Derfor står en norsk stavkirke i Polen
På 1800-tallet ble de fleste norske stavkirker revet. I dag er det bare noen få igjen. Hvorfor står en av disse kirkene i Polen?
En solfylt dag i juli 1844 var det høytidsstemning i Karpacz i nåtidens Polen. Et herskapelige følge kom i sine flotte vogner til den lille fjellbygda. Blant dem var kong Friedrich Wilhelm IV. Under orgelbrus og salmesang var de vitne til åpningen av bygdas nye kirke.
Det som gjorde kirken unik, var at den hadde reist dit helt fra Vang i Valdres.
Bygget ny kirke
Vang stavkirke ble reist på 1100-tallet. I 1838 ble det bestemt at kirken skulle rives og erstattes av en større kirke, noe som skjedde med de fleste stavkirkene i landet.
Lokalpatriot Knud Nordsvin ønsket å flytte stavkirken lenger opp i bygda, men fikk nei. Han ble så rasende at han flyttet til Amerika.
– Vi vil se om vi ikke kan finne et sted i verden der frihet og samhold er større enn i Vang, sa han.
Hjelp fra Tyskland
Maleren J.C. Dahl var blant de første som forsto betydningen av stavkirkene. Da han fikk høre om stavkirken i Vang, mente han at den kunne utvides. Da han ikke ble hørt, kjøpte han i 1841 kirken for 86 spesidaler.
Deretter prøvde han å få den flyttet til Slottsparken i Kristiania, der Nationaltheatret står i dag. Han foreslo også å flytte den til Bogstad eller Bergen, men ingen lot ham gjennomføre planene.
– Jeg er nå trøtt av å by frem Vang stavkirke som om den var sur kål, skrev han.
Men hjelpen kom til slutt. Kong Friedrich Wilhelm IV av Preussen ville ha kirken. Han sendte arkitekt Franz Wilhelm Schiertz til Vang for å lage nøyaktige tegninger. Folket i Vang tok godt imot tyskeren. Lærer Bøye Kattevold beskrev Schiertz som en «lærd herre og en svært praktisk mann».
Da tegnearbeidet var gjort, ble kirken forsiktig demontert. Så var stavkirken klar for sin lange reise. I alt ble det sendt 70 lass fra Norge til Tyskland.
Ikke helt lik
Kirken skulle gjenreises i fjellbygda Karpacz i Schlesien. 2. august 1842 startet arbeidet. Det var kongen selv som la ned grunnsteinen.
Schiertz gjorde en fremragende jobb, men byggmesteren var lite interessert i bruksanvisninger. Det ble derfor mye gjetting da kirken skulle settes opp. Professor Lorentz Dietrichson skrev i 1892 at kirken ikke er lik originalbygningen.
– De som har satt opp kirken har misforstått mye og ødelagt så mye at en nå bare kan få et svakt bilde av hvordan en norsk stavkirke virkelig var, skrev han.
Men Dahl var fornøyd:
– Det var kjært at kongen interesserte seg for slikt. I stedet for at jeg selv kun hadde beholdt det vesentlige (...), så ble en temmelig lignende kirke igjen oppført i virkeligheten, sa han.
Og stavkirken, den står fremdeles i Karpacz i Polen. Der blir den brukt av den lutherske menigheten og er en populær turistattraksjon.