Jeg forsøker å redde ekteskapet mitt, men min tidligere elsker forfølger meg og truer med å avsløre alt

I dag fikk jeg en ny melding fra min tidligere elsker, Aksel. Han ville prate med meg og ba meg ringe så fort som mulig. Ellers vil han sladre om oss til mannen min, Erik.

Jeg kjenner at klumpen jeg allerede har i magen, blir større og større, og at jeg seriøst må vurdere å legge alle kortene på bordet for mannen min.

Jeg har det ikke bra slik det er nå, og jeg går med en konstant redsel for at Aksel skal ødelegge alt jeg har i livet.

Jeg vet at jeg har vært dum. Og jeg angrer bittert på at jeg trodde at utroskap skulle føre noe positivt med seg. I dag vet jeg bedre, og jeg har for lengst kommet frem til at jeg ønsker å bli i ekteskapet mitt. Vi jobber daglig for å få det bedre.

Etter 12 års ekteskap var det som om luften gikk ut av Erik og meg. Vi begynte å krangle om bagateller, om barneoppdragelsen og ellers om det meste. 

Gradvis utviklet vi en vond avstand til hverandre. Jeg flyktet ut sammen med mine single venninner for å slippe å være hjemme, og det var på en slik utekveld jeg møtte den sjarmerende og fem år yngre Aksel.

Jeg lot meg sjarmere, og jeg kjente at jeg trengte all den bekreftelsen han ga meg allerede den første kvelden. Jeg var ærlig og sa at jeg var gift. Og at jeg ikke hadde noen tanker om å være utro. 

Men jeg sa også at vi slet i ekteskapet vårt, og at alt føltes litt vanskelig. Vi danset og kysset litt, men jeg takket nei da han spurte om jeg ville bli med ham hjem. 

Likevel kjente jeg en slags beruselse da jeg dro hjemover. Tenk at en annen mann var interessert i meg.

Jeg ga etter

Aksel klarte å spore opp telefonnummeret mitt og begynte å sende meg meldinger. Han fortsatte å gi meg komplimenter og skrev at han stadig tenkte på meg og ønsket å møte meg igjen. 

Til slutt ga jeg etter. Han vekket min nysgjerrighet, og jeg følte meg så lite attraktiv for min egen mann at jeg valgte å dra hjem til Aksel. 

Det ble starten på en rekke løgner og et bedrag som varte i nesten et år.

Når jeg ser tilbake i dag, ser jeg jo at jeg bidro til å opprettholde Aksels interesse. For mens jeg lå i armene hans, snakket jeg stadig om å gå fra Erik og satse på ham. Men jeg tvilte også. Jeg så jo at Aksel hadde en helt annen livsstil.

Ikke hadde han barn, og ikke hadde han fast jobb. Han fremsto som en slags bohem som forsynte seg av livet og nuet. Det fascinerte meg, samtidig som det også skremte meg.

Jeg ble like forelsket i ham som han ble i meg, og vi utviklet et intenst og lidenskapelig forhold.

Mine venninner dekket over for meg, og vi lagde mange falske avtaler. På den tiden tror jeg også at Erik syntes det var deilig å få meg ut av huset, så han reagerte ikke på at jeg stadig var på farten. 

Men han tenkte nok på en rekke ting, han også, mens jeg lå i armene til Aksel.

For fire måneder siden ba han om å få snakke med meg, og vi satte av en kveld til det. Ungene ble kjørt av gårde til foreldrene mine, for vi trengte alenetid til å finne ut av hva som skulle skje videre. 

Jeg var innstilt på at vi skulle ta ut skilsmisse, men det var helt til Erik begynte å snakke om det, han også. Først da våknet jeg og kjente at jeg ikke ville miste ham. 

Jeg orket ikke tanken på at han skulle gå fra meg og barna, og jeg kjente at bare tanken på at han skulle få en ny kvinne, stakk i hjertet.

Les også (+): Mannen min var utro, og jeg tilga ham. Så ringte den fremmede kvinnen

Fulgte etter til Syden

Den kvelden fikk vi ryddet opp, og vi ble enige om å skjerpe oss og satse på å redde familien og ekteskapet. Det innebar også at vi skulle ta kontakt med familievernkontoret og få hjelp utenfra. 

Vi trengte nye impulser, og vi trengte å se hverandre på nytt. Vi forsto at vi var inne i en ond sirkel, men at vi ønsket å bryte ut av den begge to.

Den kvelden tok jeg også et annet viktig valg, og det var å kutte ut Aksel. Jeg kunne selvsagt ikke ha ham i livet mitt så lenge jeg skulle kjempe for ekteskapet mitt.

Og jeg trodde faktisk at Aksel ville forstå det og respektere valget mitt. Det gjorde han ikke. Han reagerte med sinne og sjalusi og sa at han følte seg ført bak lyset.

Han reagerte helt annerledes enn jeg hadde trodd. Han vekslet mellom tårer og sinne­utbrudd og sa flere ganger at han elsket meg. Men jeg holdt fast på mitt, og jeg fortalte også at Erik og jeg skulle dra på en ukes sydenferie alene. 

Han spurte hvor, og jeg svarte ham på det.

– Det er viktig at du respekterer meg, sa jeg.

Jeg regnet med at Aksel ville ta til fornuft og glemme alt sammen. Men så feil kan man ta av et menneske. For da Erik og jeg var på Tenerife, så jeg Aksel overalt.

Jeg trodde knapt mine egne øyne. Han hadde klart å spore opp hvilket hotell vi bodde på, og han holdt oss under oppsyn. I en uke hadde jeg min gamle elsker i hælene.

Han kom aldri bort til oss, men han sendte meg ofte meldinger, slik at jeg måtte ha telefonen min på lydløs. Var vi ute og spiste, gikk han forbi. Lå vi på stranden, la han seg noen meter unna. Han sørget også for at jeg så glimt av ham på kveldene da vi tuslet rundt for å se på folkelivet.

Nervene mine var i helspenn gjennom hele ferien, og jeg døyvet det ned med vin. Ikke et sekund klarte jeg å slappe av, og til tider var jeg på nippet til å fortelle Erik alt sammen. 

Samtidig visste jeg at vi aldri kom til å redde ekteskapet vårt hvis jeg innrømmet hva jeg hadde gjort. Jeg ble virkelig redd for Aksel og for hva han var i stand til, så jeg dro hjem til ham et par dager etter at vi kom tilbake fra ferien.

Han forklarte at han ikke orket tanken på å miste meg, og han håpet at han hadde klart å forstyrre meg mens jeg prøvde å finne tilbake til mannen min.

På en måte hadde han klart det, men ikke slik han trodde. For han gråt igjen og klengte seg på meg, og det gikk opp for meg at jeg hadde med en ustabil mann å gjøre. 

Ingen normale mennesker reagerer med å følge etter en elskerinne mens hun er på ferie med mannen sin.

Les også (+) Jeg må glemme ham. Jeg er jo gift!

Jeg er redd

Han ville ha meg tilbake, sa han, mens jeg sto på mitt. Og da kom truslene: Han ville fortelle alt sammen til Erik hvis jeg ikke fortsatte forholdet. 

Han kaller det sterk kjærlighet og ser ikke selv at han er i ferd med å ødelegge både meg som menneske og ekteskapet mitt. 

Eller kanskje er det nettopp det han ønsker?

Slik står saken nå. Erik og jeg har begynt i terapi, og ting har begynte å løsne. Vi klarer å prate sammen uten å krangle, og jeg merker at barna også har det bedre når vi er sammen alle fire. 

Jeg har bestemt meg for å satse på familien min, og jeg angrer dypt og inderlig på at jeg i det hele tatt involverte meg i Aksel.

Jeg har Aksel luskende i buskene, bokstavelig talt. Han sender meldinger hele tiden, og han forteller at han står utenfor huset vårt og ser inn.

Jeg aner ikke hva jeg skal si og gjøre for å få ham til å slutte med terroriseringen. Dette går meg på nervene, og jeg er livredd for at han skal ringe på døren for å snakke med Erik eller oppsøke ham andre steder.

Jeg aner jo ikke hva han er i stand til, og det gjør meg kjemperedd. 

Slik jeg ser det, har jeg to valg. Enten å anmelde Aksel til politiet for trakassering, eller fortelle Erik alt sammen. Jeg vegrer meg for begge disse mulighetene. I stedet har jeg bestemt meg for å møte ham en siste gang for å se om det hjelper.

Atter en gang er jeg nødt til å forklare ham at det er mye som gjør at jeg er bundet til mannen min.

Det handler ikke om kjærligheten alene. Vi har holdt sammen i mange år, og vi har barn, venner og familie som binder oss. Det gjør det verdt å kjempe for, det også. 

Bare jeg får Aksel til å forstå det og vise meg respekt, så vet jeg med meg selv at jeg aldri mer skal være utro. For dette er noe av det mest skremmende jeg har opplevd i livet mitt til nå. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle