Leserne forteler
Samboeren min hadde ansvar for økonomien. Jeg fikk sjokk da jeg fant ut hvor mye han hadde holdt skjult
Jeg trodde han hadde full kontroll på pengene våre.
Den som sier at det ikke betyr noe at den du møter har en ryddig og god økonomi, snakker ikke sant.
Tanken på at du kommer til å ha det romslig og godt økonomisk med den du slår deg sammen med, er en del av det totale bildet. Og med det sier jeg ikke at jeg ville ha valgt en mann bare fordi han har penger.
Da jeg møtte Lars, var jeg i slutten av 20-årene, og han var både søt, sjarmerende, hyggelig, kjekk – og hadde tydelig god råd. Jeg forelsket meg i hele pakken.
Selv hadde jeg i flere år hatt det trangt fordi jeg hadde studert og levd på lite, men jeg hadde jobbet hardt på somrene og klart å spare egenkapital til en liten leilighet, som jeg var veldig stolt av.
Da Lars sa at han ville flytte sammen med meg, føltes det som en drøm.
Jeg visste at han så etter en større bolig til oss, og at han hadde en stor sum i banken, og det var godt å vite.
For første gang i livet handlet jeg raskt i kjærlighetslivet, og det skyldtes at jeg en god stund hadde lengtet etter å etablere familie. Bare et par måneder etter at vi ble samboere, var jeg gravid.
Lars snakket mye om pengene han tjente på diverse spill på nettet. Han spilte på hester, fotball og kasino og vant stadig vekk, hadde jeg inntrykk av.
For meg var det ikke viktig hvor han tjente pengene sine. Jeg elsket at han kom med stjerner i øynene og fortalte om summen som hadde gått inn på kontoen hans.
«Om ett år kjøper vi oss et hus», sa han, og det var som musikk i mine ører.
Les også (+) Han løy for meg i fire år. Sannheten gjorde meg kvalm og redd
Ønsket ikke lån
«Ung og forelsket = naiv», kan jeg si i dag. Mer og mer av tiden til min samboer gikk til spilling. Når han vant, kjøpte han dyr champagne eller ga meg en flott gave.
Han jobbet parallelt i databransjen, og det var vår avtale at han skulle sette av sin lønn til en boligkonto for oss to.
Selvfølgelig ba jeg ikke om å få se hvor mye penger som ble satt inn på den, men han sa at vi ett år frem i tid kunne kjøpe hus uten å ta opp lån.
Jeg var gravid og lykkelig. At mannen jeg satset på, ikke bidro til de faste utgiftene, brydde jeg meg ikke om, for det var vår avtale.
Da han kom hjem med en ny og flott bil, kjøpt for egne penger, gjorde det meg i grunnen bare stolt – ikke minst når jeg fikk kjøre den og mine venner fikk se hvilken gullfugl jeg hadde skutt.
Selv om Lars spilte mye hadde vi det koselig sammen også. Vi gikk på restaurant og alltid betalte han. Da følte jeg meg veldig heldig. Det var et bilde på at han gjorde det bra.
Jeg pleide å skryte til venninnene mine om hvor bra han gjorde det, og jeg så at de var misunnelige fordi jeg fikk verdifulle ting, som gullring, øredobber og skinnjakke.
I dag er det absurd å tenke på hvor dum jeg var. Vi ble foreldre, og jeg begynte å bli utålmodig etter å kjøpe ny bolig, for vi hadde bare ett soverom.
«Det har gått litt dårligere i det siste, jeg har ikke klart å få inn den siste summen vi trenger», sa Lars.
Jeg spurte om vi ikke bare kunne ta opp et lån på det vi manglet, men han sto fast på at han ikke ville ha lån. «Gi meg noen uker til», ba han.
Jeg ante ikke hva han egentlig drev med, og da han kom hjem og sa at han var blitt permittert fordi det var svikt i inntjeningen i bedriften han jobbet, var jeg enig med han at han fikk bruke tiden til å tjene mer på nettet.
Han sa at det var en bedre butikk enn en vanlig jobb, og jeg hadde ingen grunn til å tvile på ham.
I denne perioden begynte han å bli amper og irritert. Jeg trodde at det var meg han begynte å bli lei av, og av frykt for å miste ham, lot jeg være å kreve noe av ham.
Det eneste jeg ville, var at vi skulle få kjøpt et hus og få det godt.
Da sønnen vår var rundt et halvt år, var jeg veldig sliten selv, og bosituasjonen vår tæret på mitt humør også.
«Kan vi ikke kjøpe et hus nå?» ba jeg pent. Han sa at det hadde vært vanskelige tider. «Hadde jeg hatt 100 000 kroner å satse, ville det ha gått fortere, men jeg har låst alle midlene på en boligkonto», forklarte han.
Jeg hadde de pengene, hardt oppsparte midler, og sa at han kunne få tilgang til dem. Da jeg sa det, fikk han det fryktelig travelt, og jeg sa at han kunne gå inn på kontoen min og overføre pengene selv.
Han fikk tilgang til kodebrikken og passordet mitt. Vipps, så var det gjort.
Han var så blid den kvelden at han lå og holdt rundt meg mens han snakket om hvor fint vi skulle få det. Det var musikk i mine ører.
Du tror ikke at den du deler seng med, og som du har barn med og skal gifte deg med, lyver deg rett opp i ansiktet, gang etter gang. Jeg hadde ingen erfaring med folk som lyver, og hadde derfor ingen mistanke om at noe var galt.
Les også (+): Jeg orket ikke mer og valgte å skilles fra mannen min. Da jeg en dag gikk forbi huset hans, ble jeg rystet
Dyrt å være naiv
Da Lars hadde gått hjemme i ett år og vi ennå ikke hadde funnet et hus, begynte jeg å ane uråd.
Det kom konvolutter hjem til oss, som han ikke ville vise meg hva inneholdt. Når jeg spurte, ble han sint på meg og sa at jeg ikke måtte være så nysgjerrig på alt.
Han tok meg med for å se på hus, og hver gang skammet jeg meg fordi jeg hadde tvilt på ham. Men så kom mistenksomheten rundt dette også, for det var alltid noe med huset som gjorde at han ikke ville by på det.
En dag da han var ute i et ærend, åpnet jeg en konvolutt han hadde gjemt under PC-en. Jeg fikk sjokk, for der sto det svart på hvitt at han hadde mer enn 200 000 kroner i kredittkortgjeld. Det var et inkassovarsel. Jeg skalv da jeg puttet det i lommen min.
Hva skulle jeg gjøre? Det var som om sannheten demret for meg. Plutselig bare forsto jeg at mannen jeg hadde slått meg sammen med, var spillegal. Hvorfor hadde jeg ikke forstått dette tidligere – hvor blind er det mulig å bli?
Jeg ringte en venninne som jobber i et inkassobyrå og fikk henne til å gjøre noe som egentlig ikke er lov; hun sjekket min samboer i deres registre. Resultatet var nedslående.
Han hadde flere inkassosaker gående med ulike kredittkortselskap, og han hadde mange betalingsanmerkninger.
«Det er trist å si det, men dere kan se langt etter det huset dere planlegger å kjøpe, for ingen bank gir ham lån», sa hun.
Det første jeg tenkte på, var pengene jeg hadde gitt ham.
Da jeg konfronterte ham, innrømmet han å ha mistet kontrollen. Han hadde ingen penger på bok.
«Men jeg vet at jeg skal klare å rette det opp igjen», sa han. Det var da jeg forsto at han trengte hjelp.
Det viste seg å være flere som hadde løyet for meg, ikke minst hans foreldre, som hadde dekket over spillegalskapen overfor meg.
De sa at de trodde at han ville endre seg da han møtte meg og fikk familie. De hadde ryddet opp for ham en gang før ved å betale kredittkortgjelden hans.
Bilen han hadde, viste seg å være leaset, og også når det gjaldt den hadde han sviktet sine betalingsordninger.
Jeg kastet ut Lars og bor nå alene i min lille leilighet, mange illusjoner og drømmer fattigere og uten de oppsparte midlene mine.
De får jeg aldri tilbake. Det er bittert å ha dekket livsoppholdet til en spillegal mann i to år. Jeg er sint på meg selv fordi jeg ikke forsto hva han drev med.
Lars sier at han skal søke hjelp for sin spillegalskap, men jeg tør ikke stole på ham lenger. Han har mye å bevise før han kommer inn i mitt liv igjen.
Den siste tiden har jeg lest mye om spillegalskap, og jeg ser at jeg burde ha fanget opp hva han slet med. Jeg var for godtroende og dum.
Det er mitt håp at historien min kan forhindre at andre brenner seg slik jeg gjorde. L hadde ikke bare brukt pengene mine, men opprettet et kredittkort i mitt navn.
Heldigvis hadde han ikke brukt store summer, men jeg må betale de 40 000 kronene han «svidde av» på spill fordi jeg frivillig lånte ham både bankkortet og kodebrikken.
Banken sier at jeg opptrådte grovt uaktsomt.
Glem aldri at det kan bli dyrt å være naiv. Husk også at den mest sjarmerende mann kan holde deg for narr.
I dag vet jeg at det finnes mange menn som Lars, som kaster blår i øynene dine med snakk om store penger. Menn som ham, lever som om de er rike, men eier ikke nåla i veggen. Aldri mer.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 20/09 2023, og sist oppdatert 20/09 2023.
