SAMTALE I NATTEN

Jeg mistet hodet totalt – nå har jeg ikke sett min datter på 11 år

Påsken for elleve år siden var siste gang Kjell møtte sin eldste datter. – Det er min egen skyld at jeg mistet foreldreretten. Jeg var slem mot både mor og barn, forteller han angrende.

Pluss ikon
MIN EGEN SKYLD: Jeg vet hvorfor jeg ikke får se min datter.
MIN EGEN SKYLD: Jeg vet hvorfor jeg ikke får se min datter. Foto: Getty Images
Sist oppdatert

Kjell inviterer til et koselig hus på Østlandet med trampoline i hagen. Den milde vinteren gjør det mulig å bruke den. Gjennom vinduet høres den glade latteren til den seksårige datteren og venninnen hennes.

Kjell smiler ut mot dem. Samboeren setter kaker og kaffe på bordet og går ut til barna. Hun vet kjæresten trenger ro til å dele sin historie.

– Jeg har også en datter til, starter han.

– Tilde har jeg ikke sett siden hun var på samme alder som vår Ine. Hun ble nylig myndig.

Han innser hvor mye han har gått glipp av med sitt første barn.

– Det var min skyld at det ble sånn, innrømmer han.

– Jeg var slem den gangen, både mot moren og ungen. Som alkoholiker mistet jeg ofte kontrollen, og langet ut mot dem begge. Jeg slo og skrek. Det førte med god grunn til at jeg mistet foreldreretten.

Han prøver ikke å bortforklare det han har gjort.

– Det har ikke gått en dag uten at jeg har savnet Tilde!

Med årene har han ifølge seg selv blitt et nytt menneske.

– I dag er jeg en god far og kjæreste. Jeg skulle så gjerne ha vist Tilde at det går an å forandre seg.

Å miste kontakten med datteren sier han har vært nesten ulevelig.

– Det er verre enn den verste kjærlighetssorg!

– Hvordan endte forholdet til moren hennes?

– Det var en påske jeg aldri glemmer, forteller han.

– Vi hadde leid en leilighet på landet. Der gikk vi turer og hadde det veldig fint, før jeg på påskeaften igjen drakk altfor mye. Tilde hadde sovnet da jeg gikk berserk.

«Nå er nok! Det er slutt mellom oss!» reagerte samboeren med å si.

– Da klikket jeg totalt! Jeg slo så hardt at hun svimte av, forteller han sørgmodig.

Datteren våknet av bråket.

– Visstnok fant hun mammaen sin blodig på gulvet. Jeg husker ingenting. Lille Tilde gikk til naboene. De varslet politiet og ringte etter ambulanse. Jeg ble satt på glattcelle og fikk senere en fengselsdom.

Han vil ikke si mer om det enn at han mistet foreldreretten.

– Det har jeg full forståelse for. Jeg var en farlig drittsekk i fylla.

Selv om han lengtet etter datteren, og ønsket å kjempe for å få besøksrett, forsto han at det først var viktig å bli tørrlagt.

– Dessverre tok det mange år. Jeg slet med spøkelsene fra egen barndom. Også min far var alkoholiker og voldelig. Først for syv år siden, da jeg fikk en ny samboer, snudde livet til det bedre. Kjæresten ga meg den godheten og forståelsen jeg trengte. Til vår store glede ble vi raskt foreldre.

– Har du forsøkt å ta kontakt med din eldste datter?

Han rister på hodet og drar den tatoverte hånden gjennom et velstelt skjegg.

– Hun må jo hate meg! Jeg var jo den drittsekken mot dem.

– Har du sett henne?

– Jeg har smugtittet på sosiale medier, innrømmer han.

– Via min samboers profil. Tilde har åpenbart blokkert meg.

Les også (+) Diagnosen var et sjokk. Jeg er schizofren

De brune øynene blir blanke.

– Hun er like vakker som jeg husker henne, men er nå en voksen kvinne. «Hva tenker hun?», lurer jeg ofte på. Både om meg, så vel som andre ting og tang.

Han nevner at heller ikke foreldrene og søsknene hans har kontakt med Tilde.

– Hvorfor ikke?

– I en vanskelig tid ble det sånn. De støttet jo meg. Moren til jenta ville helst ha fred fra oss alle.

– Hva med Tildes ønsker?

– Jeg vet ikke annet enn at hun aldri har tatt kontakt og har sperret meg på sosiale medier. Det forteller noe. For resten av livet vil jeg angre på hvilken dust jeg har vært!

Det er et sympatisk trekk at han ikke klandrer andre enn seg selv.

– Jeg har ingen grunn til å prate min eks ned. Hun er et helstøpt, flott menneske.

– Har du fortalt henne at du har forandret deg?

– Av respekt for både Tilde og moren bør det bli opp til dem å ta kontakt. Jeg spør meg selv: «Hvor mye av oppveksten hennes har jeg ødelagt? Og hvordan har moren hennes det?»

Han anser savnet etter datteren som en fortjent straff.

– Vokste hun opp alene med moren?

– Jeg har forstått det sånn. Kanskje hun fikk nok av menn etter meg? sier han og smiler skjevt.

Ut fra sosiale medier vet han at Tilde går siste året på videregående.

– Jeg husker henne som en smart jente, forteller han stolt.

Han håper å hjelpe henne med penger etter barnetrygden opphører.

– Jeg vil så gjerne godtgjøre! Også med en unnskyldning – ansikt-til-ansikt. Min drøm er at de to jentene mine, søstrene, en dag møtes. Ine er nysgjerrig på storesøsteren og undrer seg over hvorfor vi ikke har kontakt. En dag skal jeg fortelle sannheten.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Denne saken ble første gang publisert 16/11 2020, og sist oppdatert 17/11 2020.

Les også