Fryktet atomkrig - det Samantha (10) gjorde vakte oppsikt. Så rammet tragedien

Den kalden krigen var på sitt mest uforsonlige. Jurij Andropov, nyutnevnt generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti og per definisjon samveldets leder, fikk et brev på sin pult denne desemberdagen i 1982. Brevet kom fra en ung amerikansk jente: 

«Kjære Mr. Andropov,

Mitt navn er Samantha Smith. Jeg er 10 år gammel. Gratulerer med din nye jobb. Jeg har bekymret meg for om Russland og USA vil ende opp i en atomkrig. Har du tenkt å ha en krig eller ikke? Hvis ikke, vær så snill å fortelle meg hvordan du vil hjelpe til med å unngå en krig. (...) 

Hvorfor ønsker du å ebrobre verden og vårt land? Gud skapte verden så vi alle kunne dele og ta vare på den. (...) Vær så snill, la oss gjøre det Han vil så alle kan være lykkelige.

Samantha Smith»

Andropov valgte først å ikke besvare brevet. Men etter noe tid må han ha ombestemt seg. Ikke bare det, men svaret Jurij Andropov ga den unge jenta, overrasket en hel verden. 

Brevutvekslingen ledet til en serie hendelser som var med på å påvirke det politiske verdensbildet og som inspirerte mennesker verden over. På samme tid ledet den indirekte til en tragedie som også berørte sterkt. 

Bekymret

Ti år gamle Samantha Smith, født i Maine 29. juni 1972, hadde blitt engstelig. Etter å ha sett en film om atomkrig mellom USA og Sovjetunionen, hadde politisk engasjerte Samantha overfor sin mor uttrykt frykt for at Sovjetunionen skulle angripe USA nettopp med atomvåpen. 

– Skriv et brev til Sovjetunionens leder, da vel, oppfordret Samanthas mor. 

Samantha tok moren på ordet, og forfattet et brev til nyutnevnt generalsekretær Jurij Andropov. Noen måneder senere kom et brev i retur til Samantha. 

Brevet var fra Jurij Andropov. 

«Kjære Samantha,

Jeg fikk brevet ditt, som er likt mange andre jeg nylig har mottatt fra både ditt og andre land rundt om i verden. 

Det fremstår for meg - og jeg kan forstå dette ut fra brevet ditt - at du er en modig og ærlig jente, lik Becky, vennen til Tom Sawyer i boken av din landsmann Mark Twain. Boken er velkjent og elsket i vårt land av alle gutter og jenter. 

Du skriver at du er engstelig for om det vil bli en atomkrig mellom våre land. Og du spør om vi skal gjøre noe for å forhindre at en krig bryter ut? 

Spørsmålet ditt er det viktigste enhver tenkende person kan stille. Jeg vil svare deg seriøst og oppriktig. 

Ja, Samantha, vi i Sovjetunionen gjør alt vi kan for å sørge for at det ikke er krig her på jorden. Det er hva enhver borger av Sovjetunionen ønsker og den store grunnleggeren av vår stat, Vladimir Lenin, lærte oss.

Det sovjetiske folk kjenner til hvor forferdelig krig er. For 42 år siden angrep nazi-Tyskland, som ønsket å dominere verden, vårt land. De brant ned og ødela tusenvis av byer og landsbyer og drepte millioner av sovjetiske menn, kvinner og barn. 

I den krigen - vår store patriotiske krig - var vi allierte med USA og kjempet sammen for å frigjøre mange mennesker fra nazistene. Jeg håper du har lært om dette i dine historietimer. Og i dag ønsker vi intet annet enn å leve i fred, å handle og å samarbeide med alle nasjoner - spesielt et storartet land som USA. 

Begge våre land er i besittelse av atomvåpen - forferdelige våpen som kunne drepe millioner på et øyeblikk. Men vi ønsker ikke at de skal bli brukt. Det er grunnen til at Sovjetunionen offisielt har erklært at vi aldri vil bruke dem først. Faktisk foreslår vi å stoppe produksjonen av atomvåpen umiddelbart og tillintetgjøre alle atomvåpen-lagre verden rundt. 

Du spurte: – hvorfor ønsker du å gå til krig mot USA? 

Vi ønsker overhodet ikke dette. Ingen i vårt land - hverken arbeidere, jordbrukere, forfattere, leger eller myndighetspersoner - ønsker krig, hverken stor eller liten. 

(....) Vi ønsker fred for oss selv og for alle mennesker - for våre barn og for deg, Samantha.»

Brevet ble avsluttet med: 

«Hvis dine foreldre tillater det, inviterer jeg deg til å besøke vårt land denne sommeren. Du vil møte andre barn, besøke en internasjonal sommerleir ved sjøen, og du vil selv kunne se: i Sovjetunionen ønsker alle fred og vennskap. 

Takk for ditt brev. Jeg ønsker deg alt godt i ditt unge liv. 

Jurij Andropov»

Besøket

Samantha takket ja til invitasjonen. 7. juli 1983 satt Samantha og foreldrene Jane og Arthur på flyet til Moskva. De tilbrakte to uker i Sovjetunionen, som generalsekretær Juri Andropovs gjester selv om Andropov var blitt syk og ikke kunne møte Samantha personlig. 

Sovjetisk media slo saken stort opp, og fulgte Samanthas reise rundt i Sovjetunionen tett. Samantha besøkte blant annet Moskva, Leningrad (nå St. Petersburg) og Artek, en sommerleir for barn ved Svartehavet. Ved Artek fant hun nye venner, og fikk lære russiske folkesanger og dans. 

– Russerne er akkurat som oss, sa Samantha på en pressekonferanse. 

Samantha fikk også møte den sovjetiske astronauten Valentina Tereshkova, den første kvinnen som hadde befunnet seg i bane rundt jorden, fikk besøke en landsby for eksperimentell frukt og fikk oppleve både teater, kultur og det sovjetiske hverdagsliv. 

Etter hjemkomsten til USA, fortsatte oppmerksomheten i hjemlandet. Samantha ble utnevnt til goodwill-ambassadør, den yngste i amerikansk historie. Hun ga  flere TV-intervjuer og skrev sammen med sin far senere boken «Journey to the Soviet Union». 

Samantha ble en talsperson for barn verden over, som ønsket fred. I desember 1983 dro hun til Japan der hun hilste på statsminister Yasuhiro Nakasone. Hun holdt tale ved en internasjonal barnekonferanse i Kobe, der hun foreslo at USA og Sovjetunionen utvekslet barnebarn i to uker hvert år. Hennes begrunnelse: – En leder ville ikke ønske å bombe et land barnebarnet hans er på besøk i. 

 I talen minnet hun om at mennesker verden over på mange måter er like. 

– Kanskje fordi jeg har reist så mye og møtt så mange vidunderlige mennesker som ser litt annerledes ut enn jeg gjør, kanskje huden deres, øynene deres eller språket deres ikke er likt, men jeg kan se dem for meg som mine venner, sa hun. 

Som 13 år gamle Natasha hun hadde blitt venn med under oppholdet på sommerleiren ved Svartehavet, et vennskap som skulle vare livet ut. 

Men som allikevel ble altfor kort. 

TV-stjerne

I februar 1984 ledet Samantha TV-programmet «Samantha Smith Goes to Washington: Campaign 1984», der hun intervjuet flere politiske kandidater. Senere samme år gjorde hun en gjestopptreden i TV-serien Charles in Charge. Hun fikk også en rolle i TV-serien Lime Street i 1985. 

Samantha var ikke bare på kort tid blitt en ambassadør for fred i verden på høyden av Den kalde krigen, hun var også i ferd med å gjøre seg bemerket på filmlerretet. Fremtiden så lys ut for Samantha. 

Isteden rammet tragedien. 

Lyset sluknet

25. august 1985, på vei hjem fra London der Samantha hadde deltatt i innspillinger av TV-serien Lime Street, skjedde det fatale. Innenriksflyet som skulle ta Samantha og faren det siste strekket hjem fra Boston til Maine, styrtet bare en drøy kilometer før landing på Lewiston-Auburn Regional Airport i hjembyen Maine. Alle åtte om bord, inkludert Samantha og faren Arthur, mistet livet. 

Samantha Smith ble 13 år gammel. Dødsfallet hennes frembragte sorg over hele verden. 

Hjemme i USA var Samantha for lengst blitt trykket til amerikanerns bryst. Skaperen av TV-serien Samantha nettopp hadde begynt å spille i, Lime Street, Linda Bloodworth, uttalte i et intervju med People Magazine at hver eneste fremtidige episode av Lime Street skulle dediseres til Samanthas minne. 

– Om vi gjør hundre episoder vil denne tilegningen bli sett i 20 år over hele verden. Det er målet vårt, sa hun.

President Ronald Reagan skrev i en personlig kondolanse til Samanthas mor: 

– Kanskje du kan finne noe trøst i å vite at millioner av amerikanere, faktisk millioner av mennesker, deler din sorg. De ønsker også å hedre og minnes Samanta, hennes smil, hennes idealisme og hennes upåvirkede godhet og sjel. 

1000 mennesker møtte i Samanthas begravelse hjemme i Maine. I begravelsen ble opplest en siste hilsen fra Sovjetunionens nye statsleder, Mikhail Gorbatsjov. 

«Alle i Sovjetunionen som har kjent Samantha Smith vil for alltid huske bildet av den amerikanske jenta som, i likhet med millioner av sovjetiske unge menn og kvinner drømte om fred, og om vennskap mellom folk i USA og i Sovjetunionen,» lød Gorbatsjovs ord.

For også i Sovjetunionen hadde Samantha rukket å sette ettertrykkelige spor:

Sovjetiske myndigheter utstedte senere et frimerke og bygde et eget monument til Samanthas ære, og oppkalte både en diamant og en asteroide etter henne.  Ved sommerleiren Artek ved Svartehavet, ble en egen gangvei oppkalt etter Samantha: «Samantha Smith Alley».

Ønsket bare fred

Hjemstaten Maine fikk reist en statue av Samantha som slipper en due ut av hånden, og med en liten bjørn sittende ved føttene hennes, symbolene for henholdsvis fred og for Sovjetunionen.  Delstaten Maine bestemte også at den første mandagen i juni måned heretter skulle hete Samantha Smith Day. 

I oktober 1985 etablerte Samanthas mor the Samantha Smith Foundation, en organisasjon med fred, utdannelse og vennskap mellom barn verden over som formål.  

Under tiden på sommerleiren ved Svartehavet, hadde Samantha deltatt i innspillingen av en dokumentarfilm.

– Samantha var ekstraordinær, sa filmskaper Nikolai Zherekhov senere. –  Jeg husker henne som snill, livlig med stor utstråling og et oppriktig smil. Det fantes ingen stjernenykker, sa Zherekhov. 

Sammen med sin nye venninne Natasha hadde Samantha sunget sangen «May There Always Be Sunshine» (Må der bestandig være solskinn journ. anm.) til dokumentarfilmen.

Men 25. august 1985 var lyset som hadde skint så sterkt, og utstrålingen fra den unge jenta med den vinnende personligheten og det oppriktige ønsket om fred i verden, for alltid sluknet. 

Lysglimt

Førsteamanuensis ved Universitet i Sørøst-Norge og ekspert på etterkrigshistorie og politikk, Dag Einar Thorsen, sier til Klikk at Samantha Smiths brev og senere besøk til Sovjetunionen både var et lysglimt i en tid der mange var skremt av tanken på atomkrig, men også et propandakupp for Sovjetunionen. 

– 1983 var et slags klimaks for Den kalde krigen. 1983 var et år der «alle» så at det toppene i verdenspolitikken holdt på med var galskap, men hvor heller «ingen» så en enkel vei ut av trusselen om global atomkrig, sier han og legger til.

– Samme år som Samantha Smith sendte sitt brev og fikk svar og personlig invitasjon fra Andropov, skremte TV-filmen «The Day After» (om en atomkrig mellom USA og Sovjetunionen journ. anm.) vettet av mange millioner amerikanere. Samtidig lanserte Reagan-administrasjonen sitt Strategic Defense Initiative, bedre kjent som «Star Wars», og sovjeternes Operasjon Ryan med spioner i Vesten ble avslørt. I tillegg kommer små og store hendelser verden rundt, mest dramatisk var vel Korea Air flight 007 i september, der et rutefly fra Sør-Korea til USA ble skutt ned over Sovjetunionen etter å ha kommet på feil kurs. Verden stod på kanten av stupet som man knapt hadde gjort siden Cuba-krisen i 1962, sier eksperten. 

Thorsen mener at selv om Samanthas handlinger først og fremst var symbolske, var de betydningsfulle. 

– Symboler kan være viktige de også, og kanskje særlig under Den kalde krigen. Det symbolske ble vel ikke heller svekket etter at Samanta Smith ble drept i flyulykken i august 1985 bare tretten år gammel.

Og selv om en kommisjon kom frem til at flyulykken som kostet Samantha livet var nettopp en ren ulykke, stoppet ikke det konspirasjonsteoretikere fra å spekulere i at ulykken var arrangert av myndighetene: 

– En konspirasjonsteori gikk på at Samantha ble drept av amerikanske hemmelige tjenester. Flyulykken inntraff bare noen måneder før det første toppmøtet mellom Reagan og Gorbatsjov i Genève i november 1985, som på mange måter var begynnelsen på slutten for Den kalde krigen.

 Propagandakupp

Samanthas brev og Sovjetunionen-besøk var et propagandakupp for sovjeterne, mener Thorsen. 

–  Samanthas handlinger satte den ellers paranoide Jurij Andropov i stand til å framstå som en godslig bestefartype. Her fikk sovjeterne servert noe de ikke hadde gjort noe for å få, rett i fanget, en lys levende amerikansk småjente som de kunne utnytte til propagandaformål for alt hun var verdt. Amerikanske medier var med på leken og lagde et stort sirkus av det hele. En liten stund var dessuten Samantha Smith bortimot eneste vennlige kontakt direkte mellom supermaktene, sier Dag Einar Thorsen. 

Mange mener Samantha Smith ble et ansikt for barn under Den kalde krigen og for deres bekymringer. 

– Mange barn som vokste opp på den tiden, måtte leve med en frykt som de fleste foreldre eller lærere hadde vanskelig for å forklare fornuften i. Det var nok mange barn som gikk rundt og bekymret seg, og mange som kanskje også skrev brev til verdensledere. Men det var altså Samantha og brevet hennes som ble plukket ut til å få en større symbolsk betydning, sier føsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, Dag Einar Thorsen til Klikk. 

Kilder: comradegallery.com, britannica.com, Store norske leksikon, allthatsinteresting.com, people.com, Wikipedia