Annies skjebne opprørte hele Norge: – Stakkars menneske

Annie (83) hadde lagt seg for kvelden. Kanskje hørte hun lyden av at glasset i veranda­døren ble knust i etasjen under. Og lyden av fottrinnene fra gjerningsmennene der de tok seg opp til soverommet hennes.

Ingen kan vite sikkert. Men vergeskader indikerte at frelsesarmésoldaten Annie Bergliot Olsvik hadde vært våken, eller våknet til, da gjerningsmennene tok seg inn på soverommet hennes. Med øks i hånd.   

Observert

En nabokvinne som hørte Annies nyinstallerte innbruddsalarm gå av denne sene junikvelden, observerte to menn i hagen utenfor Annies hus. De to hadde med seg et balltre, en TV og en videospiller i hendene, noterte politiet fra vitneforklaringene.

Kvinnen slo alarm. Like før midnatt lørdag 14. juni 2003 fant en politipatrulje Annie i en blodpøl på soverommet. Nattkjolen hennes var opptrukket. Hodet dekket med en pute. Annie var blitt drept med 13 øksehugg. 

− Jeg har tenkt mye på den redselen hun må ha følt på. Panikken. Stakkars menneske, sa Annies venninne i et senere intervju med Haugesunds Avis.

Stilte opp for alle

Annie Bergliot Olsvik (83) hadde vokst opp som ett av tre søsken i Haugevegen 90 i Haugesund − i huset der hun også skulle ende sine dager. Etter noen år i Nord-Norge under krigen, flyttet hun til Hønefoss der hun startet kafé og garnforretning. På 70-tallet flyttet hun tilbake til Haugesund og barndomshjemmet i Hauge­vegen 90.

Fra ung alder hadde Annie fulgt i foreldrenes fotspor som aktiv soldat i Frelsesarmeen. Annie stiftet aldri egen familie. Isteden viet hun sitt liv til å hjelpe andre, spesielt samfunnets svakeste; de som sto uten mat og husly, og som kunne oppsøke Frelsesarmeen for hjelp, varme og vennlige ord fra et medmenneske som brydde seg.

Annie gledet de rundt seg med sin omsorg, sin musikalitet og sin kreativitet. Selv etter at hun ble dårlig til bens og måtte bruke rullator.

− Hun var et stå-på-menneske. Livlig, engasjert. Rett og slett et utrolig fint menneske, mintes Annies venninne.

Drapet på Annie opprørte ikke bare i Haugesund, men i hele Norge. Mange slet med å ta inn over seg at et menneske som bare ville andre godt, en som hadde viet sitt liv til å hjelpe sine medmennesker, kunne bli tatt av dage med slik brutalitet.

Flere politi-kontakter

Nabokvinnen som hadde varslet politiet, kunne fortelle at de to mennene som kom ut fra Annies hus, hadde pratet med hverandre på et språk hun ikke forsto.

En politibetjent stoppet natt til søndag 15. juni to menn fra Libya på en bensinstasjon i Haugesund. De to bodde i et boligkompleks for asylsøkere i gangavstand fra Annies hus. Nabokvinnen ble hentet bort til bensinstasjonen. Da hun ikke dro kjensel på mennene, ble de dimittert.

Senere samme kveld kom de to mennene i trøbbel ute på byen. Den ene havnet i krangel med en lokal mann, den andre utviste ifølge vitner sjikanerende oppførsel mot en kvinne på et utested. Politiet ble tilkalt, men de to ble nok en gang dimittert.

Søndag formiddag ble de to mennene stoppet av politiet for tredje gang, men også denne gang fikk de gå videre.

Rømte utenlands

To dager etter drapet, mandag 16. juni 2003, tok en annen asylsøker kontakt med politiet: Drapsnatten hadde han påtruffet de to asylsøkerne fra Libya i en av asylboligene, kunne han fortelle etterforskerne. De to mennene hadde vasket en blodig bukse, byttet klær før de havnet i en opphetet krangel rundt verdisaker. Så opphetet var krangelen at den ene libyeren hadde trukket kniv mot den andre.

De to libyerne fremsto med ett som høyaktuelle for etterforskningen.

Men mennene kan ikke ha sett noen grunn til å vente på et fjerde møte med politiet; de hadde i mellomtiden forlatt asylboligene. Da mennene ikke var å oppdrive noe sted, ble de etterlyst internasjonalt.

− Drapshandlingen er så vanskelig å forstå at vi antar gjerningsmennene har lav terskel for å bruke vold, advarte politiadvokat Trond J. Bachmann ved daværende Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til NTB.

Men ikke engang en uke skulle gå før flukten var over:

En nordmann på ferie i Stockholm så to menn han gjenkjente fra etterlysningen på norske nettaviser. 20. juni 2003 ble Sarahan Binjassem Najli (32) og Yusuf Imran Ishtan Imsheri (35) pågrepet av svensk politi og utlevert til Norge, siktet for drapet på Annie seks dager tidligere.

− Udyr

Yusuf Imran Ishtan Imsheri tilsto raskt å ha vært med på å bryte seg inn hos Annie. Men noe drap hadde han absolutt ikke begått.

− Den som drepte kvinnen, er et udyr. En mann uten moral, mente han.

Funn av hans fingeravtrykk på Annies soverom, kunne han ikke forklare.

Sarahan Binjassem Najli blånektet først for enhver innblanding. Men den tekniske etterforskningen avdekket at også han hadde vært i Annies hus: Da bloddråper på Sarahan Binjassem Najlis sko viste seg å stamme fra Annie, gjorde Najlji helomvending.

Ikke bare tilsto han nå innbrudd. Han tilsto også at han hadde drept Annie.

Drapskvelden hadde de to mennene drukket vodka i asylboligen. De bestemte seg for å gå ut på byen i Haugesund. På veien passerte de Annies hus 200 meter borti veien for boligen Haugaland mottakssenter hadde stilt til rådighet, og besluttet å gjøre innbrudd hos kvinnen som de visste bodde alene og var bevegelseshemmet.

De to libyerne brøt seg inn i en bod hos en av Annies naboer, der de stjal et brekkjern og to økser. Så tok de seg inn i Annies hus.

Etter å ha drept Annie, og tatt med seg noe elektronikk, noen smykker og 1 000 kroner i kontanter, dro de innom asylboligen med utbyttet. Deretter dro de ut på byen i Haugesund. Øksen brukt til å begå drapet, kastet de to mennene fra seg i sjøen der den senere ble funnet av politiet.

Nektet, tilsto og nektet

Før rettssaken i 2004 trakk Sarahan Binjassem Najli tilbake drapstilståelsen. Han hadde kun tilstått drapet fordi han trodde tilståelsen ville gi ham oppholdstillatelse, hevdet han.

Han oppga derimot at han var drapsdømt i hjemlandet.

Dommen brukte han som argument for at han burde få opphold i Norge, ettersom han risikerte dødsstraff i Libya.

Han ble ikke trodd. Våren 2004 ble han i Haugesund tingrett dømt til 16 års fengsel for drapet på Annie.

− Det var de tekniske bevisene som beseglet saken, erindret da­værende politioverbetjent ved Haugesund politistasjon Lars Ivar Grunnaleite til Vi Menn i 2009.

Yusuf Imran Ishtan Imsheri ble trodd på at han ikke var med på selve drapshandlingen, og dømt til 9 års fengsel. Sarahan Binjassem Najlis straff ble senere skjerpet til 18 år i Gulating lagmannsrett, en straffeutmåling som ble opprettholdt av Høyesterett. Høyesterett reduserte samtidig Yusuf Imran Ishtan Imsheris straff til fem år i fengsel.

Skulle vært sjekket

Annie Bergliot Olsviks bror Einar Johan Nilsen reagerte naturlig nok sterkt på sin søsters brutale skjebne, men også over norske myndigheter. Han mente at politikerne hadde indirekte skyld i at hans søster ble drept i deres felles barndomshjem, skrev Haugesunds Avis.

− Politikerne må ta seg sammen og myndighetene må våkne. De tror dette skal ordne seg selv, men de tar feil, sa Einar Johan Nilsen til lokalavisen.

Året etter kunne VG avsløre at de to libyerne skal ha oppgitt til norske myndigheter at de hadde militær bakgrunn fra Libya. På dette tidspunkt ble alle asylsøkere fra Libya, det nordafrikanske landet som fortsatt var under styre av diktatoren Muammar Gaddafi, rutinemessig sjekket av Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Avtalen mellom PST og Utlendingsdirektoratet (UDI) var at PST skulle få oversendt kopi av asylsakene i forkant av UDIs behandling av asylsakene. Men da Annie Bergliot Olsvik ble drept, hadde PST ennå ikke mottatt asylsaken og personopplysningene til de to libyske asylsøkerne, skrev VG.

Heller ikke Haugaland mottakssenter fikk vite at de fikk asyl­søkere som hadde begått drap tidligere, skrev VG.

− Gjeldende regler og rutiner for asylsøkere i Norge er altfor naive. Drømmen om et fargerikt, flerkulturelt samfunn kommer ikke til å bli oppfylt. Politikerne må ta tak i problemene som følger med asylproblematikken, sa Annies bror Einar Johan Nilsen til Haugesunds Avis før han gikk bort i 2020. 

Kilder: Vi Menn nr 51/52/2009, Aftenposten, nrk.no, Haugesunds Avis, Wikipedia, dawn.com, salvationarmy.org, Store norske leksikon, VG, frelsesarmeen.no.