Drapet på Knut var en gåte i 24 år – så tok saken en ny og uventet vending

Knut Kristiansen var slett ikke på ferie, slik vennen som skulle vanne blomstene i leiligheten på Sandaker hadde fått opplyst. Knut Kristiansen lå nemlig død på gulvet i leiligheten sin, ille tilredt.

Leiligheten i Borger Withs gate 17 i Oslo, der språkforsker Kristiansen bodde alene, var et åsted, tydelig preget av et basketak. Drapsmannens fotavtrykk var etterlatt i Knuts blod.

− Offeret var blitt utsatt for grov vold med døden til følge, sier daværende politiavdelingssjef Finn Abrahamsen i Oslo-politiet til Vi Menn i dag.

Drapet i juli 1999 skulle bli en vrien nøtt for et feriepreget voldsavsnitt i politihuset på Grønland. Politiet kunne ikke engang fastslå sikkert når drapet hadde funnet sted, men en avis som lå på stuebordet ga i hvert fall en pekepinn: Gjerningsmannen hadde fått et forsprang på mange dager.

Kjente drapsmannen?

Knut Kristiansen (71) var ugift og barnløs. Han var amanuensis ved Institutt for østeuropeiske og orientalske språk ved Universitetet i Oslo og ekspert på indiske språk og romani.

I en nekrolog skrevet av en tidligere kollega, ble Knut Kristiansen beskrevet som en mann med en «fargerik, vidtfavnende og inspirerende personlighet». Drapsofferet ble videre omtalt som en åpen og hyggelig mann med venner fra alle samfunnslag. En som alltid hadde en pakke sigaretter liggende i vesken. Ikke fordi han røykte selv, men for å ha en røyk å bomme bort.

En person som ingen kunne ønske noe vondt.

I alle fall nesten ingen. For noen hadde jo tatt livet av Knut.

Politiet fant ingen tegn til innbrudd; Knut måtte ha åpnet døren for sin egen drapsmann. En person han derfor med stor sannsynlighet kjente.

– Når man leser åstedet, ser man hva som har foregått der. Derfra lager man seg et bilde av hvem som kan ha begått drapet og hva motivet kan ha vært. Ut fra måten dette drapet ble utført på, og slik åstedet så ut for oss, spurte vi oss om et personlig motiv lå bak drapet, sier Finn Abrahamsen.

Bredt kontaktnett

I tiden etter drapet etterforsket politiet miljøer Knut hadde hatt kontakt med.

− I en sak som denne, står man gjerne overfor mange utfordringer og mange ubesvarte spørsmål, sier daværende politisjef i Oslo politidistrikt Finn Abrahamsen.

Av scenarioer Abrahamsen og kollegene måtte se for seg, var om et hevnmotiv lå til grunn.

− Kanskje var drapsmannen en som mente seg forulempet av offeret eller som hadde noe uoppgjort med offeret, sier Abrahamsen som understreker at dette ikke nødvendigvis betyr at politiet mener offeret har gjort noe galt mot noen.

− Men vi var nødt til å ettergå alle opplysninger, og søke i de miljøene vi kunne for å hente ut viktig informasjon.

Ett slikt miljø etterforskerne søkte i, var et miljø Knut som språkforsker hadde hatt mye kontakt med i tiden før drapet. Her fantes en mann Knut hadde uttrykt frykt for i tiden før drapet.

− Vi kunne heller ikke utelukke at drapet skyldtes hatkriminalitet, selv om man ikke etterforsket så hardt på for eksempel offerets legning, kultur eller lignende den gang. Dette er noe som har kommet mer i senere år, sier Abrahamsen.

DNA-beviset

Søkene i miljøene drapsofferet Knut hadde vanket i, så uansett ut til å betale seg:

En mann tilsto drapet på Knut.

Men lettelsen hos etterforskerne over en mulig oppklaring av saken, ble kortvarig.

− Da vi gikk mannen nærmere på klingen, forsto vi raskt at han ikke kunne være drapsmannen blant annet grunnet at hans forklaringer umulig kunne stemme. Titt og ofte forekommer at folk tilstår noe de ikke har gjort, og spesielt i saker som drar ut i tid, sier Abrahamsen.

Politiet hadde allikevel et svært viktig bevis å gå etter. Knuts drapsmann hadde ikke bare tråkket barbent rundt i Knuts blod; han hadde også lagt igjen en sigarettsneip på åstedet.

− Vi kunne dermed hente ut en DNA-profil av drapsmannen, sier Finn Abrahamsen.

Men DNA-funn av denne typen har liten verdi om man ikke vet hvem genkoden stammer fra.

− Og da vi la profilen inn i et søk mot DNA-registrene, fikk vi ingen match.

Utover å kunne fastslå at mannen Knut hadde uttrykt frykt for, ikke kunne være hans drapsmann, hadde ikke DNA-prøven brakt etterforskerne nærmere noen løsning.

I alle fall ikke ennå.

Slektsforskning?

Årene gikk, og drapet på Knut forble uoppklart. Men så, i 2021, sørget en årvåken etterforsker i Oslo-politiet for at saken tok en ny og uventet vending:

TV-programmet Åsted Norge hadde ved hjelp av slektsgranskning greid å spore opp moren til en 29 år gammel kvinne. Kvinnen hadde som nyfødt blitt etterlatt i en søppelkonteiner.

Kanskje man kunne finne Knuts drapsmann på samme vis? undret etterforsker Ingebjørg Hansen. Drapsmannens DNA-profil hadde de jo, takket være arbeidet Finn Abrahamsen og kollegaene hadde lagt ned under den opprinnelige drapsetterforskningen et par tiår tidligere.

I utlandet, blant annet i USA, har flere drapsmenn blitt avslørt via slektsforskning, gjerne flere tiår etter forbrytelsen. En slik var den amerikanske seriemorderen med tilnavnet Golden State Killer, som sto bak minst seks drap sør i California fra 1979 til 1986.

I 2019 ble hans identitet avslørt via slektsforskning. En tidligere politimann kunne dermed stilles for retten for rekken av drap begått flere tiår tidligere.

Pilotprosjekt

En etterforskningsgruppe på tvers av etater ble nå etablert med henblikk på å få oppklart drapet på Knut en gang for alle nettopp via slektsforskning.

− Saken inngikk som én av flere i et pilotprosjekt ved Kripos hvor det ble tatt i bruk kommersielle slektsdatabaser og slektsforskning for å søke å identifisere DNA-sporet. Her samarbeidet etterforskere fra Oslo politidistrikt tett med Kripos' pilotprosjekt, Arkivverket og Oslo universitetssykehus, sier politiadvokaten som ledet pilotprosjektet hos Kripos, Leif Morten Eide.

Fant familien

Da etterforskerne la drapsmannens DNA-profil inn i slektsgranskningssystemet, fikk de treff på folk som var i slekt med drapsmannen og delte deler av hans DNA.

Etter å ha gått 200 år og syv generasjoner tilbake i tid for å bygge familietrær, satt etterforskningsgruppen igjen med en liste på rundt 2000 navn. De visste at drapsmannens navn var blant disse.

Etter nitid arbeid og uventet hjelp fra USA sto etterforskerne igjen med et lite utvalg menn som kunne tenkes å ha vært drapsmannen.

Én av disse var en mann som tidligere hadde vært domfelt flere ganger tidligere for både vold og drapstrusler. Han hadde også en forhistorie med rus og psykiatri.

− Gjennom resultatene fra dette arbeidet, og på bakgrunn av en samlet etterforskning, kunne politiet identifisere den som avsatte DNA-sporet, sier Leif Morten Eide.

Gammel prøve

Men mannen hadde avgått ved døden flere år tidligere og kunne åpenbart ikke forklare seg. Etterforskerne greide allikevel å få hentet ut en DNA-prøve av mannen, via en gammel prøve fra et sykehusbesøk.

Mannens DNA-profil var en fullverdig match med profilen til Knuts drapsmann.

I februar 2023 kunne politiet erklære at de omsider hadde oppklart drapet på Knut 24 år tidligere.

− Gjerningsmannen var en norsk mann i 40-årene. Vi mener han den gangen bodde ikke så langt unna der Knut bodde, sa politiinspektør Grete Lien Metlid på en pressekonferanse der hun la til at mannen døde i år 2000. Siden drapsmannen var død, kunne ingen rettssak finne sted.

− Ut fra en samlet vurdering mener vi å kunne knytte ham direkte til drapet på Knut Kristiansen. Men i denne saken vil vi ikke kunne få svar på alle spørsmål, sa politiinspektør Grete Lien Metlid som la til at mannen i juridisk forstand ikke var funnet skyldig i drapet.

Verkende sår

Bistandsadvokat for Knut Kristiansens etterlatte John Christian Elden, sier i en kommentar til Vi Menn at de etterlatte nok aldri vil få svar på hvorfor Knut ble drept.

− Det finnes uansett ingen grunn som kan legitimere et brutalt drap som dette, sier Elden som legger til at de etterlatte er glade for at politiet aldri ga opp å løse saken.

− Saken lå som et verkende sår. For de etterlatte var det viktig at saken ble oppklart, slik at de kunne få ro, sier advokat John Christian Elden.

Tilfeldig amerikansk hjelp

Politiets jakt på drapsmannen blant rundt 2000 slektninger ble kraftig forenklet.

I utgangspunktet var oppgaven formidabel: For domfellelse kreves ikke bare at DNA-sporet kan knyttes til selve drapshandlingen. DNA-profilen må også være knyttet til én bestemt person.

Men en amerikaner gjorde jobben vesentlig enklere for etterforskerne i Norge, uten at han visste det.

Amerikaneren hadde lagt DNA-profilen sin inn i et slektsforskningsprogram. Profilen var så lik den politiet hadde sikret på drapsåstedet på Sandaker i 1999 at et varsel kom opp hos etterforskningsgruppen i Norge.

Amerikaneren var barnebarnet til en nordmann som utvandret til USA på 1800-tallet. Etterforskningsgruppen i Norge kunne dermed konsentrere seg om amerikanerens slektsgren og plukket derfra ut rundt 20 aktuelle kandidater.

Drapsmannen fantes blant disse.

Kilder: NRK, Nettavisen, Vi Menn nr 46/2001 og nr 35/2023, VG, Dagbladet, Wikipedia, Kripos, Politiet, tv2.no, uio.no.