Da Sophia Loren smeltet på nordmannens fang
Verdens vakreste kvinne – på fanget til en fattig tømmerhugger fra Trysil. Fjøslukt og italiensk parfyme i skjønn forening. Et vått kyss gjorde Hallgeir Brenden til Norges første internasjonale ski-celebritet.
Han må ha vært forut for sin tid, fotograf Bjørn Fjørtoft fra Billedbladet Nå.
Kjendisjournalistikken var ennå ikke kommet til Norge under OL i Cortina i 1956, men da filmdivaen Sophia Loren ankom banketten etter guttas 15-kilometer, fikk fotografen en genial idé: Hva om frøken Loren ville ta plass på herr Brendens fang?
Den strålende kvinnen var ikke vond å be. Og klikk-klikk-klikk: Norges første ski-celebritet var skapt!
Ingen TV-sendinger
I vår tid skulle det bare mangle at ikke Petter Northug stakk på byen med glamourmodell Aylar Lie etter VM-gullet på 5-mila i Holmenkollen i 2011.
Våre nasjonale skihelter har fylt TV-ruten og avisenes sladrespalter helt siden Gjermund Eggen og Ole Ellefsæter herjet på 1960-tallet. Men i 1956 fantes ikke TV-er i norske stuer.
Heltene våre var tømmerhuggere fra de dype skoger, og rennene ble referert på radio. Bilder i avisene var av seige karer i lange klyv ute i løypa. Hva de gjorde på banketten, ble holdt utenfor alle referater.
Hallgeir Brenden fra Trysil var en sånn helt. Født i 1929 og oppvokst i en fattig liten stue på Tørberget, den myrlendte skogfinnegrenda, innerst i Matvegen (veien fikk sitt navn fordi de som bygde den, fikk betalt i mat).
Hallgeir var eldst av fem søsken. Moren Magda saltet sild, bakte brød og stelte husdyrene. Faren Halvor dyrket poteter og hugde tømmer. Småbruket de bodde på, gikk under navnet «Nøysomhet».
Men Hallgeir var en spretten kar og full av virketrang. Han lekte seg på ski i hele barndommen, og satt klistret til radioen da lokale tryslinger som Kåre Hatten og Sigurd Vestad konkurrerte i Holmenkollen.
Hallgeir ville bli skiløper – koste hva det koste ville.
Til topps i Oslo-OL
Da Oslo ble tildelt vinterolympiaden i 1952, skjønte Hallgeir at lekene var hans store sjanse.
23 år gammel sto han på startstreken i selveste Holmenkollens 18-kilometer. Den sterke finnen Mäkelä og svenske Mora-Nisse var favoritter. Men Hallgeir slo dem begge og vant et svært populært OL-gull for Norge.
Men Brenden ble ikke særlig rik av bragden. I et intervju med avisen Østlendingen i 2002 fortalte Hallgeir om trange kår:
− Vi hadde fem kroner dagen, det var det. Jeg hadde tidlig startnummer og ble kommandert i dusjen av de norske lederne. Der var det en radio, hvor jeg og kombinertløperen Simen Slåttvik ble utropt til olympiske mestre omtrent samtidig. Vi hoppet rundt med hverandre i dusjen. Uten klær var nok det et syn for guder!
Etter OL-gullet gikk reisen hjem igjen til Trysil, til striskjorte og havrelefse. Bokstavelig talt. Ingen sponsorer sto i kø, og ingen TV-team fulgte Brenden i hverdagen som fulgte etter OL-festen i Holmenkollen.
For hverdagen besto av trening og hardt kroppsarbeid. Lommeboken fylte seg ikke selv, og på 1950-tallet var det umulig å kapitalisere på suksess i sporet.
− Hallgeir representerte folkedypet, den norske sliteren. Det åpne blikket og det lune gliset røpet typen, sier forfatter Thor Gotaas.
Han har skrevet om Brenden i mange sammenhenger.
− Oppveksten i Tørberget hadde formet ham. Han hadde storskogens ro over seg og stresset ikke i livet. Samtidig var han kjapp i både replikken og bevegelsene. Det bodde en liten sjarmør i gutten, sier Gotaas.
Uventet besøk
Det skulle han få bruk for i neste OL, i Cortina i 1956. Alpebyen i Italia, som disse ukene er episenter for et nytt vinter-OL, var det mest glamorøse du kunne finne i Europa på den tiden, i hvert fall vinterstid.
Under lekene i 1956 danset østerrikeren Toni Sailer ned alpinbakken og vant tre gullmedaljer. Alt som kunne krype og gå av italienske kjendiser og fintfolk sørget for å se og bli sett.
Norske suksesser var det verre med. I langrenn vant finnen Veikko Hakulinen 3-mila, og svenske Sixten Jernberg 5-mila.Men vi hadde Hallgeir Brenden på kortdistansen, som nå var redusert til 15 kilometer.
Tryslingen satte opp en fart ingen kunne følge, og i mål var Brenden drøye halvminuttet foran Sixten Jernberg. Trysils store sønn hadde forsvart OL-gullet fra Oslo!
Gullet måtte selvsagt feires med bankett, og Hallgeir hoppet i findressen han hadde fått utdelt av Skiforbundet. Han fikk til og med på seg et stilig slips, med stram knute, noe som ikke akkurat var hverdagskost for en kar fra småbruket innerst i Tørberget.
Brått ble alles øyne rettet mot en yndig kvinne som entret lokalet, omtrent som en kongelig. Det var skuespilleren og modellen Sophia Loren, hun som var Italias mest berømte kvinne på den tiden.
Hun var i Cortina for å promotere filmen «Lucky To Be A Woman», og hun oppsøkte den norske banketten på eget initiativ. Bakgrunnen var angivelig at hun hadde avlyst et planlagt besøk til Oslo kort tid i forveien.
Nå ville hun gjøre opp for seg ved personlig å gratulere den norske gullvinneren. Lite visste hun om at ekte gnister skulle oppstå.
i Norge, men i det påfølgende OL i Cortina gikk han fra å være norsk kjendis til internasjonal celebritet.
Sophia på fanget
Hallgeir satt med sine norske lagkamerater og skålte da den langbente Loren ankom festen. Hun kom rett bort til bordet for å gratulere med et håndtrykk, men det oppsto en umiddelbar kontakt mellom skiløperen og filmstjernen.
Sophia Loren satte seg ned og slo av en prat. Skiløperkollega Martin Stokken satt også ved bordet, og det ble i ettertid sagt at «da Loren kom og satte seg, reiste Stokken seg og gikk.» Så kan man legge hva man vil i det. De andre skigutta skal ha spøkt med at skjønnheten burde sette seg på fanget til Hallgeir, og da tok fotograf Fjørtoft regien.
Skjønnheten hoppet opp på skogsarbeiderens fang. Og ga ham dét blikket. Fotografen knipset ivrig, og det ble mer enn et par kjappe klikk for høflighetens skyld.
Hvem som flørtet med hvem, er ikke godt å si, men Loren ble sittende på låret en god stund, og bildene viser at de to ungdommene (Loren var 21, Brenden 26) utveksler varme blikk. Modellen bøyde seg til og med frem og kysset Brenden på kinnet − på eget initiativ.
15 minutter for evigheten
De som var der, har fortalt at Sophia Loren ble sittende med Hallgeir om lag et kvarter – absolutt lengre enn planlagt. Men det var 15 minutter som endret Hallgeir Brendens liv.
Bildene fra banketten i Cortina var en sensasjon. Nyheter reiste ikke like raskt den gang som nå, men bildene sto snart på trykk i aviser over hele kloden. Sophia Loren var en verdensstjerne, og her satt hun på fanget til en norsk skiløper og tømmerhugger – og kysset ham på kinnet!
Et voldsomt oppstuss møtte Hallgeir da han kom «hemmat» til Trysil. Journalistene ville vite hva kona Ella mente om tildragelsen i Alpene. Og alle ville vite hvordan det hadde vært å ha Sophia Loren på fanget.
Felles skjebne
At seansen i Cortina vakte oppsikt, er til å begripe den dag i dag. Skjønnheten lå i kontrastene; den vakre, veldreide filmdivaen fra Italia på fanget til den grovskårne, men sjarmerende skiløperen fra fattige kår i Tørberget.
Han var nok nydusjet den kvelden, Hallgeir, men om Sophia hadde besøkt ham hjemme på småbruket, hadde han sannsynligvis luktet både kvae og fjøs.
Men kanskje var ikke kontrasten så stor som bildene kunne tyde på. Sophia Loren hadde nemlig også vokst opp i skrinne kår, uten en far og sammen med sin søster i den svært fattige havnebyen Pozzuoli, nær Napoli.
Byen ble kraftig bombet under andre verdenskrig, og Sophia og søsteren hadde absolutt ingenting − utover en uimotståelig sjarm.
Kanskje hun så seg selv i blikket til Hallgeir? Begge hadde trosset oddsen og skapt sin egen ære og berømmelse. Han i skisporet, hun på lerretet.
i 2007, 78 år gammel.
Varme minner
Bildet av de to turtelduene fikk plass på peishylla hjemme i Trysil, under tvil. Hallgeir forsikret alle om at «Ella er min Loren», og måtte pent sette vekk fotografiet hver gang det var jul i stua.
En skiløper som møtte Hallgeir i Holmenkollen mange år senere, spurte hvordan det egentlig var å ha den italienske skjønnheten på fanget. Da hadde Hallgeir smilt lurt og sagt:
− Je kjinne værmenn tå a einnjnå!