon Arne Erik Håkonsen til Klikk. Håkonsen etterforsket selv flere hundre av Vandrerens innbruddssaker. – Når han først ble tatt, var han ærlig og tilsto alt, sier Håkonsen.  

Men et visittkort han var blitt kjent for å legge igjen på enkelte hytter, ville Larsen ikke vedkjenne seg. 

– Dét skulle han ikke ha på seg, sier etterforskningsleder Håkonsen.

– Du vet, jeg hadde jo medfølelse for disse hytteeierne, sa Terje Larsen selv i et senere intervju med VG der han så tilbake på tiårene som innbruddstyv. 

I intervjuet kom han også med et aldri så lite understatement, tatt i betraktning at han ble dømt for rundt 800 innbrudd, og var mistenkt for enda flere. 

– Det ble ganske mange innbrudd etter hvert.  

Kunne blitt fotballproff

Terje Larsen ble født i Sandviken i Bergen 22. august 1958. Han kom fra en friluftsfamilie og lærte seg tidlig både å jakte, fiske og overleve i fjellet. Kanskje burde han allikevel satset på en karriere som fotballproff, gutten med de rappe beina. I likhet med sitt store forbilde, nederlandske Johan Cruyff, kunne unge Terje Larsen å finte vekk motstanderne. 

«Du kunne sentre ballen til ham, så fikk du en pause i ett minutt,» sa en gammel lagkamerat fra ungdomstiden hos Sandviken IL til VG. I 20–årene fikk Terje Larsen treningsopphold hos en dansk klubb og bodde i København for en periode.

Men oppholdet ble ingen større suksess. Larsen la fotballkarrieren på hylla og flyttet hjem til Bergen og Nesttun, der han giftet seg og fikk to barn med ungdomskjæresten. Men heller ikke ekteskapet gikk spesielt bra. Alkoholavhengige Larsen ikke bare drakk mye, han begikk også småkriminalitet. 

Alt i 1979 begikk han sine første hytteinnbrudd. Til slutt orket ikke kona mer;  paret skiltes i retten. Terje Larsen mistet omsorgsretten for barna, og skal ikke ha hatt kontakt med dem videre i livet. 

– Et sårt kapittel for meg, oppsummerte Terje Larsen skilsmissen og tapet av kontakten med sine to barn, i intervjuet med VG. 

Arbeidsløse og alkoholiserte Terje Larsen begynte isteden å trappe opp en hobby han må ha fått en smak for: hytteinnbrudd. Utover på 1980-tallet gikk friluftsvante Terje Larsen systematisk til verks, og raidet hytter i Bergensområdet, senere Hardanger.

I august 1989 forlot han Vestlandet og flyttet til Østlandet med sin fetter. Ett år senere skjedde det som skulle prege Larsen sterkt, og som kanskje var med på å forme hans videre vei som en evig vandrer. 

Tragedien i flammehavet

Terje Larsen og hans fetter hadde tatt seg inn i en hytte i Os i Østerdalen denne augustdagen i 1990. De hadde drukket opp alt de kunne finne av alkohol. En multelikør hadde gått ned på høykant. En krangel rundt en flaske rødsprit skal ha eskalert til håndgemeng de to fetterne imellom. 

Terje Larsen forlot hytta, ifølge sin senere forklaring. Da han kom tilbake etter en stund, sto hytta i full brann, hevdet han. Fetteren ble funnet død i brannruinene. Terje Larsen ble dømt for uaktsomt drap, men ble senere løslatt på prøve. 

Fetterens dødsfall skal ha gått kraftig inn på Terje Larsen. 

– Det forandret meg veldig mye, sa Terje Larsen selv i intervjuet med VG. 

 Skiftet ham

Men tragedien forhindret ham ikke fra å begå nye innbrudd. Utover 1990-tallet pådro Terje Larsen seg til sammen 13 dommer for totalt 450 hytteinnbrudd. Han utviklet et modus operandi; Terje Larsen brøt seg inn i forlatte hytter, gjerne hytter uten anlagt bilvei for å minske risikoen for at eierne skulle komme uforvarende på ham. 

Vel inne i hytta spiste han opp maten og drakk alkoholen han kunne finne. Så tok han seg videre i fjellheimen, på vandring etter neste hytte. 

- Han var ute etter øl, brennevin og klær, sier tidligere etterforskningsleder ved Hønefoss politistasjon Arne Erik Håkonsen som første gang kom i befatning med Terje Larsen på andre halvdel av 1990-tallet.

- Da hadde Terje Larsen gått fra Kikut på Geilo og nedover mot Hønefoss og brutt seg inn i hytter på veien nedover, sier Håkonsen til Klikk. 

Ofte byttet Vandreren antrekk, til nyanskafne klær han hadde stjålet med seg fra hyttene. 

– Å stadig skifte klær, var noe han bevisst gjorde for å forvirre oss, sier Håkonsen. – Visste han at en mistenkelig person med grønn jakke hadde blitt observert i området, hadde han på seg en annen jakke dagen etter.

Fulgte dyrene

Å oppspore og pågripe Terje Larsen var ikke enkelt, bekrefter tidligere etterforskningsleder Arne Erik Håkonsen. Terje Larsen holdt seg i skjul på dagtid. Han beveget seg stort sett om natten.

- Han gikk aldri på stier, men midt inne i den tette skogen, sier Håkonsen som legger til at Vandreren hadde en fremragende stedsans. 

Selv mente Larsen at han fikk hjelp fra dyreriket. Han fulgte nemlig dyretråkk.

– Dyrene viste meg hvor jeg skulle gå, sa Larsen i intervjuet med VG. 

Stakk av fra permisjon

Terje Larsen ble allikevel oppsporet og arrestert på nytt i oktober 2000 og siktet for mer enn 200 nye innbrudd. For disse forholdene fikk han en dom på tre år i fengsel. 

Men Terje Larsen kan ikke ha sett noen større grunn til å bli sittende bak murene. Fjellheimen og ikke minst hyttene ventet på ham. I april 2001 stakk Terje Larsen like godt av fra permisjon fra Ringerike fengsel. 

Fram til han ble pågrepet av Skjåk-politiet 19. august 2001 rakk han et fire måneders innbruddstokt på Ringsaker, i Alvdal, Folldal og på Dovre, hvor han tok seg inn i et tresifret antall hytter. 

Ti bud

I intervjuet med VG forklarte Terje Larsen at han fulgte ti regler ved hytteinnbrudd. Blant disse var å gjøre minste mulig skade på hyttene, kun stjele ting han trengte for å overleve, og aldri drikke seg fullere enn at han kunne stikke av på et blunk. 

For Terje Larsen hadde alltid kartlagt en rømningsvei i tilfelle folk kom til hytta, og han stjal stort sett kun mat og alkohol. Verdigjenstander og personlige eiendeler som arvesmykker og lignende holdt han seg kategorisk unna, hevdet han. Og fikk gjerne medhold i retten. 

– Jeg husker jeg måtte være forsvarsvitne for ham ved noen anledninger, sier Håkonsen.

For enkelte hytteiere kan ha sett sitt snitt til å melde om større materielle tap enn reelt var, til sine forsikringsselskaper, mistenkte politiet.

– Tidvis forekom at hytteieere meldte skap og kostbare gjenstander som TV-er og lignende stjålet etter Larsens innbrudd. Men Terje Larsen benektet å ha stjålet slike gjenstander, og ble trodd i retten, sier etterforskningsleder Håkonsen. 

– For som Terje Larsen selv sa, «hvordan skulle jeg ha greid å drasse med meg disse tingene rundt i fjellheimen?»

Terje Larsen kunne bli i enkelte hytter i dagevis, spesielt hvis folk kom til hyttefeltene. Da lå han i skjul på hytta han hadde tatt seg inn på, uten å skru på lys. Kanskje tente han stearinlys for å kunne lese litt bok, for eksempel favoritten «Sofies verden», men han kamuflerte lyset så skinnet ikke skulle synes utenfra. 

Hukommelse av en annen verden

Daværende etterforskningsleder ved Hønefoss politistasjon Arne Erik Håkonsen sier at Terje Larsen var samarbeidsvillig og grei i avhør.

– Han var ærlig på sin måte, en ærlig kjeltring, kan man si. Han var en enestående kar når han var edru, snill, grei og meget intelligent, husker Håkonsen.

I tillegg, sier Håkonsen, hadde mestertyven en uovertruffen hukommelse.

- Hukommelsen hans var av en annen verden. Jeg husker jeg en gang i avhør med ham, la frem et NATO-kart i skalaen 1 til 50.000. Jeg ba ham tegne opp ruta han hadde gått og hyttene han hadde hadde brutt seg inn i. «Sett ring rundt hyttene du har vært på», sa jeg til ham.

Terje Larsen satt med kartet i to-tre timer, erindrer Arne Erik Håkonsen. Larsens nedtegninger forbløffet den rutinerte etterforskningslederen. For ikke bare hadde Larsen ringet rundt hytter han alt var mistenkt for å ha brutt seg inn i:

- På kartet hadde han satt på noen egne prikker, og markert for hytter som ikke sto på kartet. 

Hytter Larsen nesten virket overrasket over at etterforskerne ikke hadde fått med seg. 

–   Vi sjekket naturligvis om opplysningene han ga, var riktige, sier Håkonsen. 

Joda.

– Alt han hadde sagt, viste seg å stemme. Han husket rett og slett i detalj alle steder han hadde vært.

Kaos

Etter å ha blitt pågrepet på nytt i august 2001 og deretter sonet ny dom på tre år, slapp Terje Larsen ut på prøve i august 2005. Det tok  heller ikke denne gangen lang tid før nye hytteeiere kunne melde om innbrudd. Ny fengselsdom ventet. Deretter innleggelse i psykiatrien grunnet angst og depresjon. Terje Larsen forsvant ut av offentlighetens lys noen år. 

Men i 2013 tok hytteiere på Geilo en innbruddstyv på fersk gjerning: Terje «Vandreren» Larsen presenterte seg for hytteeierne, før han forsvant inn i skogen. 

I 2017 lot Terje Larsen seg intervjue av VG. Han bodde da i en kommunal leilighet i Lørenskog. 

– Dette har ikke vært en romantisk reise, sa han til VG om årene som innbruddstyv i fjellheimen. – Det har vært ... totalt kaos!

Ingen hyttedriter

Terje «Vandreren» Larsen var for lengst blitt et kjent navn for mange. Men angående visittkortet han hadde blitt kjent for gjennom media, avføring på hyttegulvet, sier tidligere etterforskningsleder Arne Erik Håkonsen at Terje Larsen kategorisk benektet at han hadde for vane å etterlate avføring.

– Han tilsto alt annet han hadde gjort, men var oppriktig indignert over å få kallenavnet «hyttedritern». Til meg opplyste han kun om ett slikt tilfelle, sier Håkonsen.

 – Han hadde hørt hva han trodde var en politihund på utsiden av hytta han hadde tatt tilhold i, ble stresset og gjorde fra seg i en kjele. Etterpå viste seg at hunden hadde tilhørt en turgåer. 

I intervjuet med VG lettet Terje Larsen noe mer på sløret, men hevdet at avføring på gulvet typisk skjedde i tilfeller der han oppdaget at folk var kommet til på hytter i nærheten, og hvor han dermed ikke våget gå ut på flere dager. 

Han forsøkte riktignok å gjøre fra seg i bøtter eller lignende. At han noen ganger allikevel kan ha bommet skyldtes stress og nerver og trøbbel med å få kledd av seg i tide, mente han.

– Det var ingen bevisst handling. Men hvis det (å etterlate avføring på gulvet journ. anm.) har blitt oppfattet som en provokasjon, kan jeg se at jeg må unnskylde meg. Det er det eneste jeg kan unnskylde meg for, sa Terje Larsen i intervjuet med VG. 

Siste reise

Få måneder etter intervjuet med VG i 2017 hadde Terje Larsen igjen lagt ut på et innbruddsraid. Denne gangen ble det hans siste. 

10. mai 2018 fant et ektepar på tur Terje Larsen alvorlig skadd ved en hytte i Vestre Toten kommune. Ekteparet startet med førstehjelp. Et legehelikopter kom etter hvert til stedet. Men Terje Larsens liv sto ikke til å redde. Han ble erklært død på stedet. Trolig pådro han seg skadene som kostet ham livet etter å ha knust et vindu på hytta. 

Vandrerens underfundige reise var omsider slutt. Og den tok slutt i naturen og fjellene han elsket.

– Jeg tror det å vandre i fjellet, var terapi for ham, sier tidligere etterforskningsleder Arne Erik Håkonsen. 

Eller som Terje Larsen selv sa i intervjuet med VG få måneder før han døde, der han fortalte om hvordan han en gang hadde sittet og røyket sigar midt blant en flokk med reinsdyr under et innbruddsraid. 

– Jeg var ikke i naturen. Jeg hadde klart å bli naturen. 

Kilder: Vi Menn nr. 40/2001 , VG 13. april 2019, Wikipedia, journalisten.no, ba.no, Store norske leksikon