Min mann rømte til hytta alene og jeg dro urolig etter. Der ventet sjokket

Jeg vil fortelle om hvordan livet vårt ble snudd på hodet for halvannet år siden. 

Etter at mannen min Eskil begynte for seg selv for seks år siden, opplevde vi en formidabel suksess med firmaet hans. Pengene strømmet inn, og for oss som alltid hadde levd temmelig nøkternt, ble den nye situasjonen helt overveldende.

Vi fikk en økonomisk frihet vi bare kunne ha drømt om før, og det førte raskt til en rekke endringer i hverdagen vår. Vi handlet dyrere, og vi ble mer merkebevisste. Barna våre fikk ønskene sine oppfylt, og ryktene om vår suksess spredde seg snart i nærmiljøet.

Ikke bare fikk Eskil god kontakt med andre ressurssterke mennesker og kom inn i et nytt miljø, jeg merket også en annen respekt og en høyere anseelse fra menneskene rundt meg. 

Og på vegne av Eskil fikk jeg mye skryt av at jeg hadde en så flink mann som hadde gjort det så bra. Det var gøy, og de fleste så virkelig ut til å unne ham denne suksessen. 

Jeg innrømmer at jeg nøt å handle dyrt og moteriktig ettersom vi ikke trengte å snu på krona lenger. Den tiden da vi hadde strevd økonomisk, ble raskt glemt.

I kjølvannet av god økonomi ble det også naturlig å invitere våre nye bekjentskaper til fest, og vi ble også invitert til dem. Dyre viner sto naturligvis på bordet sammen med deilig og utsøkt mat.

For å slippe stresset leide jeg like gjerne inn en kokk jeg kjente fra før, slik at jeg kunne slappe helt av sammen med gjestene. Og jeg koste meg i denne situasjonen, det var deilig å kunne få ro til å nyte god mat og drikke som vertinne.

Les også (+): Plutselig sto han der, 30 år siden jeg så ham sist. Jeg var på ingen måte forberedt på følelsene

En sjokkerende nyhet

Både Eskil og jeg endret oss. Vi ble mer kravstore, så bilene våre ble byttet ut, og vi investerte i en koselig ny hytte på fjellet, nær slalåmbakken. Vi pusset opp slik at vi ble representative for vår nye livsstil.

Likevel tok vi, heldigvis, godt vare på gamle venner og inkluderte dem i vår overflod. Det ble noen år med veldig mye selskapelighet og sosial omgang på terrassen på sommerstid, hvor vi sto for alt av servering til veldig mange mennesker. 

I vennekretsen ble vi omtalt som snille og spandable. De gamle venninnene mine arvet klærne jeg ikke brukte lenger, og ble salige av glede. Jeg oppdaget at jeg endret forholdet mitt til verdier, pengene mistet på en måte sin egentlige verdi. 

Vi, som tidligere hadde levd et nokså stramt budsjett, tenkte ikke lenger på kroner og øre. Vi tok pengene som en selvfølge, og derfor økte stadig forbruket.

Eskils firma gikk bra veldig lenge. Og da det begynte å gå mindre bra, ante jeg ikke noe om det. Han fortalte meg det ikke da han kom til et punkt hvor bekymringene sto i kø. 

Utad lot han som ingenting, og alt virket normalt. Den kvelden jeg fikk vite sannheten, var våre to barn hos besteforeldrene sine, og det var meningen at Eskil og jeg skulle ha en rolig hjemmekveld. 

Vi skulle planlegge ferien og få en felles oversikt over avtaler og planer fremover. Men da jeg kom hjem fra jobben, fant jeg en lapp på stuebordet hvor Eskil skrev at han hadde dratt på hytta og at han trengte tid for seg selv. «Ringer deg i morgen», skrev han.

Jeg ble både overrasket og bekymret, og min første tanke var at han hadde funnet en annen. Jeg prøvde å ringe ham, men mobilen hans var slått av. 

Det var tre timers kjøring til hytta, og det fristet meg lite å kjøre så langt i høstmørket. Men uroen min ble sterkere, og til slutt fant jeg ut at jeg var nødt til å kjøre dit for å finne ut av hva som plaget Eskil. 

Det var første gang jeg hadde opplevd at han ønsket tid for seg selv, og det oppfattet jeg som alvorlig.

Jeg kom sent frem til hytta, og Eskil hadde lagt seg. Han ble overrasket over at jeg kom, og jeg så med en gang at han både hadde grått og drukket. Eskil ga meg noen papirer som lå på bordet og ba meg om å lese dem. Han orket ikke å snakke, han ville sove, og han var langt fra edru.

Han la seg igjen, og jeg ble sittende oppe til tidlig morgen for å fordøye det som var i ferd med å skje. Kreditorene var ute etter Eskil, og de hadde begjært ham konkurs.

Han hadde mistet fullstendig den økonomiske kontrollen og hadde ikke klart å sikre firmaet den nødvendige likviditeten. Nå ville vi miste alt, hytta, huset og bilene våre, for å dekke noe av det Eskil skyldte sine kreditorer.

Jeg gråt da jeg etter hvert gikk inn til Eskil og la meg tett inntil han. Lenge lå jeg og strøk ham over håret og på armen, før jeg sovnet.

Dagen etter våknet vi langt utpå formiddagen, og vi var begge tause. Vi spiste frokost uten å si noe. Ikke før vi bestemte oss for å gå en lang tur, klarte Eskil å bryte tausheten. Han var så lei seg, og han ville forklare meg hvordan dette hadde skjedd.

Alt gikk bra så lenge kundene strømmet på, men Eskil hadde ingen langsiktig plan for seg selv og firmaet. Da det begynte å gå dårligere, fortsatte han som før selv om han innerst inne visste at han hadde kommet ut på dypt vann. 

Han burde ha stoppet opp og innkalt revisoren sin til et møte. Isteden ble han unnvikende. Han tok heller ikke telefoner eller besvarte mail som berørte den kommende konkursen. 

Han klarte ikke å ta det innover seg at firmaet hans var i ferd med å gå nedenom og hjem, dermed vokste gjelden seg større og større.

Les også (+) I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet

Ekte venner

Vi opplevde det som en dramatisk krise idet firmaet hans ble begjært konkurs og vi mistet alt av store verdier. Jeg solgte det jeg hadde kjøpt av dyre klokker, vesker og smykker, slik at vi skulle ha noe i bakhånd.

Vi måtte flytte og endte opp i en rekkehusleilighet ved hjelp av foreldrene våre. Men det aller verste vi begge opplevde i den perioden, var likevel hvordan holdningene til menneskene rundt oss endret seg. 

Da konkursen ble kjent, var det mange som snudde ryggen til oss, og det var de samme menneskene som hadde vært hjemme hos oss på mange fester og middager. De hadde solt seg i glansen.

Uten tilgang på alle disse pengene var ikke Eskil og jeg mye verdt lenger. Det var sårt og vanskelig, samtidig som vi fikk vite hvem som var våre ordentlige venner. Det var de vennene vi hadde fra tidligere. Det var derfra vi fikk all støtte i den vanskelige tiden, og det var gjennom dem Eskil fikk seg ny jobb.

Alt har gått seg til, og jeg er så takknemlig for at Eskil og jeg har vært igjennom både gode og dårlige tider tidligere. Det har vi virkelig hatt nytte av nå, for vi klarer å dra lasset sammen. 

Vi har solgt unna det meste av luksusvarene og har startet på nytt. Vi bygger opp hjemmet vårt av brukte og lånte møbler, men det gjør ingenting. Vi fikk en smak av den luksuriøse tilværelsen, men vi mistet alt sammen.

Og i mitt stille sinn kan jeg tenke for meg selv at det føles godt å være meg selv igjen. Med mye penger ble jeg en annen utgave av meg selv, og jeg distanserte meg fra de nære og viktige tingene her i livet.

Det har vært en regntung dag i dag, men jeg har kost meg hjemme. Jeg har en fridag av og til, som jeg benytter til å hente meg inn og komme meg à jour med forskjellige ting. 

I dag har jeg malt alle de seks stolene jeg kjøpte brukt for noen uker siden, og jeg gleder meg over at de ble så fine. Spisestuebordet er også nymalt. Det arvet vi av min mann Eskils tante. 

For når alt kommer til alt, er det ikke pengene og anseelsen som betyr mest. Det er det å bli elsket for den man er, og for eksempel det å glede seg over disse brukte stolene jeg i dag har malt og som ble kjempefine.