Makaber spøk: – Jeg kunne mistet livet på grunn av ham

Noen minutter over halv fem om ettermiddagen mandag 6. august 1990 ringte telefonen hjemme hos sorenskriver Are Kobro i Namdal. Sorenskriveren kjente godt stemmen i den andre enden av telefonlinjen.

 – Dette skal bli morsomt, sa Svend Høgda.

Omflakkende

Høgda var født i Lier i 1948, men som vokste opp i Løten i Hedmark sammen med sin mor og stefar. Og selv om han var norsk, skulle han for det aller meste operere fra Sverige, dit han flyttet på slutten av 1960-tallet.

Svend Høgda var bare i 20-årsalderen da han begynte med sin terror mot sakesløse personer over telefonen. Rundt 1976 hadde virksomheten blitt så omfattende at Høgda begynte å bli kjent for allmennheten.

Allerede i 1977 fikk han sin første dom.

Nord-Østerdal herredsrett dømte Høgda til 110 dagers fengsel for en rekke tilfeller av telefonterror. Høgda påsto senere at politifolkene som etterforsket den saken, hadde behandlet ham brutalt, de skulle blant annet ha holdt hodet hans under vann så lenge at han holdt på å kveles, hevdet han.

Hvis Høgdas påstand er riktig, kan den kanskje romme årsaken til at hans frenetiske aktivitet med å plage og lure mennesker i hovedsak rettet seg mot politi og rettsvesen.

− Trodde det var slutt

Politiet ment at Høgdas virksomhet i en periode var så omfattende at politistudenter fikk opplæring i «Høgda-samtaler» under utdannelsen på Politihøgskolen i Oslo.

– Han ringte mye, det er sikkert og visst. Selv kunne jeg mistet livet på grunn av ham, sier den tidligere politimannen Geir Ellefsen til Vi Menn.

Ellefsen trodde livet var slutt da et T-banetog kom dundrende mot ham inne i det bekmørke tunnelen under Oslo sentrum.

En melding − angivelig fra Oslo kretsfengsel − gikk ut på at en fange hadde rømt. En annen melding − angivelig fra en sperrevakt på T-banen − gikk ut på at mannen hadde løpt inn i T-banesystemet. Politiet tok opp jakten etter at en tredje melding gikk ut på at strømmen i tunnelen var slått av, og togene stanset.

– Jeg var i hundetjeneste og var på patrulje med hunden da meldingen kom, forteller Geir Ellefsen til Vi Menn.

Stupmørk tunnel

Han var 23 år gammel den lørdagen i oktober 1989 da Svend Høgda satte i verk sitt aller mest dramatiske «stunt.»

Klokken var like før ti om formiddagen da Ellefsen fikk melding over radioen om det som skulle ha skjedd.

– Jeg gikk inn i tunnelen fra Egertorget, hadde hunden med. Det var stummende mørkt, vanskelig å ta seg frem. Et stykke bak meg kom to andre politifolk. Plutselig hørte jeg en voldsom dur og så et tog komme dundrende mot meg i voldsom fart. Jeg dro tak i hunden og klemte meg inn mot tunnelveggen så godt jeg kunne mens vognene braste forbi. Det var bare snakk om centimeter før vi hadde blitt most, forteller Ellefsen i dag.

Og det var ikke bare togene i tunnelen som kunne kostet de tre politifolkene livet. Strømmen i skinnegangen kunne også gjort det av med dem, om de hadde vært uheldige. At det gikk bra for alle tre, er nærmest for et under å regne.

Alle de tre politifolkene vitnet mot Svend Høgda da han ble stilt for retten i Stockholm sommeren etter. Høgda var totalt uberørt da de norske politifolk forklarte seg om hva de ble utsatt for på grunn av telefonvirksomheten til nordmannen.

– Jeg husker at han bare satt der og gliste oss opp i ansiktet, det var ikke lett å holde seg rolig, sier Ellefsen i dag.

– Har du slitte med disse opplevelsene i ettertid?

– Nei, jeg kan ikke si det. Jeg tenkte nok en del på det den første tiden, men det gikk greit over.

Geir Ellefsen ble senere etterforsker i Oslo-politiet. I dag er han pensjonist, men arbeider som sikkerhetssjef i Norges Fotball­forbund.

Drøssevis av telefoner

Den som ble aller mest plaget, var utvilsomt sorenskriver Are Kobro.

Telefonen augustdagen i 1990 var begynnelsen på en voldsom aktivitet fra Høgdas side:

Rett etter at han hadde lagt på, ringte to oljeselskaper og lurte på om Kobro hadde bestilt olje.

En drøy time senere ringte bergingsfirmaet Falken, de skulle hente Kobros bil.

20 minutter senere var Høgda igjen på tråden.

– Nå kaster jeg en granat inn gjennom vinduet ditt, sa han.

Det gjorde han heldigvis ikke, men Kobro fikk likevel hverken fred eller ro resten av kvelden. Grong Bilservice tok kontakt for å taue bort bilen hans, etter hvert dukket det opp flere kranbiler i samme ærend. En av sjåførene hadde kjørt 18 mil fra Rørvik på grunn av Høgdas eskapader.

I løpet av ettermiddagen og kvelden fikk Kobro 20 telefoner, og da Høgda litt over klokken 22 om kvelden ringte og sa han nå gikk forbi sorenskriverens hus, rev Kobro ut telefonkontakten.

På nervene løs

– Det går på nervene løs etter hvert, jeg sover dårlig om natten. På jobben er det problemer med å konsentrere seg, fortalte sorenskriver Arne Kobro til VG etter de dramatiske timene.

Som sorenskriver kunne han ikke koble ut telefonen sin. Han var tvunget til å ta svare på oppringninger selv om han sikker på at det var Høgda som ringte.

Og Høgda ringte ofte.

I løpet av et års tid fikk Kobro over 1 000 oppringninger hjem til seg. På et tidspunkt var Høgda så opphisset at sorenskriveren fryktet at han ville gjøre alvor av truslene om å sprenge boligen hans i filler.

– Stemmen hans er hysterisk og på bristepunktet, fortalte Kobro.

Svimlende regning

Bare et par måneder tidligere, i juni 1990, var Høgda blitt funnet skyldig i 55 tilfeller av telefonterror utført fra Sverige. Men Stockholm tingsrett hadde utsatt selve straffeutmålingen fordi man ventet på den endelige rettspsykiatriske rapporten. I mellomtiden var Høgda sluppet fri fra varetekt.

Ikke lenge etter kastet Høgda seg igjen over en telefon, nå fra en campingplass utenfor København dit han hadde stukket uten tillatelse da han slapp ut av fengsel. I løpet av en måneds tid gikk han her eller mindre amok – telefonregningen hans beløp seg til 10 000 kroner, en solid sum for 35 år siden.

En snau uke etter at Høgda nesten hadde plaget vettet av sorenskriver Are Kobro, fikk togleder Tor Grindvold ved NSBs persontrafikkdivisjon i Trondheim en telefon. Innringeren fortalte at en togovergang var sprengt i stykker.

Høgda hadde ringte inn om tog før: Så langt tilbake som i 1981 havnet han i søkelyset etter at NRK Dagsnytt ble lurt til å sende ut en dramatisk melding om at nattoget fra Bergen til Oslo hadde sporet av og at flere personer var drept eller hardt skadd.

Samme kveld rykket Norsk Luftambulanse ut til passasjerskipet «Stena Saga» på grunn av en falsk melding om at en person måtte ha øyeblikkelig hjelp.

Falske dødsbudskap

Svend Høgda hadde praktisk talt ingen grenser for hva han kunne finne på, og hvor jævlig han kunne oppføre seg over telefon.

Falske dødsmeldinger strømmet inn til politi- og dommerfruer. Meldingene gikk i hovedsak ut på at deres ektefeller var drept eller hardt skadet.

– I et tilfelle snakket han med en sønn i huset, og fikk vite at moren lå på sykehuset etter en alvorlig kreftoperasjon. Da ringte Høgda til henne på sykehuset og sa at mannen var drept. Ti minutter senere fikk hun beskjed om at mannen var i live likevel, men da nektet hun å tro det. Senere fikk hun problemer med å svare i telefonen i det hele tatt, fortalte et annet av Høgdas «yndlingsofre,» politibetjent Thorstein Hansen i Trondheim som vitne i retten.

Selv fikk politibetjent Hansen avstengt telefonen, drosjesjåfører kom på døren hans, rørlegger, glassmester, flyttebil, singel, ja til og med en arbeidsbrakke dukket opp i hagen til politimannen.

Hansen mener at han ble utsatt for denne virksomheten fordi han etter hvert hadde samlet sammen alle Høgda-meldingene og var den som koordinerte etterforskningen av dem.

Det var mer enn nok til å pådra seg telefonterroristens vrede.

Tilsto – og nektet

En merkelig side ved Høgda var at han i politiavhør tilsto mer eller mindre alt han ble foreholdt av galskap og ugjerninger. Men når sakene havnet i retten, fremsto han som det mest forfulgte uskyldighet – han hadde da aldeles ikke begått disse handlingene.

– Jeg innrømmer at jeg har ringt politiet i Norge, men bare for å høre hva som ville skje med meg om jeg kom tilbake til landet. Det har vært vennskapelige samtaler. Tilståelsene har kommet i en slags psykose eller hypnose fordi jeg var redd for å bli utlevert til Norge, forklarte han i retten.

Men ingen festet lit til disse forklaringene. Da Høgda sto for retten i Stockholm sommeren 1990, kunne statsadvokat Per-Håkan Bondestam, legge frem bevis etter bevis på at det virkelig var Høgda som hadde ringt. Utskrifter fra mobiltelefonen Høgda brukte, ble lagt frem.

Datoer og klokkeslett fra utskriften samsvarte med mange av de grove meldingene politiet fikk inn, og som det ble skrevet detaljerte rapporter om.

Til og med mens han satt i fengsel var Høgda aktiv: Derfra slo han til med en serie falske telefoner til politifolk i Trondheim etter at han som et forsøk hadde fått lettere soningsvilkår på en avdeling med myntapparat. Etter at svenske myndigheter ble varslet om terroren, ble Høgda flyttet tilbake til en avdeling uten telefon.

For de fleste var det åpenbart at et mentalt friskt menneske ikke ville oppføre seg slik Svend Høgda gjorde over så mange år. Én av dem som mente det, var den hardt plagede sorenskriver Are Kobro.

Etterlyste hjelp

– Han er syk og trenger behandling snarest. Det verste er at han kan skade andre. Jeg ser ikke bort fra at han er i stand til å gjøre alvor av truslene sine nå. Og når han sender utrykningskjøretøyer rundt omkring, kan det skje at folk som virkelig trenger hjelp ikke får det, uttalte Kobro.

Da det sto på som verst, sendte han henvendelser både til Namdal politikammer og til Justisdepartementet og bad dem reagere overfor svenske myndigheter, ettersom det var der Høgda oppholdt seg.

Den voldsomme aktiviteten fra Svend Høgda overfor Kobro begynte for alvor etter at han slapp ut fra svensk fengsel.

– Vi må øve press på svenske politimyndigheter, de tar ikke terroren alvorlig nok. Det kan fort skje en tragedie, hevdet Kobro.

Hyrenekt

Svend Høgda hadde utvilsomt hatt en vanskelig oppvekst i et dårlig fungerende hjem. Den storvokste gutten var både urolig og utagerende, blant annet på skolen. Personer som kjente ham forteller om en ensom gutt som hadde vanskelig for å tilpasse seg. Bare ni år gammel ble han sendt hjemmefra og endte på spesialskole. Som 15-åring dro han til sjøs.

Ifølge Dagbladet hadde han hyre på åtte ulike skip før han i november 1965 ble sendt på land for godt. Bare 17 år gammel hadde han fått en dom som gjorde at han fikk «hyrenekt» for all fremtid.

Hva han ble dømt for, er ikke kjent, men det var etter denne hendelsen at Høgda bestemte seg for å forlate Norge.

Ved juletider i 1975 oppsto en situasjon på grensen mellom Norge og Sverige ved Trysil. Dagbladet skrev at Høgda, da 28 år gammel, ble stoppet i en amerikansk bil med falske skilter. Ifølge Arbeiderbladet, som siterte en politimann, oppsto et basketak som Høgda ikke kunne glemme.

Om den samme hendelsen rapporterte VG at Høgda «under forsøk på arrestasjon nærmest flekket av uniformen på to lensmannsbetjenter». Avisen beskrev Høgda som stor, og vanskelig å få under kontroll.

Høgda havnet i fengsel etter episoden på grensen, og sommeren 1976. Da han slapp ut igjen, begynte telefonene å ringe. Det gjorde de i nærmere 20 år. Høgda gjemte seg vekk, og plaget alle mulige slags mennesker. De siste årene frem til 1993 holdt han seg mye i Danmark.

I november 1993 var det slutt. Dansk politi fant Høgda sovende på et leid værelse og utleverte ham til Norge. Da var karrieren over.

Lovet å slutte

Den kjente forsvarsadvokaten Morten Kjensli tok på seg oppgaven med å forsvare Svend Høgda. Saken gikk helt til Høyesterett, og endte med seks måneders samfunnstjeneste. Etter dommen varslet hovedpersonen selv at han var ferdig med lovbruddene.

 – Nå er det slutt. Politiet har hørt fra meg for siste gang. Nå skal jeg få skikk på livet mitt, sa Høgda til Dagbladet.

Etter at han slapp ut av fengsel for siste gang, ble Høgda for det meste boende i Sverige. På slutten av år 2000 flyttet han til Polen. Der bodde han i en campingvogn på en parkeringsplass i nærheten av kystbyen Kolobrzeg, sammen med sine to collie-­hunder.

Han døde den 1. april 2014, 65 år gammel på et sykehus i Kołobrzeg.

Hans aller mest plagede offer, sorenskriver Are Kobro døde i 2019.