– Min lille nevø skapte splid i familien

Min bror, Nicklas, og jeg har alltid vært knyttet til hverandre. Etter at vi stiftet familie, ble vi også begge boende i det samme lokalsamfunnet.

Min bror og svigerinne ble beriket med tre gutter, og min mann og jeg med to jenter, så det var liv og glade dager når vi alle var samlet.

Spesielt Nicklas' mellomste sønn - Markus - sørget for at det alltid var fart over feltet. Markus' livlige vesen ga dessverre også gutten en del motgang. Han var så ivrig når han lekte med andre barn, og han var dessverre også veldig utagerende når han ikke fikk viljen sin. 

Jeg vet at Nicklas og min svigerinne var til flere samtaler med pedagogene i barnehagen, men det ble alltid dysset ned når vi var samlet i familien.

Jeg er lærer på den lokale barneskolen, og fra jobben min har jeg en hel del erfaring med at noen av barna må håndteres på en litt annen måte enn gjennomsnittet for at de skal fungere i en gruppe. Jeg forsto derfor godt pedagogenes bekymringer, og ikke minst deres ønske om å gripe inn så tidlig som mulig, men det falt ikke i god jord når jeg forsiktig nevnte det overfor Nicklas. Han mente at jeg var faglig forutinntatt, og dessuten kunne jeg jo lett ha mine meninger når jeg "bare" hadde to små jenter.

Da Markus begynte på skolen, ville skjebnen at jeg skulle ha klassen hans i matematikk i småskolen. Jeg var selvfølgelig litt spent, men i begynnelsen gikk det bra i timene mine. Jeg var kanskje også ille til å skjerme Markus når det var tilløp til konflikter, og det har sikkert også hatt betydning at det var tante som sto oppe ved kateteret.

Vi var tre lærere som hovedsakelig samarbeidet om to klasser, og det gikk ikke særlig lang tid før mine to kolleger begynte å nevne Markus når vi satt på lærerværelset. Jeg kunne godt merke at de tok litt hensyn til meg, for de visste jo utmerket godt at Markus var nevøen min, men det var ingen tvil om at han ikke fungerte i klassen når de underviste.

Han kunne rett og slett ikke sitte stille og lytte uten å avbryte. Han var flere ganger i slagsmål med andre gutter og en dag sparket han i ren irritasjon til en fotball som lå inne i klasserommet så et vindu ble knust. Det var etter den episoden at mine kolleger foreslo at vi tok et møte med Markus' foreldre.

Les også (+): Pappas utroskap var en hemmelighet. Helt til jeg fikk en merkelig melding

Underbevisst hadde jeg nok fryktet denne dagen, men det ga meg allikevel litt vondt i magen da de sa det direkte. Jeg var ærlig talt veldig lei meg for at vi skulle ha det møtet, men jeg kunne også lett se at det var nødvendig. 

Jeg ringte derfor selv til Nicklas og forklarte ham situasjonen, og i første omgang ville han at vi skulle ta den samtalen bare oss to, men det kunne jeg selvfølgelig ikke, noe han ikke kunne forstå.

Både Nicklas og min svigerinne var også i forsvarsposisjon på møtet, og selv når en av mine kolleger førte ordet, var det meg de så på når de svarte. Det ble dessverre heller ikke det eneste møtet vi måtte innkalle til. Markus hadde vanskelig for å konsentrere seg, og sosialt hadde han trengt seg selv opp i et hjørne.

Gjennom en tid hadde jeg hatt mine anelser om at Markus nok hadde noen problemer han aldri hadde fått utredet. En dag tok jeg mot til meg og nevnte det forsiktig overfor min bror, men det fikk ham til helt å vende meg ryggen. Markus var ikke syk, sa han. Og legen var da den siste som skulle innblandes, bare fordi vi ikke kunne håndtere sønnen hans på skolen.

Etter dette ville Nicklas slett ikke være i stue med meg, og selv våre foreldre var forandret når vi besøkte dem. De mente helt klart at det var meg som var problemet, og mine forsøk på å forklare hvordan jeg hadde det med situasjonen, rant alltid ut i sanden.

Les også (+): I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet

I stedet for å ta imot de tilbudene vi hadde på skolen, valgte min bror og hans kone å flytte Markus til en annen skole. Men som det ofte går, flyttet nissen med, og Markus løp raskt inn i de samme problemene det nye stedet. Først da tok min svigerinne selv over og fikk Markus til legen. 

Det har resultert i at han ble utredet for ADHD og deretter fikk hjelp. Den nye skolen fikk ham flyttet over i en spesialklasse, og det har virkelig gitt Markus en helt annen tilværelse, hvor han fungerer langt bedre både faglig og sosialt.

Min bror snakker fortsatt bare til meg når han ikke kan unngå det, men svigerinnen min har åpnet seg mye om Markus' situasjon. Hun har til og med gitt meg en unnskyldning, og selv om det varmet mye, skulle jeg gjerne hatt den innrømmelsen fra Nicklas i stedet. Forhåpentligvis kommer vi også dit, for jeg savner tiden før alt dette. 

Men når jeg ser på Markus i dag, er jeg likevel glad for at jeg ikke bare lukket øynene da han trengte hjelp.

Denne beretningen er basert på en virkelig historie med en anonym hovedperson. Derfor er navnene oppdiktet. Det er ikke snakk om et klassisk journalistisk intervju, men en fortelling bearbeidet av en journalist.

Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.