De to mennene i lettbåten smilte og vinket. Så smalt det

Mennene i lettbåten smilte tilsyne­latende vennlig til mannskapet om bord i den amerikanske destroyeren USS «Cole». Smellet som fulgte rev opp et 12 meter bredt hull i skrogsiden på destroyeren. 

– Sjokkbølgen slo ned i havbunnen og løftet USS «Cole» to til tre meter opp i luften, fortalte kaptein Kirk S. Lippold senere. 

Tilbake lå 17 døde amerikanske marinesoldater og mannskap.

Men hvordan kunne angrepet på USS «Cole» i det hele tatt skje, har flere spurt seg.

Bakgrunn

I oktober 2000 for 25 år siden var den 154 meter lange destroyeren USS «Cole» på oppdrag i Adenbukta for å sikre tilgang på amerikanske missiler. Om morgenen 12. oktober hadde skipet anløpt havnen i Aden i Jemen, for å tanke opp på vei fra Rødehavet til Bahrain.

– Vi skulle fylle nærmere en million liter drivstoff og begynte å nærme oss slutten av fyllingen. Mannskapet var i ferd med å inn­ta lunsjen sin, fajitas med kylling, erindret kaptein Kirk S. Lippold overfor TV-dokumentaren «The Bombing of the USS Cole».

Mens mannskaper sto i matkø, kom lettbåten med de to smilende mennene kjørende opp mot den amerikanske destroyeren. I båten satt Ibrahim al-Thawr og Abdullah al-Misawa. Smilene deres virket trolig avvæpnende på mannskapet som befant seg på dekk på USS «Cole».

– De smilte og vinket til oss, fortalte en marinesoldat som befant seg om bord.

Det var spill for galleriet. De to mennene var selvmordsbombere, fast bestemt på å dø martyr­døden for Allah. Om bord i lettbåten hadde de med seg mer enn 450 kilo sprengstoff av typen C4. Ibrahim al-Thawr og Abdullah al-Misawa førte lettbåten helt bort til USS «Cole». Så detonerte de eksplosivene.

Inferno

Kraften fra sprengstoffet åpnet en diger flenge i skroget. Senere undersøkelser avdekket at sprengstoffet traff deler av skipets maskineri, før det deretter presset seg oppover og slo opp dekket til messa.

Straks var hyggelig fajitas-lunsj omgjort til en kamp på liv og død. Flere av mannskapet som sto i matkø, ble drept momentant.

– 8500 tonn tunge USS «Cole» ble løftet opp. Selv skottene beveget seg. Plutselig lå døde og pleietrengende overalt, sa skipssjef James Parlier til «The Bombing of the USS Cole».

– Et kvinnelig besetningsmedlem var nede i avfallsrommet da eksplosjonen inntraff. De fant bare restene etter henne, sa Parlier stille. 

USAs president Bill Clinton kalte angrepet «feigt og avskyelig». 

– Dere vil ikke finne trygg havn noe sted. Vi vil finne dere og rettferdighet skal seire, sa Clinton på en pressekonferanse. 

Tok ikke signalene

Men lite skjedde. I ettertid er det rettet skarp kritikk mot de amerikanske myndighetenes manglende evne til å sette hendelser i sammenheng og iverksette målrettede tiltak.

Kritiske røster har hevdet at USA glapp muligheten til å få tatt Osama bin Laden, som ledet det internasjonale terroristnettverket al-Qaida, noe som potensielt kunne ha forhindret terrorangrepene 11. september 2001.

Angrepet på USS «Cole» var ikke en enkeltstående hendelse. Det kom etter flere angrep på amerikanske mål utført av islamister.

En eksplosjon rystet World Trade Center in New York allerede i 1993. Arrestasjonene i etterkant påviste forbindelser til al-Qaida. Koordinerte angrep på de amerikanske ambassadene i Nairobi (Kenya) og Dar-es-Salaam (Tanzania) fulgte i 1998. I begge tilfellene ble det brukt selvmordsbombere.

Sammen med selvmordsangrepet på USS «Cole» viste de tegn på at al-Qaidas selvtillit og evne til å gjennomføre omfattende terrorhandlinger var i utvikling. 

Det er blitt hevdet at varsellampene burde ha blinket kraftig om at et større angrep på amerikansk jord kunne være under oppseiling. Mindre enn seks måneder etter ambassadebombingene, fikk Khalid Sheikh Mohammed, arkitekten bak 9/11, grønt lys av Osama bin Laden om å starte planleggingen av det dødelige angrepet på tvillingtårnene i New York, ifølge CIA. 

– Det er betimelig å stille spørsmål ved Washingtons manglende evne til å trekke visse slutninger av al-Qaidas handl­inger. Antagelsen om at al-Qaida ville begrense seg til amerikanske mål i utlandet, var tvilsom, skrev sjefen for den britiske tenke­tanken Royal United Services Institute (RUSI), Garth Whitty, i 2007 under tittelen «Kunne 9/11 vært forhindret?»

Klare bevis

Ifølge NBC News var selv Clinton-administrasjonens egne antiterror-rådgivere frustrerte over mangelen på handling etter «Cole»-hendelsen. Senere fortalte Clinton til 9/11-kommisjonen at han aldri ble forelagt konkrete bevis for at Osama bin Laden sto bak aksjonen.

Men to etterforskere – én fra FBI og en annen fra Naval Criminal Investigative Service – fortalte NBC News i 2010 at det ganske raskt etter USS «Cole»-hendelsen forelå klare bevis for at al-Qaida var ansvarlig for terrorangrepet. 

FBI sendte mer enn 100 agenter fra antiterroravdelingen til Jemen etter angrepet på USS «Cole.

Etterforskningen avdekket blant annet at angrepet fulgte i kjølvannet av en lignende aksjon som gikk skeis: 3. januar 2000 ble det igangsatt et terrorangrep mot et annet amerikansk marine­fartøy, USS «The Sullivans», som befant seg i Adenbukta.

Men terroristenes båt sank før de nådde frem til den amerikanske destroyeren. Både båten og sprengstoffet ble imidlertid berget og senere brukt mot USS «Cole». 

– At amerikanerne ikke sikret marinefartøyene sine bedre i området etter det mislykkede angrepet på USS «The Sullivans» er ganske snodig sett i ettertid, sier Dag Einar Thorsen, første­amanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og ekspert på politisk vold.

Kort tid etter angrepet arresterte jemenittiske sikkerhets­styrker flere mistenkte personer, inkludert Jamal Muhammad Ahmad Al-Badawi og Fahad Muhammad Ahmad Al-Quso. De skal begge ha vært sentrale i planleggingen av angrepene på USS «The Sullivans» og USS «Cole», ifølge PBS dokumentarserie Frontline.

De skal dessuten ha innrømmet at de jobbet for to høytstående representanter for al-Qaida, som var kjent for amerikansk etterretning. Denne informasjonen skal FBI og marinens etterforskere raskt ha fått tilgang på.

– I løpet av to uker hadde vi betydelig informasjon som vi mente var solide bevis for at angrepet var knyttet ikke bare til al-Qaida, men også til Osama bin Laden, sa Mark Fallon, leder for USAs marineetterforsknings­team, i et eksklusivt intervju med NBC News i 2010. 

Takk Allah for seieren

Det ble ikke bedre da George W. Bush overtok for Clinton i 2001. Bush-administrasjonen skal ha ignorert informasjon fra anti­terror-rådgivere om at bin Laden tok æren for angrepet på USS «Cole» og brukte det i propaganda- og rekrutteringsøyemed.

Det avslørte dokumenter som ble avklassifisert i 2010. De inneholdt intern mailkorrespondanse i Det hvite hus. 

Antiterror-ekspertene Roger Cressey, tidligere sjef for avdelingen for transnasjonale trusler, og Richard Clarke, sjef for antiterror-rådgiving under Clinton, ble begge stående i jobben under Bush.

Mailkorrespondanse som NBC News fikk tilgang på i 2010, viste at Cressey og Clarke forsøkte å rette oppmerksomheten mot bin Ladens rolle i angrepet på USS «Cole» i et forsøk på å få Bush-administrasjonen til å aksjonere mot al-Qaida, men uten hell.

I juni 2001 skal en 90 minutter lang video som inneholdt bilder av angrepet på «Cole» begynt å sirkulere. Ifølge Clark inneholdt videoen følgende utsagn: 

– Vi takker Allah for seieren på dagen da vi ødela Cole. 

Både Clarke og Cressey skal ha argumentert for omfattende militær og diplomatisk respons med den hensikt å få Taliban-regimet i Afghanistan til å slutte å gi al-Qaida fritt leide. Men de talte for døve ører.

Ifølge 9/11-kommisjonen uttalte daværende nasjonale sikkerhetsrådgiver, Condoleezza Rice, at det var konsensus i Det hvite hus om at «øye for øye»-­svar på terroraksjoner sannsynligvis ville virke mot sin hensikt. 

Propagandamateriell

Dermed kunne al-Qaida fortsette arbeidet i noenlunde fred.

– Angrepet på USS «Cole» styrket al-Qaidas rekrutteringsarbeid, konkluderte 9/11-kommisjonen.

Propagandavideoen som bin Laden fikk laget om aksjonen ble distribuert i den arabiske verden. Ifølge kommisjonen førte den til at mange ekstremister reiste til Afghanistan for trening og jihad. 

– Tenk hvilket inntrykk det gjorde. Et krigsskip til en milliard dollar som nesten sank, med 17 amerikanere drept. Et USA som ikke gjorde noe offentlig med det. Bin Laden og al-Qaida kunne publisere videoer der de kunne skryte hemningsløst av bragden. Dersom jeg var en påvirkelig ung mann som ønsket å utføre jihad, og som fikk se hva al-Qaida gjorde uten at det fikk konsekvenser, så hadde jeg selvfølgelig sluttet meg til dem. Og det er i realiteten det som skjedde, uttalte Roger Cressey til NBC News.

Kunne sett

Dag Einar Thorsen er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og ekspert på politisk vold. Han mener amerikanerne burde sett de mange angrepene før USS «Cole» og terrorangrepet mot World Trade Center i New York som en advarsel. 

– Amerikanerne var nok, og er nok fortsatt, blendet av hevntørst og gamle, tilstivnede oppfatninger om hvem som er venner og fiender rundt om i verden – og hvem som kan bli det, sier Thorsen.

Muligens kunne 11. september vært avverget om USA hadde møtt trusselen med færre bomber og større innsats på etterretningsfeltet, legger han til.

– Gjerningsmennene bak 11. september kunne for eksempel forberede seg uforstyrret på amerikansk jord i lang tid før selve angrepet, og bin Laden selv kunne være på rømmen i flere år før amerikanerne fikk has på ham, sier Thorsen. 

Utsagnet får støtte av FBI-agent Ali Soufan. Han var med på å etterforske USS «Cole»-bombingen, og mener viktig informasjon hadde blitt holdt igjen før angrepet.

– Fengslede al-Qadia-terrorister hadde fortalt om planer om å bombe amerikanske skip i Jemen, sa Soufan til dokumentarer «The Bombing of USS Cole», og la til: 

– Dagen etter 11. september-angrepene fikk jeg en konvolutt med navn på terrorister. I det øyeblikket forsto jeg at vi spilte på forskjellige lag. Navn hadde blitt holdt igjen. Både USS «Cole» og 9/11 kunne vært avverget, uttalte Ali Soufan. 

Satte ikke hendelser i sammenheng

Det samme mente 9/11-kommisjonen som blant annet konkluderte med at CIA og FBI i likhet andre myndighetsorganer skapte et klima der det ble mulig å gjennomføre et omfattende selvmordsangrep som 9/11.

Manglende evne til å tolke signaler samt mangelfull kommunikasjon og deling av informasjon mellom særlig CIA og FBI, gjorde angrepet mulig.

CIA unnlot å informere FBI da al-Qaida-tilknyttede Nawaf al-Hazmi og Khalid al-Mihdhar fikk visum til USA i januar 2001. De deltok begge i selvmords­angrepet 11. september 2001. Det kom også signaler som indikerte at et angrep var under oppseiling, men FBI foretok seg ingenting. 

– Ingen satte ting i sammenheng. Angrep etter angrep der amerikanere ble drept. Planer om å skyte ned ti amerikanske fly på Filippinene, planene om å sprenge Lincoln- og Holland-­tunnelene i New York. Det var alle disse signalene, men ingen så sammenhengen og sa: dette er gjort av en organisasjon med kommando­struktur og kontroll, en organisasjon som har våpnene, evnene og viljen. Vi tok det ikke på alvor, uttalte daværende guver­nør, Thomas Kean, i forbindelse med utarbeidelsen av 9/11-­kommisjonens rapport, som han ledet. Rapporten ble fremlagt juli 2004. 

Skjønte ikke hatet

Angrepet på USS «Cole», og senere 11. september-angrepene, er nok historien om et USA som ikke skjønte hvorfor noen kunne hate dem, og som svarte vold med vold, som igjen ble besvart med vold, mener Dag Einar Thorsen, ekspert på politisk vold.

– Både før og etter angrepet på USS «Cole» og senere 11. september 2001, var amerikanernes standardprosedyre å svare på angrep mot amerikanske mål med egne angrep mot både reelle og innbilte motstandere. Det førte til en gradvis eskalering av en stadig mer omfattende konflikt mellom USA og deres allierte på en side, og en uoversiktlig sfære av voldelige islamistiske grupperinger på den andre siden, som vel ikke avtok før kurdiske militser til slutt stanset fremrykkingen til IS i Syria og Irak i løpet av 2015 og 2016, og tvang dem på retrett, sier Thorsen og legger til:

– USA skjønner vel egentlig fortsatt ikke hvorfor store deler av verden ikke liker dem særlig godt. De skjønner ikke, eller kanskje vil de ikke skjønne, at flere tiår med økonomisk utbytting, dobbeltmoral og støtte til Israel og brutale diktatorer i mange land til slutt har gjort amerikanerne til en fiende i manges øyne. 

Tilbake i tjeneste

Hvordan gikk det så med USS «Cole»? Mannskapet fikk begrenset de materielle skadene såpass at skipet kunne reddes.

Skipet ble fraktet fra Adenbukta til Ingalls-­verftet i Mississippi av MV «Blue Marlin», som da var eiet av norske Offshore Heavy Transport AA. Den 154 meter lange destroyeren ble reparert og satt tilbake i tjeneste i 2002.

Skipet er i aktiv tjeneste den dag i dag.

Burde visst

En storstilt etterforskning i regi av FBI førte amerikanerne til de skyldige: terrororganisasjonen al-Qaida ledet av Osama bin Laden, som hadde erklært USA krig to år i forveien og som hadde stått bak flere terrorangrep mot amerikanske interesser. 

– Størst var bilbombe-angrepene mot de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania i 1998 som til sammen kostet 224 menneskeliv, og kanskje mest kuriøst et tilsvarende angrep mot World Trade Center i 1993 hvor seks mennesker døde, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og ekspert på politisk vold Dag Einar Thorsen. 

Han mener amerikanerne burde vært bedre rustet, vel vitende om al-Qaidas ambisjoner om, og vilje til, å ramme amerikanske mål. Men om de hadde virket uforberedt på USS «Cole»-angrepet, slo amerikanerne hardt tilbake mot al-Qaida spesielt etter 11. september-angrepene året etter.

Angivelige terrorister ble fengslet, mange av dem plassert på steder som Guantánamo Bay på Cuba der de ble holdt fanget i årevis uten rettssak, og utsatt for systematisk tortur. 

– På den måten omgikk man amerikansk lov, hevdet marineadvokat Brian Mazer overfor «The Bombing of USS Cole». 

En av dem er Abdul Rahim al-Nashiri, sjef for al-Qadias operasjoner på den arabiske halvøya. Han sitter fortsatt fengslet i Guantánamo Bay og venter høsten 2025 på rettssak. 

– Han har blitt utsatt for gjentagende tortur og seksuelle overgrep. Det finnes ingen rettferdighet for noen i Guantánamo Bay, hevdet Mazer. 

Terrortiår

Al-Qaidas første kjente angrep rettet mot amerikanske interesser skjedde i 1992, nettopp i Jemen.

En bombe myntet på amerikanske soldater gikk av ved hotellet Grand Mohur. Men soldatene hadde alt forlatt hotellet. Samtidig gikk en bombe av ved et annet hotell og drepte en amerikansk turist.

11. september-angrepene førte til at USA invaderte Afghanistan og styrtet Taliban som amerikanske myndigheter beskyldte for å ha gitt al-Qaida et fristed. Osama bin Laden ble oppsporet og drept av amerikanske styrker i Pakistan i 2011.

I de senere år har al-Qaida blitt mer desentralisert, men har fortsatt regionale filialer i Midtøsten og Nord-Afrika, samt kjerneorganisasjon i Pakistan, ifølge Store norske leksikon. 

Dag Einar Thorsen mener det var en dårlig idé av USA å gi penger og våpen til voldelige og ekstreme islamister fra hele verden, som de som kom til Afghanistan for å kjempe mot Sovjetunionen på 1980-tallet.

– Her snakker vi om et land der det knapt spilte en rolle for USA i den store sammenhengen om kommunistene hadde makta, sier Thorsen.

– Da hadde kanskje også bin Laden blitt værende hjemme i sin fars hus og spist dadler hele dagen, i stedet for å reise til Afghanistan og krige med amerikanske våpen i hånd, sier Thorsen.

Kilder: fbi.gov, US Naval War College, «Learning the Hard Way» (John Callaway), history.navy.mil, britannica.com, Wikipedia, «The Bombing of the USS Cole» (ENDEVR), NBC News, Frontline og Store norske leksikon.