Vi er forelsket, men han er svogeren min 

Jeg er så urolig og vet ikke hva jeg skal gjøre. Nakken og skuldrene er stramme, og jeg klarer ikke å konsentrere meg om noe som helst.

«Er det noe som plager deg?», spør mannen min bekymret. «Nei da», svarer jeg, full av skyldfølelse. Han aner jo ikke noe om stormen inni meg. 

Alt har gått fort mellom Stein og meg. I løpet av to år har vi kjøpt leilighet, vi har reist en del sammen og lagt planer for fremtiden. En av disse planene er at vi skal gifte oss før vi får barn, og nå synes Stein at tiden for barn er inne.

Jeg vet at jeg snart må gjøre noe med situasjonen min, vet at jeg må ta et vanskelig valg.

Da jeg møtte Stein, hadde jeg levd i et turbulent forhold med Frank i flere år. Jeg hadde opplevd trakassering og utroskap, men jeg klarte ikke å bryte ut. 

Det som endelig fikk meg til å gå, var at han ble tatt for fyllekjøring og måtte sone. Da benyttet jeg anledningen til å komme meg vekk, og med hjelp fra familie og venner flyttet jeg til en annen by.

Noen måneder senere møtte jeg trauste Stein som var Franks rake motsetning. Stein hadde den varmen og omsorgen som jeg trengte. Alt med Stein var stabilt.

Humøret hans, reaksjonene hans og hele hans fremtreden lå forankret i den rolige personligheten hans. 

Jeg syntes at denne snille mannen var alt jeg trengte, og han var veldig interessert i meg. Han ga meg tid til å være frustrert og i tvil, han presset ikke. Om jeg ikke ble forelsket i Stein, ble jeg i hvert fall glad i ham. 

Med ham visste jeg at jeg ville få det godt, og jeg satset på at følelsene mine bare kom til å vokse etter hvert som vi ble kjent.

Stein fortalte meg om den fem år yngre broren som var bosatt i USA. Foreldrene hans snakket også mye om ham, så jeg fikk stadig høre om Sander, som hadde utdannet seg innen økonomi og realisert drømmen om et eget firma der borte. 

Slektninger hadde hjulpet Sander i gang da han flyttet dit som 20-åring. Svigermor fortalte at hun hadde skrytt meg opp i skyene overfor Sander og at han gledet seg til å treffe meg. Stein var også tydelig glad i broren sin.

«Jeg gleder meg til at dere to skal treffes. Sander kommer til å synes at jeg har kapret en knakende kjekk jente», strålte Stein.

Jeg fikk se noen bilder av Sander, men festet meg ikke noe særlig ved ham, og nå kom han altså til bryllupet vårt.

Les også (+): Jeg orket ikke mer og valgte å skilles fra mannen min. Da jeg en dag gikk forbi huset hans, ble jeg rystet

Kjærlighet ved første blikk

Fire dager før bryllupet kom Sander, og vi ble presentert for hverandre hjemme hos mine kommende svigerforeldre. 

I det øyeblikket han reiste seg, ga meg hånden og så meg inn i øynene, ble jeg helt satt ut. Jeg var som fjetret av de intense øynene hans, det sjarmerende smilet og det vakre, mandige ansiktet.

Når jeg lukker øynene og tenker tilbake på vårt første møte, er det som om disse sekundene er frosset fast på netthinnen min. Jeg skalv på hånden og kjente at det faste håndtrykket hans sendte ilinger gjennom meg. Han sa navnet mitt og ønsket meg velkommen inn i familien.

Jeg har problemer med å huske resten av den ettermiddagen. 

Men jeg husker at jeg nesten ikke klarte å se på Sander, jeg var så redd jeg skulle røpe følelsene som overhodet ikke burde vært der. Jeg var så anspent og uvel at jeg brøt opp så snart jeg kunne. Jeg fant på en unnskyldning og sa til Stein at jeg måtte hjem for å ordne noe.

Forvirret ruslet jeg hjemover. Denne merkelige dragningen mot Sander skremte meg. Noe sa meg at han følte det samme. Det var noe mellom oss, før vi knapt hadde vekslet et ord.

Jeg så ham flere ganger før den store dagen, og jeg merket hvordan blikket hans fulgte meg. 

Men det var først under bryllupsfesten at han snakket til meg og bekreftet noe. Jeg danset med Stein, og plutselig sto Sander der og spurte pent om å få låne meg litt. Hjertet mitt hamret da jeg kom i armene hans, og vi danset flere danser uten å si noe, før han spurte rett ut om jeg følte det samme som ham. 

Jeg svarte ja.

Han ga meg visittkortet sitt og ba meg om å sende ham en hilsen fra bryllupsreisen. Plutselig ble jeg så trist. Alt var feil. Det føltes galt å reise på en romantisk bryllupsreise med Stein. 

Som brud skulle jeg vært lykkelig og glad, i stedet hadde jeg mest lyst til å gråte. 

Var det virkelig mulig å forelske seg ved første øyekast? Var det mulig å kjenne slike følelser for en mann jeg knapt hadde snakket med?

Allerede den første kvelden på den greske øya sendte jeg Sander en melding i smug. Dermed var det gjort. Vi sendte tekstmeldinger til hverandre så fort jeg hadde mulighet. 

Den ene kvelden snakket vi sammen. Det var absurd. Der satt jeg nygift på bryllupsreise og ringte hemmelig til svogeren min. Alt ble så feil som det kunne bli.

Jeg anstrengte meg voldsomt for at Stein ikke skulle merke noe. Men sannheten var at jeg var mer opptatt av mobilen enn av ham under hele bryllupsreisen. Og så fort vi kom hjem, møtte jeg Sander. Han hadde utsatt reisen tilbake til USA i fire dager for å få treffe meg. 

Det var et begjær mellom oss, en spenning og en dragning, som ingen av oss kunne styre. 

Vi møttes i smug i en skog allerede dagen etter at jeg kom hjem. Og vi løp rett i armene til hverandre. Vi elsket på myk mose, og etterpå snakket og snakket vi. Sander var så annerledes enn Stein, så morsom, så levende og så interessant.

Les også (+) Han løy for meg i fire år. Sannheten gjorde meg kvalm og redd

Gift med feil mann

Den intense kontakten mellom Sander og meg varer ennå, to måneder etter bryllupet, og følelsene våre blir bare sterkere for hver dag. Jeg angrer bittert på at jeg giftet meg med Stein. Og jeg vet at jeg er gift med feil mann.

Sander reiste tilbake til USA, men vi har daglig kontakt. Jeg vet at han føler det samme som meg, og jeg vet også at han har store kvaler og bekymringer fordi jeg er gift med broren hans. 

Våre følelser er forbudte, og vi utsetter mange mennesker for både svik og bedrag. 

Til tross for dette har jeg tatt et oppgjør med meg selv og kommet frem til at jeg ikke kan slippe Sander. Han på sin side plages av det han gjør mot sin egen bror og mot foreldrene sine. 

Vi vet at det vil bli stemplet som dypt umoralsk, og vi vet at det kommer til å koste oss mye den dagen sannheten kommer for en dag.

Nå har vi planlagt å møtes en langhelg i Paris om to uker. Jeg har allerede lagt en plan og innviet min beste venninne i den. Utad skal det se ut som om hun har spandert turen på meg, og at jeg derfor ikke kan si nei. Sannheten er at Sander har betalt billettene og ordnet med alt. 

Selvsagt sliter jeg med dårlig samvittighet. Fra jeg våkner til jeg legger meg tenker jeg at jeg snart må gjøre noe med situasjonen. Men så utsetter jeg det. Jeg er redd for hvordan Stein vil reagere, redd for hva resten av familien vil si.

Sander og jeg snakker mye om hvordan vi skal håndtere situasjonen. Vi er rådløse og føler avmakt, og det eneste vi er sikre på, er at vi vil ha hverandre. 

Vi vet at vi snart må møte alle vanskelighetene hvis forholdet vårt skal ha en sjanse. Men jeg klarer ikke tanken på å servere den sjokkerende sannheten for Stein. Jeg vet at det vil knuse hjertet hans.

Sander vil at jeg skal flytte til ham. «Vi må brenne alle broer og begynne på nytt», sier han. I drømmene mine vil jeg det, samtidig som et slikt skritt er for stort og skremmende i virkeligheten. Jeg håper jeg får ting mer på plass etter møtet vårt i Paris. Håper Sander og jeg finner mer ut av hvordan vi skal takle det hele.

Det som har skjedd mellom oss, er stort og nesten ufattelig. Å oppleve slike følelser er ikke alle forunt. Vi vet at det skulle vært oss to. Og en slik kjærlighet - er ikke den verd å kjempe for?