DE BLÅ SIDENE
Skilsmisse og sykdom holdt på å knekke meg
For å få livskvaliteten tilbake, måtte jeg gi slipp på mitt gamle liv og flytte til et nytt og ukjent sted.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
For bare få år siden var jeg i full jobb og hadde en aktiv tilværelse. Så kom smertene, helt ut av det blå.
Etter en lang periode med sykmeldinger og utredninger, fikk jeg til slutt en diagnose på en kronisk sykdom, og det endte med at jeg ble ufør. Å vite at jeg kom til å bli verre med tiden, var en stor sorg. Jeg var nedbrutt og klarte ikke annet enn å se for meg alle problemene som var i vente, ikke minst økonomisk.
Jeg hadde vært skilt i mange år, og min eneste sønn hadde flyttet utenbys med familien. Alle vennene mine var i full jobb, og jeg følte meg som verdens ensomste menneske. I over et år led jeg i stillhet.
Jeg hadde ikke kapasitet til å leve slik som tidligere, og aller minst være med venninnene mine på fjellturer eller andre fysisk krevende aktiviteter. Å bo i en stor by som Oslo og føle seg ensom, var tungt.
Jeg kunne se ut vinduet og ned på folk som hastet forbi bygården hvor jeg bodde. Det ble etter hvert tungt å gå opp og ned alle trappene, så jeg holdt meg mye innendørs.
Jeg kjente på meningsløsheten og følte at livet var urettferdig.
En tanke slo rot
Gradvis begynte jeg å forsone meg med tilværelsen. Til slutt klarte jeg også å se fremover. Skulle jeg bli boende i Oslo, eller skulle jeg finne en rimeligere bolig et annet sted? Jeg kunne få mye for pengene hvis jeg solgte leiligheten. Samtidig var jeg litt redd for å ta et så drastisk valg.
Som ung hadde jeg mange brevvenner rundt omkring. Jeg hadde ikke kontakt med dem lenger, men jeg hadde vært på besøk hos et par av dem og husket hvor hyggelig og naturskjønt det var på et lite tettsted på Vestlandet.
Jeg gjorde grundige undersøkelser ved hjelp av Internett, og til slutt bestemte jeg meg: Skulle jeg få det bedre, så måtte jeg gjøre noe, for å finne ut av hvilke fasiliteter som fantes, og jeg fant en leilighet som var til salgs, i et stort kompleks ved sjøen. Der bodde det hovedsakelig mennesker på min egen alder.
Jeg kontaktet megler, og snøballen begynte å rulle. Snart hadde jeg solgt min gamle leilighet og kjøpt en ny, og satt igjen gjeldfri og med en god slump i banken.
For meg ble flyttingen et positivt vendepunkt.
Jeg kom inn i et nytt miljø hvor jeg følte meg velkommen. Det å bo så nær sjøen gjorde noe med meg mentalt. Snart har jeg bodd her i to år, og jeg har aldri hatt det bedre enn nå. Jeg har lært kroppen min bedre å kjenne, og på en god dag kan jeg utfordre meg selv med fysisk aktivitet.
Jeg har blitt mer sosial og har knyttet verdifulle nye vennskap. Ikke minst har jeg fått kontakt med min gamle brevvenninne, som syntes det var stor stas at jeg flyttet til hennes hjemsted.
Holder kontakten
Jeg har et gjesterom hvor mine gamle venner kan bo når de besøker meg, og ikke minst min sønn og familien, som titt og ofte kommer på besøk.
Jeg har fått bedre økonomi og merker at det også påvirker hvordan jeg har det psykisk. Jeg er ikke så bekymret over utgiftene mine lenger, slik jeg var da jeg bodde i Oslo.
Det er mange grunner til at folk flytter på seg, og for min del har det gitt meg et mye bedre hverdagsliv. Jeg har aldri følt meg rotfast til noe som helst, men har tenkt at livet blir til der jeg bor. Og det stemmer med hvordan jeg har det i dag.
Les også: Horoskop for alle stjernetegn
Denne saken ble første gang publisert 23/06 2020, og sist oppdatert 26/06 2020.
