Jeg vil gifte meg med ham, men det er ett problem

Ingen av venninnene mine skjønner hva jeg ser i Svein. Det kom frem på jentefesten jeg var på i helgen. De mener at han er altfor gammel for meg og at han soler seg i glansen over å ha en 18 år yngre kjæreste. 

De sa også at de synes det er vanskelig å forholde seg til ham, og at de ikke har noe å snakke med ham om. Jeg orket ikke å gå i forsvar, men sa bare at det er ikke alt man skal forstå her i verden, og at så lenge jeg har det bra, så er vel det mye viktigere enn hva alle andre måtte mene.

Jeg er 24 år og jeg har endelig funnet den mannen jeg skal dele livet mitt med. For første gang i livet mitt kan jeg si at jeg har det veldig godt. Så bra at det nesten er for godt til å være sant. 

Jeg har en vanskelig oppvekst bak meg, med en alkoholisert far, og en mor som alltid har gått på tå hev for å dekke over alt faren min var i stand til å gjøre. 

Han var voldelig, men mamma beskyttet ham og sa at det ikke var ham, men alkoholen som hadde skyld i det. Hun gjorde sitt beste for at han ikke skulle bli oppfarende og sint, men det ble han ofte allikevel.

Jeg slet med meg selv gjennom hele tenåringsalderen og søkte mye ut til mine venninners hjem. Hjemme var jeg alltid utrygg. Den indre utryggheten ble også forankret i meg ute blant mennesker, og jeg følte meg derfor ofte utilpass. 

Det å gjøre seg usynlig for å unngå bråk, ble en del av hvem jeg var. Sa jeg ingenting høyt, kunne heller ingen ta meg på noe. 

Dermed har selvbildet mitt vært lavt og jeg har slitt med å ta plass i sosiale settinger. Kun sammen med mine tre nærmeste venninner følte meg jeg trygg nok til å slappe av og være den jeg var.

Et vendepunkt

Etter at jeg flyttet hjemmefra som 18-åring har jeg jobbet. Jeg har bodd trangt og har spart penger hele tiden. Jeg bestemte meg for to ting: Jeg skulle aldri være så fattig som foreldrene mine var, og jeg skulle få meg en utdannelse etter hvert. 

Med tanke på at jeg ønsket å studere en gang i fremtiden, hadde jeg opptil tre jobber da jeg møtte Svein. Han jobbet som elektriker i det bygget jeg hadde den ene vaskejobben og han flørtet stadig med meg. Men jeg var altfor sjenert til å flørte tilbake, så jeg holdt meg til å være hyggelig og høflig.

Vi pratet sammen og han var åpen mot meg. Han fortalte at han var skilt og at han hadde vært gjennom en lang periode med depresjon. 

Det var noe med hans åpenhet som gjorde noe med meg, som fikk meg til å si noe om min egen oppvekst. Og slik utviklet vi først et vennskap, helt til han inviterte meg på middag og insisterte på at jeg skulle takke ja.

For meg ble forholdet med Svein et vendepunkt i livet mitt, jeg som knapt hadde vært i et forhold tidligere. Det hadde vært noen forelskelser og noen kortvarige forhold, som endte med brudd på grunn av min dype og ødeleggende sjalusi. 

Jeg slet med å tro på at en gutt oppriktig kunne like meg og bli glad i meg, fordi jeg så at det fantes så mange andre flotte jenter rundt meg. Å være sammen med Svein ga meg den tryggheten jeg alltid har lengtet etter.

Jeg vet at det jeg føler for ham er ekte og dyp kjærlighet. Han forstår at jeg trenger bekreftelser, og han tar godt vare på meg. 

Han merker det så fort jeg ikke har det bra, og jeg syntes det er godt at han kan lese meg som en åpen bok. 

I mine øyne er han en klok mann som har det mange andre menn mangler. Det er noe i ham som styrker meg og gir meg en positiv energi. Derfor kan jeg i dag tro på at han elsker meg. 

Jeg har ingen tanker om å gå ifra Svein selv om mine venninner ikke klarer å akseptere ham fordi han er voksen. 

Der jeg føler meg trygg sammen med ham, føler de seg utrygge og barnslige.

Les også (+): Kjære alle venner, familien min og min eksmann. Det er med sorg og skam at jeg må innrømme at dere fikk rett. Gresset var ikke grønnere på den andre siden

To ulike verdener

Vi har akkurat flyttet sammen, og vi planlegger en felles fremtid. 

Svein vil gjerne gifte seg, og vi har snakket om at vi skal ha et barn sammen. Når jeg snakker om ekteskap, sier vennene mine nei!

Han har to sønner i tenåringsalderen som ofte er innom oss, og jeg synes de er hyggelige. Svein representerer den kjærligheten jeg aldri fikk hjemme hos mine egne foreldre.

Han gjør meg glad, han ser meg og han gir så mye av seg selv. Han er tålmodig og snill. Jeg kan ikke forvente noe mer av en mann enn det jeg får fra ham. Og vi har også mange felles interesser som binder oss sammen.

Svein støtter meg i drømmen om å ta en utdannelse og er villig til å forsørge meg. Og han lar meg få frihet nok til å være sammen med venninnene mine og finne på aktiviteter sammen med dem. 

Selv er jeg innstilt på at jeg heller får leve med et ben i to ulike verdener, ettersom mine venninner ikke føler seg vel sammen med Svein. Det er trist, men jeg håper og tror at det vil gå seg til etter hvert.

Alt jeg har ønsket meg her i verden, helt fra jeg var ung, er å oppleve den betingelsesløse kjærligheten hvor jeg kan slappe helt av, både som sårbar og sterk.

Den har jeg funnet i Svein, og da spiller det ingen rolle om han er eldre enn meg eller at mine venninner ikke takler dette. 

Det er jeg som skal leve sammen med ham, og for meg er alder ikke annet enn et tall, mens alt det andre Svein representerer er det jeg vet at jeg ikke vil leve uten.