Jeg var full av forventning før første date. Da jeg forsto hva som hadde skjedd, svartnet det for meg
Alma var guddommelig vakker, og hadde de samme drømmene for fremtiden som meg. Jeg gledet meg til å møte henne, men det som skjedde, gjorde meg rasende.
Jeg var i begynnelsen av 30-årene og fortsatt uten kjæreste, og jeg syntes at ensomheten hadde begynt å fylle for mye i livet mitt.
De fleste av vennene mine hadde fått kjærester, et par av dem barn, og jeg savnet også en som jeg kunne dele livet mitt med.
Jeg bor på landet og er egentlig heller ikke så glad i å gå ut på byen, men livet mitt var etter hvert ganske ensomt. Altfor mange kvelder gikk med til å se på TV og sove på sofaen. Samtidig var jeg veldig usikker på hvordan jeg skulle gå fram, for jeg hadde ikke hatt særlig mange kjærester i livet mitt.
Derfor vurderte jeg å prøve nettdating. Dating hadde jo blitt stort, og mange av vennene mine hadde hatt mange morsomme og innholdsrike opplevelser med det. Det var kameraten min, Kenneth, som gjorde meg oppmerksom på at det fantes mange andre typer datingsider enn Tinder.
Tinder var jeg nemlig ikke så begeistret for, det virket rett og slett for brutalt og overfladisk, men Kenneth anbefalte meg en annen nettside.
Det tiltalte meg, for det virket roligere, og man hadde også mulighet til å skrive litt sammen før man møttes. Og tenk om jeg skulle være så heldig å møte en jente som, i likhet med meg, også var glad i fred og ro og foretrakk livet på landet framfor byen – det ville jo være herlig. Faktisk begynte jeg raskt å drømme om at jeg kanskje kunne finne henne jeg kunne dele resten av livet med.
Kenneth hjalp meg med å lage datingprofilen. Han tok et bilde av meg med mobiltelefonen sin og skrev også teksten for meg. Jeg syntes det var litt underlig at alle som kikket inn på den siden, nå kunne se at jeg gjerne ville møte en kvinne. Men slik var det, sa Kenneth.
Det kom raskt noen henvendelser. Det var morsomt at det var noen jenter som gjerne ville chatte med meg og kanskje møte meg. Det oppmuntret meg, og jeg begynte å glede meg til å komme hjem og sjekke profilen min.
Da jeg en kveld var på McDonald’s med Kenneth, møtte vi lillesøsteren hans, Janni, og noen av venninnene hennes. De var veldig fjollete og hvisket og fniste helt vilt. Det gikk raskt opp for meg at de godt visste at jeg hadde fått en datingprofil. Det kunne jo bare være Kenneth som hadde sladret, tenkte jeg. Han nektet imidlertid for det og forklarte at jentene jo også kikket på datingsider.
Et par dager senere fikk jeg en henvendelse fra en jente, Alma, som jeg syntes så helt og aldeles fantastisk ut. Hun hadde sett profilen min, og hun ville gjerne møte meg, skrev hun. Hun skrev også at hun drømte om å bo på landet. Det tiltalte meg, hun virket seriøs, og vi avtalte å møtes på fredag inne i byen.
Jeg møtte opp, nyvasket og i penklærne mine, og satte meg ved et bord i hjørnet og drakk en øl. Alma lot imidlertid vente på seg, så jeg bestilte en til. Men hun dukket ikke opp. Det gjorde derimot Janni og venninnene hennes. De kom bort og sa hei og var like fjollete som sist jeg hadde sett dem.
- Venter du på noen? spurte Janni flørtende.
Jeg svarte, helt ærlig, at ja, jeg hadde en date. Da holdt de på å knekke sammen av latter, og så spurte Janni om hun het Alma? Først forsto jeg ingenting. Jeg nikket bare og spurte forvirret hvordan hun visste det. Da fikk de plutselig veldig travelt med å komme seg av gårde, om mulig enda mer fnisende.
Alma dukket aldri opp, så jeg dro hjem og sjekket profilen hennes én gang til. Så ringte jeg Kenneth og fortalte om kveldens hendelser.
- Det høres merkelig ut, jeg kommer bort med en gang, sa han.
Et kvarter senere satt vi sammen og studerte Almas profil, og så sa Kenneth:
- Hun er jo falsk. Det er ikke hun på bildet som har skrevet dette. Hvis du ser ordentlig etter, kan du også se at det er et modellbilde. Hun ser altfor perfekt ut.
- Men hvem er det da? spurte jeg forbløffet.
- Tja, jeg er redd for at det er en av jentene som har drevet ap med deg, svarte han rett ut.
Det svartnet for meg. Betydde det at jentene hadde sittet der og sendt meg en falsk henvendelse? Jeg var rasende. Jeg følte meg utstilt, latterliggjort og ydmyket. Og jeg lovet meg selv at jeg aldri, aldri skulle prøve nettdating igjen.
Helt så ille gikk det likevel ikke. Heldigvis klarte jeg ikke å slette profilen min selv, og bare en uke senere var det en søt jente som tok kontakt med meg. Denne gangen var jeg mer nøye med å sjekke henne ut før vi møttes.
Nå har jeg sett Karina noen ganger, og det ser veldig, veldig lovende ut. Faktisk er jeg visst i ferd med å bli ganske forelsket, og heldigvis er det gjensidig, så det var likevel ikke så dumt at jeg ga nettdating en ny sjanse.
Denne beretningen er basert på en virkelig historie med en anonym hovedperson. Derfor er navnene oppdiktet. Det er ikke snakk om et klassisk journalistisk intervju, men en fortelling bearbeidet av en journalist.
Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.
