Vi var enige om det meste, men mannen min sa nei til én ting

Petter og jeg hadde bodd sammen i ti år. Vi hadde fått to barn sammen, Stine og Johan, akkurat slik vi hadde planlagt. 

Allerede i begynnelsen av forholdet vårt hadde vi lagt planer om en felles fremtid. 

Vi hadde fått to friske barn og vært enige om at det fikk holde. Men da Stine var seks og Johan fire år, begynte jeg å lengte etter et tredje barn. 

Det overrasket meg egentlig, men drømmen om å holde en ny, liten baby i armene ble stadig sterkere. Jeg tok det opp med Petter, men han var negativ. 

Det kom ikke på tale. Et nytt barn var ikke engang noe å diskutere.

Jeg hadde delvis ventet meg en slik reaksjon, men han sa det så brutalt, og jeg følte meg avvist og skuffet. 

Hvordan kunne han svare meg slik, når jeg fremla det som noe veldig viktig for meg? Vi elsket hverandre og hadde et godt familieliv, men denne episoden ødela noe. 

Det kom en vond avstand mellom oss. 

Vi prøvde nok begge å glatte over det, men tiden gikk, og vi fant ikke tilbake til den nærheten vi hadde hatt før.

Les også (+): Sannheten om min far: – De skulle bare visst

Grublet mye

Slik hadde vi hatt det i omtrent et halvt år da Petter opplevde en tragedie på jobben. 

Vidar, en av hans nærmeste kollegaer, kollapset på kontoret. Petter og et par andre kollegaer ventet hos ham til ambulansen kom, men halspulsåren hadde sprukket, og livet sto ikke til å redde. 

De hadde ikke fått kontakt med Vidar, og det plaget Petter veldig at han ikke kunne formidle noen siste ord til familien hans. Det var forferdelig. 

Vidar var bare tre år eldre enn Petter. De hadde vært gode venner, og jeg hadde også truffet Vidar og familien hans flere ganger.

Vi var selvsagt i begravelsen, barna hans var ikke stort eldre enn våre. Det var ufattelig vondt. 

Vidars plutselige død gikk sterkt inn på Petter. Han ble stille og grublet mye i tiden som kom. Vidar hadde dødd i begynnelsen av november. Da julen kom, merket jeg at Petter følte seg bedre, han ble mer seg selv igjen.

Vi hadde selskap på nyttårsaften, og da vi elsket den natten, føltes det som om vi kom nærmere hverandre enn vi hadde vært på lenge. 

Den gode følelsen av nærhet varte i ukene som fulgte, men han nevnte ikke min lengsel etter et nytt barn, og jeg turte ikke ta det opp igjen.

Les også: (+) Jeg falt pladask for Einar, og ignorerte advarslene fra hans egen søster. Når jeg tenker på alt dette nå, er det nesten så jeg grøsser

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Romantisk overraskelse

Sankthansaften nærmet seg, og vi hadde bestemt oss for bare å være hjemme. Men kvelden før fortalte Petter at han hadde lagt andre planer for oss.

– Jeg har en overraskelse i morgen, smilte han. – Pakk en overnattingsbag, så drar vi rett etter jobben.

Barna skulle være hos hans foreldre. Jeg ble overrasket og nysgjerrig. Det var første gang Petter gjorde noe slikt. Hva hadde han planlagt?

Det var enkelt, men fantastisk. Han hadde lånt hytta til en kamerat, som lå noen mil utenfor byen. 

Hytta hadde utsikt over en idyllisk innsjø, og skogen lå grønn og frodig rundt oss. Det var vakkert. 

Vi hadde kjøpt med oss mat, og da vi hadde spist, tok vi med oss en termos med kaffe og gikk ut. Vi satt på brygga og så på himmelen som glitret av stjerner. 

Og nå fortalte Petter at han hadde skiftet mening. 

Han hadde vært så innstilt på bare to barn og på at spedbarnstiden, med nattevåk og det hele, lå bak oss. 

Dessuten hadde det virket så upraktisk med et tredje barn. Da måtte enten to av barna dele rom, eller så måtte vi flytte. Men da Vidar døde så brått, hadde alle disse argumentene plutselig virket så smålige.

– Jeg innså at jeg ikke vil nekte deg dette, sa han. – Men jeg kjenner også at det er noe jeg selv vil. For når det kommer til stykket, er familien det eneste som betyr noe, og et tredje barn betyr bare enda mer kjærlighet. Så hvorfor si nei til det?

Jeg følte at han virkelig mente hvert ord. Han hadde ventet med å si noe til han var helt sikker, og han hadde valgt en god anledning. Det ble vår mest romantiske sankthansaften noensinne, en kveld og en natt som gikk rett inn i sjelen.

Jeg har aldri følt meg mer elsket enn den natten, og jeg kommer aldri til å glemme den. 

Noen måneder senere var jeg gravid, og vårt tredje barn kommer snart til verden. Jeg gleder meg til å holde enda en liten baby i armene.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller