Derfor står en norsk stavkirke i Polen

På 1800-tallet ble de fleste norske stavkirker revet. I dag er det bare noen få igjen. Hvorfor står en av disse kirkene i Polen?

VANG STAVKIRKE: På 1800-tallet ble Vang stavkirke flyttet fra Norge til nåtidens Polen. Klokketårnet var ikke med på lasset, men ble bygget for å skjerme kirken fra vinden.
Publisert

En solfylt dag i juli 1844 var det høytidsstemning i Karpacz i nåtidens Polen. Et herskapelige følge kom i sine flotte vogner til den lille fjellbygda. Blant dem var kong Friedrich Wilhelm IV. Under orgelbrus og salmesang var de vitne til åpningen av bygdas nye kirke.

Det som gjorde kirken unik, var at den hadde reist dit helt fra Vang i Valdres.

Bygget ny kirke

Vang stavkirke ble reist på 1100-tallet. I 1838 ble det bestemt at kirken skulle rives og erstattes av en større kirke, noe som skjedde med de fleste stavkirkene i landet.

Lokalpatriot Knud Nordsvin ønsket å flytte stavkirken lenger opp i bygda, men fikk nei. Han ble så rasende at han flyttet til Amerika.

– Vi vil se om vi ikke kan finne et sted i verden der frihet og samhold er større enn i Vang, sa han.

MYE GJETTING: Byggmesteren var ikke så begeistret for tegningene av kirken, så han tok flere kreative valg som ikke stemmer overens med originalkirken.

Hjelp fra Tyskland

Maleren J.C. Dahl var blant de første som forsto betydningen av stavkirkene. Da han fikk høre om stavkirken i Vang, mente han at den kunne utvides. Da han ikke ble hørt, kjøpte han i 1841 kirken for 86 spesidaler.

Deretter prøvde han å få den flyttet til Slottsparken i Kristiania, der Nationaltheatret står i dag. Han foreslo også å flytte den til Bogstad eller Bergen, men ingen lot ham gjennomføre planene.

Inspirert av historien

I Lars Myttings roman «Søsterklokkene» følger vi flyttingen av en norsk stavkirke til Tyskland. Boken er sterkt inspirert av historien om Vang stavkirke. I boken sendes en tysk arkitekt til bygda med ansvar for flyttingen, akkurat som i virkeligheten. Deretter flyttes kirken til Tyskland og gjenreises der.

– Jeg er nå trøtt av å by frem Vang stavkirke som om den var sur kål, skrev han.

Men hjelpen kom til slutt. Kong Friedrich Wilhelm IV av Preussen ville ha kirken. Han sendte arkitekt Franz Wilhelm Schiertz til Vang for å lage nøyaktige tegninger. Folket i Vang tok godt imot tyskeren. Lærer Bøye Kattevold beskrev Schiertz som en «lærd herre og en svært praktisk mann».

Da tegnearbeidet var gjort, ble kirken forsiktig demontert. Så var stavkirken klar for sin lange reise. I alt ble det sendt 70 lass fra Norge til Tyskland.

Ikke helt lik

Kirken skulle gjenreises i fjellbygda Karpacz i Schlesien. 2. august 1842 startet arbeidet. Det var kongen selv som la ned grunnsteinen.

Schiertz gjorde en fremragende jobb, men byggmesteren var lite interessert i bruksanvisninger. Det ble derfor mye gjetting da kirken skulle settes opp. Professor Lorentz Dietrichson skrev i 1892 at kirken ikke er lik originalbygningen.

– De som har satt opp kirken har misforstått mye og ødelagt så mye at en nå bare kan få et svakt bilde av hvordan en norsk stavkirke virkelig var, skrev han.

ORIGINALTEGNING: Franz Wilhelm Schiertz lagde flere tegninger av Vang stavkirke, som skulle være til hjelp ved gjenreisingen. Dette er en av de bevarte tegningene.

Men Dahl var fornøyd: 

– Det var kjært at kongen interesserte seg for slikt. I stedet for at jeg selv kun hadde beholdt det vesentlige (...), så ble en temmelig lignende kirke igjen oppført i virkeligheten, sa han.

Og stavkirken, den står fremdeles i Karpacz i Polen. Der blir den brukt av den lutherske menigheten og er en populær turistattraksjon.