Huset til firebarnsfaren skjulte en grufull hemmelighet

Ropene om hjelp kunne høres gjennom inngangsdøren til det hvitmalte familiehuset og ut på gaten. En tilfeldig forbipasserende stoppet og lyttet. Snart kom en nabo til. Sammen fikk de laget til en åpning i døren. En kvinne og et lite barn kom til syne. 

Den tilfeldige oppdagelsen av kvinnen og barnet i byen Cleveland i Ohio i mai 2013, skulle lede til opprullingen av en historie som hadde strukket seg over 11 år og innbefattet vold, voldtekt, frihetsberøvelse – og et barn født i fangenskap.

Samtidig løste oppdagelsen tre savnetsaker.

Tre forsvinninger

Michelle Knight (21) hadde lagt en tøff tid bak seg. Oppveksten hadde riktignok lenge vært lykkelig: Hun likte å hjelpe moren i hagen, gjorde sakene sine bra på skolen − spesielt i kunstfag, og ønsket å bli brannkonstabel eller veterinær.

Men lysende utsikter ble kraftig dempet da Michelle i en alder av 17 år ble utsatt for et overfall. Kort tid senere ble hun gravid og sluttet på skolen. Ifølge Michelles mor, ledet en rekke hendelser og omstendigheter til at Michelle mistet omsorgsretten til sønnen sin, som nå bodde hos fosterforeldre.

Men nå smilte muligens livet igjen til Michelle; hun var innkalt til rettsmøte i anledning omsorgen for sønnen. Kanskje ville hun få omsorgen for sønnen sin tilbake?

Men Michelle møtte aldri opp i retten 23. august 2002. Etter å ha forlatt huset til et familiemedlem, forsvant hun sporløst.

Kom aldri hjem

Syv måneder senere forsvant en annen jente fra Cleveland, Amanda Berry, også sporløst. Om kvelden 21. april 2003, dagen før hun skulle fylle 17 år, hadde Amanda ringt søsteren sin og gitt beskjed om at en hyggelig mann hadde tilbudt henne skyss hjem fra kveldsskiftet på hamburger­restauranten Burger King.

Men Amanda dukket aldri opp hjemme.

Politiet anstrengte seg ikke veldig i noen av de to sakene.

− Rømt hjemmefra, lød politiets konklusjon i begge sakene.

Først da enda en tredje ung jente forsvant fra Cleveland, koblet politiet sakene:

Gina Lynn DeJesus (14) ble sist sett 2. april 2004 da hun tok farvel med en venninne. Et vitne hadde sett Gina sette seg inn i en bil med en fremmed mann. Han ble beskrevet som en latinamerikansk mann, 25–35 år, cirka 178 centimeter høy, 75 til 84 kg med grønne øyne, fippskjegg og tynt skjegg.

FBI fikk laget en fantomtegning av mannen. Etterforskerne startet jakten på én gjerningsmann som hadde fått et stort, og kanskje uinntagelig forsprang. 

Men ingen mann som passet til etterlysningen av Ginas potensielle kidnapper, var å oppdrive.

Årene gikk. Etterforskerne visste lite om at løsningen befant seg forbausende nær i alle fall ett av ofrene. Forsvinningene sto som uløste mysterier helt til kvinnen med barnet ble oppdaget av forbipasserende og naboer 6. mai 2013.

En vennlig mann

Kvinnen med barnet kunne fortelle at hun var savnede Amanda Berry, og at også de to andre savnede jentene, Michelle og Gina, var i huset sammen med henne. Datteren hadde Amanda født i huset hun nå flyktet fra, seks år tidligere.

Michelle og Amandas historier fra bortføringen var til forveksling like: De var blitt oppsøkt av en vennlig, fremmed mann som tilbød dem skyss. Men istedenfor å kjøre dem hjem, hadde mannen tatt dem med til sitt eget hus. Der ble de bundet fast og holdt fanget.

Michelle kunne fortelle at hun de første tre dagene i fangenskap bare lå fastbundet i en seng, uten mat. Hun hadde spurt mannen som holdt henne fanget om hun kunne få dra hjem snart.

− Du skal ikke hjem på en god stund, refererte Michelle at mannen svarte, og la til:

– Så dro han ned buksene sine.

Men om mannen hadde vært ukjent for Michelle og Amanda, var historien annerledes for Gina. Etter at hun tok farvel med sin venninne Arlene utenfor skolen sin 2. april 2004, hadde en mann hun kjente godt tilbudt henne skyss hjem.

Mannen var venninnen Arlenes far, en mann Gina hadde kjent og stolt på i en årrekke, men som nå holdt henne fanget som sexslave i huset sitt − låst inne sammen med Michelle og Amanda i hemmelige rom i husets kjeller. Der skulle de tre jentene tilbringe det neste tiåret. Vold, tortur og seksuelle overgrep var hverdagskost.

Mørk historie

Ariel Castro ble født på den karibiske øya Puerto Rico sommeren 1960. Foreldrene skilte seg da han var barn. Ariel Castro flyttet til USA med moren og tre av sine totalt ni søsken.

Etter hvert flyttet familien til Cleveland. Ariel Castros oppvekst skal ha vært tøff. Ikke bare skal han ha i årevis ha blitt utsatt for fysisk og psykisk mishandling fra sin egen mor. Han skal også ha blitt utsatt for gjentagende misbruk og seksuelle overgrep fra en nabo og fra en onkel.

Ariel Castro begynte etter hvert selv å utvise seksuelt avvikende adferd. Han havnet i trøbbel på skolen etter å ha befølt brystene til en kvinnelig medelev. Men Ariel Castro kom seg gjennom skolen og fikk seg både jobb som bussjåfør og kjæreste som han giftet seg med og kjøpte hus sammen med.

Orket ikke mer

Med adressen 2207 Seymour Avenue i nabolaget Tremont i Cleveland, fikk ekteparet Castro etter hvert fire barn. Men familielykken ble ikke langvarig.

I 1996 orket ikke kona mer av ektemannen Ariel Castros gjentagende misbruk og drapstrusler både mot henne og parets tre døtre. Hun sikret seg foreldreretten til barna og flyttet ut av huset – som noen år senere skulle bli torturkammer for tre unge jenter som kom i Ariel Castros vei.

For etter at familien flyttet fra ham, kunne Ariel Castro nå leve ut en mangeårig fantasi, forklarte han senere; å holde kvinner fanget og misbruke dem seksuelt. I 2002 satte han fantasien ut i livet; Michelle ble hans første offer.

Mens han var en sadistisk overgriper overfor Michelle, Amanda og Gina på den ene siden, fremsto han som en vennlig, omsorgsfull og respektert samfunnsborger som jobbet som bussjåfør for Cleveland Metropolitans skoledistrikt.

En nabo og tidligere klassekamerat fortalte i et intervju med CNN at han stusset over at vennen Ariel aldri ville ha ham på besøk, men at han ellers ikke hadde fattet noen mistanke til vennen.

− Han var en utadvendt person og en virkelig hyggelig fyr. Han har gjort narr av og lurt oss alle.

For ingen ante noen ting om hemmeligheten i Ariel Castros kjeller. Heller ikke hans egen familie. Skjønt, flere av dem hadde stusset:

− Visse områder av huset var avstengt. Ingen fikk gå inn, sa Ariel Castros sønn senere om besøkene hos faren.

Også Castros to brødre skulle gi lignende beskrivelser.

Pågrepet

6. mai 2013 var Ariel Castros skrekkregime over. Den aktuelle dagen forlot Ariel Castro huset for å gjøre et ærend, slik han ofte pleide. Men denne dagen observerte Amanda at Castro hadde glemt å låse døren som holdt henne og de andre jentene avstengt fra resten av huset.

Amanda kom seg opp til utgangsdøren, som riktignok var låst utenfra. Derfra fikk hun påkalt hjelp. Ariel Castro ble pågrepet i løpet av kort tid. Historien om mannen som hadde holdt tre uskyldige unge jenter innesperret i en årrekke, og frarøvet dem kanskje de beste årene av sine liv, gikk verden rundt.

Under rettssaken samme høst hevdet Ariel Castro at han egentlig var en god person som led av sexavhengighet og ikke greide styre sine lyster.

− Jeg er intet monster, bedyret han.

Under rettssaken vekslet han mellom å uttrykke anger for ugjerningene overfor de tre jentene og å legge skylden på dem for å ha satt seg inn i bilen med ham. Han klandret FBI for ikke ha greid å stoppe ham. Castro hevdet også at politiet burde fanget ham allerede da han kidnappet sin egen datters venninne, Gina.

− Politiet burde sjekket overvåkningsbildene (fra utenfor skolen der Ariel Castro lokket Gina inn i bilen sin red.anm.) nærmere. Jeg hadde regnet med å bli tatt mye tidligere, sa han.

Tok den enkle utveien

Ariel Castro inngikk en avtale med myndighetene der han sa seg skyldig i over 900 tiltalepunkter, blant annet om frihetsberøvelse og voldtekt, mot å slippe dødsstraff. I august 2013 ble han dømt til livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse pluss ytterligere 1000 år i fengsel.

− Du tok 11 år av mitt liv og gjorde det til et helvete. Men jeg skal komme meg tilbake til livet. Ditt helvete derimot, er bare i ferd med å begynne, sa Michelle Knight til sin overgriper Ariel Castro i retten.

Men Ariel Castro valgte den enkle veien ut.

2. september 2013 ble han funnet død på cellen sin.

– Selvdrap, konkluderte etterforskerne.

Huset hans ble senere revet og alle hans eiendeler tilfalt staten. Hans egen familie, inkludert hans egne barn, hadde allerede erklært offentlig at de tok avstand fra ham.

Fødte i fangenskap

I 2006 ble Amanda gravid med Castros barn.

I desember 2006 fødte Amanda en datter i fangenskapet i kjelleren. Castro tvang Michelle til å assistere under fødselen, og truet med å drepe Michelle dersom barnet ikke overlevde. Også Gina og Michelle skal ved flere anledninger ha blitt gravide, men Ariel Castro skal ha fremtvunget spontanaborter blant annet ved grov vold. 

Med årene skal Ariel Castro ved flere anledninger ha tatt med datteren han fikk med Amanda, ut av huset, og hevdet utad hun var datteren til en ekskjæreste.

De tre jentene har i ettertid fortalt at Castro tidvis lot dem få se TV. Slik kunne de holde seg oppdatert om verden utenfor – inkludert jakten på dem og senere minnestundene som ble avholdt for dem.

− Jeg fikk vite om min egen mors dødsfall gjennom TV, sa Amanda. − Hun fikk aldri oppleve at jeg ble fri.

Har klart seg bra

I et intervju ti år etter at de greide å flykte fra Ariel Castros fangenskap, fortalte Amanda Berry at hun og datteren hun fikk med sin egen overgriper, har klart seg fint.

− Vi har vært velsignet. Vi nyter livet. Jeg vet at jeg aldri vil få et helt normalt liv. Men jeg gjør som best jeg kan, sa hun i et intervju med National Center for Missing & Exploited Children (NCMEC).

Amanda Berry har i de senere år deltatt i radioprogram, holdt foredrag og har sammen med Gina DeJesus skrevet bok om tiden i fangenskap.

I et intervju med NCMEC i 2020 sa Gina at hun hadde mye å ta igjen da hun returnerte til samfunnet og familien.

− Jeg måtte gå igjennom alle stadiene fra 14 til 23 (aldersspennet hun satt fanget red.anm.). Jeg gjorde en god del ungdomsting som å skate og lignende. Jeg måtte også lære meg å snakke spansk igjen.

Michelle fikk i 2016 oppfylt sin store drøm; å gifte seg. Sønnen hun mistet omsorgen for, skal hun så langt ikke ha fått treffe.

Kilder: people.com, missingkids.org, cleveland19.com, CNN, State of Ohio v. Ariel Castro, Wikipedia, cleveland.com