Hun ble glemt i Norge – nå jakter alle på Fridas tepper

Hun var datter av byens rikeste mann og levde i velstand og overflod, inntil ektemannens konkurs tvang henne ut i arbeidslivet. Hun mistet to barn og åpnet en brodeributikk for å overleve, før en bekjent foreslo at hun burde prøve seg på veving.

Fra da av var Frida Hansens skjebne beseglet.

Dagsaktuell 170-åring

I dag regnes Frida Hansen, som ble født i 1855 i Stavanger, som en pioner innen vevekunsten. Hun ble viden kjent som oppfinner av transparentvev – en teknikk som lar lyset flomme gjennom åpne partier i det vevde tek­stilet, og som dermed gir ­motivet en visuell og nesten tredimensjonal effekt.

I september i fjor ble det holdt et foredrag om Fridas spesielle transparentvev på Norsk Folkemuseum, der kronprinsesse Mette-Marit var en ivrig deltager.

Forfatter Linn Ullmann fortalte nylig til Aftenposten at hun planlegger en bok om Fridas bortkomne tepper. I vår kom også en nyskapende VR-dokumen­tar om denne spennende norske kunstneren – der du med VR-briller opplever å stå midt i historien.

Gikk sine egne veier

Mens Frida oppnådde internasjonal berømmelse, vant priser i utlandet og ble innkjøpt av Europas største museer, ble hun i Norge ofte møtt med skråblikk og kritikk. De nasjonalromantiske motivene som preget mye annen kunst på slutten av 1800-tallet, var ikke like fremtredende i Fridas tepper, noe som ga henne tilnavnet «unorsk».

Frida gikk konsekvent sine egne veier og var spesielt glad i motiver med blomster, religiøs tematikk og senere også markante kvinnemotiver.

Hun vakte oppsikt og vant gull for sine tepper på verdens­utstillingen i Paris i 1900, men ble mindre verdsatt – og siden helt glemt – i hjemlandet, inntil en kunsthistoriker gjenoppdaget henne på 1970-tallet.

I dag er hun igjen høyaktuell. Flere jakter på Fridas tepper. Nylig fikk Stavanger museum kjøpt et av de største veggteppene hennes, «Sørover», på tre ganger fire meter. Teppet ble funnet i en container i USA.

Fikk sjokk

Da tidligere museumsdirektør og kunsthistoriker Anniken Thue på 1970-tallet oppdaget Frida Hansens billedteppe Melkeveien, fikk hun fullstendig sjokk.

Tenk at Norge hadde en ­tekstilkunstner av slikt format! En kunstner som var innkjøpt av museer og kapitalsterke ­enkeltpersoner i utlandet, men som ingen her hjemme visste hvem var. Hvordan var det mulig?

Hvorfor ble ikke denne kvinnen hyllet som en stor kunstner i sitt eget hjemland? Og hvor var de andre kunstverkene hennes?

Flere av Fridas store billedtepper var sporløst borte. Hvordan skjedde det? Svarene lå mer enn hundre og tyve år tilbake i tid.

Stavanger i 1871

Rikmannsdatteren Fredrikke Bolette Petersen – Frida blant venner og familie – blir som bergtatt da hun seksten år gammel oppdager et maleri av den store kunstneren Adolph Tidemand. Hans fargerike og detaljerte nasjonalromantiske malerkunst treffer Stavanger-jenta rett i hjertet.

Etter det er det ingen vei tilbake. Hun, som alltid har vært så glad i å tegne, bestemmer seg der og da for at hun også vil bli kunstner når hun blir stor. Vel vitende om at dette ikke er et yrke som sømmer seg for unge kvinner fra den øvre ­borgerstanden, holder Frida lenge drømmen for seg selv.

Fanget av ekteskapet

I det velrenommerte handelshuset i Stavanger, der faren er en fremtredende og respektert forretningsmann, lever Frida opp til foreldrenes forventninger. Hun er yngst av tre søstre og en stillferdig og pliktoppfyllende datter.

Aller best liker hun å tegne og male, og hun oppholder seg så ofte hun kan i bestemors hage, som hele sommeren igjennom bugner av blomster.

Da Frida skal konfirmeres, røper hun kunstnerdrømmen for moren, som sørger for at dat­teren får både tegnesaker og malerskrin – og senere også undervisning hos den kjente malerinnen Kitty Kielland.

Alle kan se at Frida har et talent utenom det vanlige. Men da hun fyller nitten år, blir malersakene ryddet bort til fordel for ekteskap og barnefødsler.

Noe som manglet

Ekteskapet er strategisk og forener to av Stavangers største handelshus. Etter et storslått bryllup blir Frida frue i flott villa og vertinne for fornemme selskaper.

I begynnelsen virker alt å gå på skinner. Ektemannen, Wilhelm Severin Hansen – fjorten år eldre enn sin hustru – vet ikke hva godt han skal gjøre for sin vakre Frida. Han tar henne ofte med på utenlandsreiser, der hun får vandre mellom kjente museer og elegante motehus. Hun kommer hjem med siste mote og hodet fullt av kunstinntrykk. 

Likevel er det noe som mangler. I et intervju senere i livet fortalte hun:

«Det senket seg ofte innover meg en tomhet, en lengsel etter noe jeg hadde tapt – jeg visste ikke hva. Hyppige utenlandsreiser hjalp vel noe. Jeg fikk se store kunstneres arbeid i Paris og kom alltid hjem beriket.»

Konkurs

På begynnelsen av 1880-tallet snur lykken. Seilskutetiden går mot slutten, motoriserte skip overtar, og de store sildestimene uteblir. Fridas mann har investert tungt i begge ­deler og går på en alvorlig økonomisk smell.

Snart må Wilhelm Severin Hansen erklære seg konkurs, og ekteparets vakre hjem selges. Familien står på bar bakke. Mens ektemannen søker arbeid i Amerika, åpner Frida en ­brodeributikk i Stavanger for å forsørge seg selv og barna.

Kort tid etter rammes hun av nye tragedier. I løpet av to år mister hun to barn. Ekte­mannen flytter senere til England og involverer seg i gruvedrift. Han ønsker at ­familien skal komme etter, men Frida takker nei. Hun ­trives i arbeidet og vet nå at et liv som hjemmeværende frue aldri vil kunne fylle henne.

Et gammelt åkle

Da en kunde en dag spør om hun kan reparere et gammelt åkle, innledes en ny epoke i Fridas liv. Hun husker svogeren som en gang foreslo at hun burde begynne å veve.

Senere skrev hun: «Jeg tok fatt med en interesse jeg ikke kunne forklare. Det gikk som ild gjennom meg. Den gamle norske vevningen ville jeg nu oppta, fornye og gjøre tilgjengelig.» Slik begynte hennes livsverk.

Oppsøker gamle gårder

Frida reiser fra gård til gård for å finne mennesker som fortsatt behersker middelalderens vevteknikker. De færreste har fremdeles oppstadvev i stua, men minnene lever.

Hun gir ikke opp. Hun eksperimenterer først på broderiramme, før hun møter en ung kvinne i Sogn som vever bibelske motiver på oppstadvev – stående vev. Da er valget tatt. Broderiene legges bort for alltid.

Farger sitt eget garn

Vevingen blir Fridas nye liden­skap. Garnet misliker hun – de kjemiske fargene er for harde. Hun lærer i stedet gamle plantefargemetoder og starter sitt eget fargeri.

Snart komponerer hun egne mønstre og tegner dem i full størrelse på kartong. Kompo­sisjonene vekker oppsikt, men også kritikk. Mens tiden er preget av nasjonalromantikk, velger Frida blomster, symbolikk og bibelske motiver.

Eget veveri

I 1890 etablerer hun eget veveri i Stavanger og ansetter med­arbeidere. Hun produserer egne kunstverk og underviser kvinner i faget. Senere åpner hun også verksted i Kristiania, hvor tekstiler veves for salg.

Arbeidet gir inntekt og selvstendighet til kvinner i en tid da kampen for stemmerett er i emning. Den Norske Kvindesagsforening bestiller et billedteppe av henne.

Utlandet står i kø

Etter gullmedaljen i Paris øker etterspørselen kraftig. Museer i Chicago, Berlin, London, Hamburg og Basel kjøper Frida Hansen-arbeider.

Hun regnes nå som Nordens fremste representant for art nouveau, også kalt ­jugendstil – en stil som dominerer fra 1890-årene til rundt 1915, før modernismen tar over.

Kongens medalje

I 1905 flytter Frida til Bestum i Oslo. Ekteman­nen er nå etablert som agent for et britisk gruveselskap og har kontor i Kristiania. De bygger hus og nytt atelier, og anlegger en blomsterhage inspirert av den Frida opplevde hos bestemor. 

De neste ti årene vever hun nærmest ett større ­billedteppe årlig. Verkene stilles ut i Kristiania før de sendes videre til utlandet. Datteren Elisa hjelper mor så godt hun kan. I 1915 mottar Frida Kongens fortjenestemedalje i gull.

I sine siste leveår konsentrerer hun seg om transparentteknikken. Til 900-årsjubileet for kristningen av Norge i 1930 vever hun Olavteppet, men rekker ikke å fullføre det før sin død i 1931. Datteren ferdigstiller arbeidet.

Fridas hjem fredes

At Frida Hansen lenge ble glemt i Norge, forklares med at mange verk havnet i utlandet – og at jugendstilen gikk av moten. Man vet at hun vevde minst 31 store tepper. Minst seks av dem befinner seg fortsatt på ukjente steder.

Noen av Fridas arbeider befinner seg også i hennes vakre hjem på Bestum, der oldebarnet nå bor. Det vakre huset ble påbegynt i 1903 og tegnet av en av Norges første kvinnelige arkitekter, Lilla Hansen. De to var ikke i slekt, men begge var kvinnelige pionerer som markerte seg i en tid da kvinnens plass skulle være i hjemmet.

Fridas familie har holdt hus og interiør i særdeles god stand, og hjemmet anses som et viktig kulturminne som Byantikvaren i Oslo nå arbeider med å få fredet.

Kilder: Frida Hansen – en europeer i norsk tekstilkunst av Anniken Thue, Frida Hansen – Art Nouveau i full blomst, Stavanger kunstmuseum

Mysteriet rundt Hitler-hestene: − Jeg fikk nesten hjerteinfarkt