Her bomber det amerikanske B-2-flyet den norske fregatten

Tredje september i år lå KNM «Bergen» oppankret utenfor Andøya i Nordland for et siste oppdrag. Den gamle fregatten i Oslo-klassen var målfartøy da det amerikanske luftforsvaret i samarbeid med det norske gjennomførte et såkalt langtrekkende angrepsscenario.

Bruken av et utrangert fartøy til testformål gir realistiske rammer, samtidig som skipet får en siste rolle i tjeneste for Sjøforsvaret – denne gangen som bidrag til utvikling av ny kapasitet og erfaring i samarbeid med allierte.

KNM «Bergen» ble tatt ut av operativ drift i 2005 etter å ha vært i tjeneste siden 1965. Hun har de seneste årene ligget som målfartøy ved Ramsund Orlogsstasjon.  

KNM «Bergen» var i mange år en viktig del av Sjøforsvarets flåte og har deltatt i en rekke NATO-operasjoner, blant annet Operation Maritime Monitor utenfor Balkan i 1992. Operasjonen ble innledet 16. juli 1992 som et bidrag til å opprettholde sanksjonene mot de stridende partene vedtatt av FNs sikkerhetsråd. Operasjonen var NATOs første bidrag i konflikten på Balkan.

Testet nytt våpen

Det primære formålet med bombingen av KNM «Bergen» var å teste et presisjonsvåpen av typen Quicksink, som er under utvikling ved Air Force Research Laboratory.

Formålet med Quicksink er å utvikle rimeligere, luftbårne missiler til å sette overflate­fartøy ut av spill. 

Tradisjonelle antiskipsmissiler som Harpoon og LRASM (Long Range Anti-Ship Missile) er svært kostbare, men Ouicksink-metoden handler om å modifisere masseproduserte bomber til å bli presisjonsvåpen.

Metoden bygger videre på JDAM-teknologien (Joint Direct Attack Munition) som gjør standard luftbårne bomber om til presisjonsvåpen ved å legge til ny haleseksjon med GPS og såkalt treghetsnavigasjon (INS).

Quicksink-teknologien tilfører spesialisert programvare og sensorer for å øke presisjons­evnen ytterligere.  

Quicksink er fortsatt under utviklingen og med bombingen av KNM «Bergen» fikk US Air Force testet evnen til å bekjempe et sjømål i en realistisk setting.

I tillegg til å teste Quicksinks kapasitet, fikk amerikanerne blant annet også testet B-2s rekkevidde og fleksibilitet med tanke på våpenlast. 

Les også:  – Ikke utenkelig at F-35 havner i en slik situasjon

Nære allierte

Fire norske F-35 og et norsk P-8 Poseidon deltok sammen med B-2-flyet da Quicksink ble testet.

– Dette er et tydelig eksempel på hvordan vi sammen med nære allierte utvikler og tar i bruk nye kapasiteter raskere og smartere, uttaler Scott Gunn, oberst i det amerikanske luftforsvaret. 

– Vi er meget fornøyd med at amerikanerne ønsker å teste slike nye våpen sammen med norske styrker. Dette viser at USA prioriterer å opprettholde stabilitet og sikkerhet i nordområdene. Stabilitet i nordområdene er viktig både for norsk, europeisk og amerikansk sikkerhet, sier Rune Anderssen, viseadmiral og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

Les også: Legenden får nytt liv – gruser F-35 på flere områder

Kunstig rev

Hva med KNM «Bergen»? Før oppgaven som målfartøy ble skipet ifølge Forsvaret strippet og klargjort, slik at det ikke inneholdt farlige stoffer eller komponenter. 

På sikt blir det liggende som et kunstig rev, noe som kan bidra til maritimt liv og et nytt økosystem under vann, hevder Forsvaret.

– Absurd

Senkingene av KNM «Bergen» og KNM «Trondheim», som ble torpedert av en ubåt, møter motbør hos Naturvernforbundet.

– Å la vrak ligge igjen på bunnen uten grunn har vi sluttet med for mange år siden. Jeg tok det for gitt at det ble henta opp igjen,  sier leder Truls Gulowsen til fiskeriavisa Kyst og Fjord.

Han reagerer på uttalelsene om at de to vrakene skal fungere som kunstige rev.

– Jeg synes det er ganske absurd. I tilfelle man skal gjøre det, er dette riktig sted å ha et kunstig rev? Eller er det bare Forsvaret som har hatt lyst til å sprenge en båt? sier Gulowsen.

Kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Christian Oseberg, sier til avisa at det ble gjort en faglig vurdering før øvelsen.

– Forsvaret var i kontakt med Fiskeridirektoratet og Miljøverndepartementet i forkant for å finne steder der dette passet, med tanke på fiskeri og vindforhold og slike ting. Det er den vurderingen som ligger bak, sier han.