Kjæresten min begikk det ultimate svik

Jeg er mors eneste barn. Hun var alene om omsorgen for meg fra jeg var tre år gammel. Faren min bor utenlands, så han har jeg bare hatt sporadisk kontakt med. Det var mamma og meg. Vi har hatt et særdeles nært forhold. Helt til nå nylig likte jeg å tro at jeg visste alt om henne.

Hun har alltid vært en feiret kvinne. Utseendet hennes har vært som en magnet på menn gjennom alle år. Selv har hun hatt problemer med å binde seg. 

Jeg trodde det skyldtes at hennes eneste, store kjærlighet var faren min. Nå er jeg ikke så sikker lenger.

Som lite barn syntes jeg at mamma var den vakreste og snilleste i hele verden. At hun hadde mange menn i livet sitt, menn jeg fikk hilse på, var ikke noe jeg syntes var rart eller uheldig. Barn har de foreldrene de har, og måten foreldrene er på, blir det normale.

I mine øyne var alt som det skulle hjemme hos oss. De snille onklene som ga meg gaver og tok meg med på kino, var alltid like spennende. 

Da de plutselig en dag ikke kom mer og jeg spurte hvorfor, sa mamma som sant var – at det er vanskelig å være voksen og bli kjærester. «Jeg elsket ham ikke nok», forklarte hun.

Da jeg ble tenåring og begynte å interessere meg for gutter, var det viktig for meg å være moderne og tiltrekkende. Da våknet min kritiske sans, både overfor mamma og meg selv. Jeg så at hun kledde seg i bluser med stor utringning, og at klærne var tettsittende og utfordrende. Hun brukte mye sminke og var alltid pyntet.

Da jeg var 14 år og hun 35 år, løp fremdeles menn etter henne. Hun var slank og veldreid. Mange timers trening hver uke gjorde henne stram og fin i kroppen. Jeg, med min uferdige ungpikekropp, virket dvask og småfet ved siden av henne. Det plaget meg mer og mer.

Jo eldre jeg ble, desto verre syntes jeg det var at mamma fortsatte å skifte ut menn flere ganger i året. 

Jeg sa til henne at jeg syntes hun burde slå seg til ro. Hun lo og sa at hun syntes det var greit å være sin egen herre, og at jeg etter hvert kom til å gjøre meg mine egne erfaringer.

«Menn forelsker seg i deg som du er, for så å ønske å forandre deg», sa hun advarende.

Les også (+) Han løy for meg i fire år. Sannheten gjorde meg kvalm og redd

Delte alt med mamma

Jeg snakket med mamma om alt. Var jeg forelsket, sa jeg det til henne. Var det noe jeg lurte på rundt intime ting, delte jeg også det med henne. Vi var som venninner da jeg gikk inn i voksenlivet som 18-åring.

Da jeg traff Håkon, var det helt annerledes enn med tid­ligere kjærester. Håkon var tre år eldre enn meg, og sammen med ham tenkte jeg på fremtiden. Han vekket følelser i meg som jeg ikke trodde fantes. 

Nå har jeg truffet ham jeg vil leve resten av livet med, tenkte jeg.

Jeg fortalte mamma om ham og så at hun var spent på å møte ham. Det tok tre måneder før jeg tok Håkon med hjem. Da han hilste på mamma, reagerte jeg på at de begge så beklemte ut, men jeg trodde at det var sjenanse og en slags høytidelighet. Jeg var så opprømt at jeg pratet og lo for alle tre den kvelden.

Etterpå fulgte jeg Håkon på hjemveien. Spent spurte jeg om han ikke syntes moren min var stilig og ungdom­melig. «De fleste menn vil ha henne fremfor meg. Det er så jeg får mindreverdighetskomplekser fordi hun er slankere enn meg», sa jeg.

Han mumlet noe om at hun var fin, men at det var meg han ville ha.

I månedene som fulgte fant Håkon alltid på unnskyldninger hvis jeg foreslo at vi skulle besøke mamma. «Gå du. Jeg har masse arbeid å gjøre», sa han som regel.

Jeg la ikke noe i det. At mamma til stadighet spurte hvordan det gikk med meg og kjærligheten, var også naturlig. Hun har alltid vært nysgjerrig på mitt liv. 

Da jeg sa at han var den mest fantastiske elskeren jeg noen gang hadde hatt, lo hun. Når jeg nå tenker tilbake, mener jeg at hun hadde en nervøs latter.

Håkon og jeg hadde vært et par i ett år da katastrofekvelden kom. Vi skulle på fest hos hans beste barndoms­kamerat, som hadde studert i utlandet de siste månedene. Håkon gledet seg veldig. Alle de tidligere vennene hans skulle komme.

Jeg så frem til å møte dem. Det ble mye alkohol den kvelden, også på meg. Jeg ble sittende i en sofakrok med bestekameraten til Håkon. Han var snakkesalig og bedugget. «Men si meg en ting, Trude. Hvordan klarer du å leve med tanken på at Håkon har ligget med moren din?» sa han.

Jeg så på ham og trodde ikke mine egne ører. «Hva var det du sa?» hørte jeg min egen stemme. Det var som om jeg i det øyeblikket ble klinkende edru.

«Trude, jeg beklager. Jeg trodde at du visste det. Håkon sa at han ville fortelle deg det. Jeg trodde at han hadde gjort det.»

 Han forsøkte å slukke brannen han hadde startet, men hjernen min spolte tilbake til merkelige hendelser og ansiktsuttrykk og hentet frem det faktum at Håkon aldri hadde lyst til å besøke moren min. I løpet av sekunder sto alt helt klart for meg.

Les også (+): Jeg orket ikke mer og valgte å skilles fra mannen min. Da jeg en dag gikk forbi huset hans, ble jeg rystet

Satt og skalv

Jeg løp hjem til moren min. Hun var alene hjemme. «Mamma, har du ligget med Håkon?» sa jeg og følte meg besvimelsen nær.

Hun sto som paralysert. Åpenbart vurderte hun frem og tilbake hva som ville lønne seg å si til meg i min oppjagede tilstand. «Det skjedde lenge før du traff ham, og tro meg, han ante ikke at jeg hadde en voksen datter», sa hun og kom imot meg med åpne armer. 

Jeg skrek og hylte og slo rundt meg. «Jeg hater deg, jeg hater deg!» Så løp jeg ut av huset og til Håkons leilighet.

Da han kom hjem, satt jeg på trappen hans og skalv. «Jeg vet hva du vet, og du skal vite at jeg er forferdelig lei meg. Jeg hadde tenkt å fortelle deg det. Du skal vite at det er deg jeg elsker», sa han.

Jeg følte meg iskald og spurte om når, hvor og omfanget av forholdet. Jeg fikk vite at han i en periode på fire uker hadde vært min mors unge sommerflørt. Sannsynligvis hadde det skjedd da jeg var på ferie hos faren min. «Det betydde ingen ting for noen av oss», forsikret han.

I dagene som fulgte forsøkte jeg å være fornuftig. Jeg sa til meg selv at Håkon er mannen jeg vil ha, selv om han hadde ligget med moren min. 

Men i praksis fungerte det ikke. Hver gang han ville holde rundt meg, så jeg for meg moren min i armene hans. Det gjorde meg kvalm.

Ennå er jeg sint på mamma. Jeg er mildt sagt lei av at hun ligger med kreti og pleti etter eget forgodtbefinnende. Hun forsøker å unnskylde seg, men jeg klarer ikke å tilgi.

Selv om forholdet mellom henne og Håkon pågikk før jeg møtte ham, synes jeg det er ekkelt å tenke på at vi begge har hatt sex med ham.

I mitt hode har slike elleville historier hørt fiksjonen til og ikke i mitt liv. Nå vet jeg at virkeligheten kan overgå det meste. Det er en erfaring jeg helst ville ha vært foruten.