Jeg var enslig far og ingen trodde jeg kom til å klare det alene

– Det er bittert å tenke på alt jeg har mistet av oppveksten til datteren min, sier Reidar.

HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN.
Publisert

Det er en mann med bestemte skritt som kommer inn på kafeen. Reidar virker målrettet. Jeg vinker. Det plutselig brede smilet endrer karakteren hans, gir ham et mildere uttrykk.

Vi skal snakke om barnevernet, eller først og fremst om datteren hans, og hva som skjedde for mange, mange år siden.

– Det er bittert å tenke på alt jeg har mistet av oppveksten hennes, betror han meg.

– Det var knalltøft å få se henne så lite som jeg gjorde.

Ifølge norsk lov kan barnevernet anlegge sak om omsorgsovertagelse for Fylkesnemnda om de mener at barn ikke får god nok omsorg hjemme. Om et barn lever i en situasjon som er klart uholdbar, kan det besluttes at det beste for barnet er at barnevernet overtar omsorgen.

– I vårt tilfelle var det overhodet ikke grunnlag for dette, mener Reidar. 

Noe han og datteren i ettertid har fått medhold på.

– En økonomisk erstatning kan aldri betale for hva vi to har mistet, slår han fast. 

– Samværet med barnet ditt er og blir uerstattelig.

Les også (+): Mamma ble blek og stille da hun møtte Eva. Pappas hemmelighet kom til å bli avslørt

Bekymringsmelding

Det var en bekymringsmelding som gjorde livet enda mer vanskelig for Reidar og datteren.

– Som enkemann var jeg alene med ansvaret for datteren min . I løpet av alle de årene som har gått, tror jeg synet på en alenefar har endret seg mye. Da min kone brått døde, kan jeg huske at folk sa «Hvordan skal han klare å oppdra den jenta alene?» På det området hadde ikke mange troen på meg – ene og alene fordi jeg var mann, tror jeg. Kan du skjønne noe sånt? sier han frustrert. 

En miljøterapeut kom innom dem. 

– Det var ment å være et tilbud om hjelp. Jeg syntes det var litt tullete, men lot ham nå få komme over dørstokken. Spøkefullt sa jeg at «dessverre har jeg ingenting å by deg på, da det er lenge siden jeg har hatt tid til å handle inn mat». Jeg ville jo ha fyren ut fortest mulig. 

– I stedet ble det til at jeg ikke hadde mat å gi datteren min. 

Kort tid etter ringte en fra barnevernet på døren.

– Perpleks opplevde jeg at de krevde å se gjennom hva jeg hadde – eller ikke hadde, trodde de – i samtlige skap. Kanskje var de også på jakt etter alkohol? Vel, jeg hadde også et bredt utvalg av det. Kjøpt inn på taxfree før kona døde. Etter at jeg ble enkemann, hadde jeg verken drukket eller festet, sier han.

– Den dagen de var innom, var det veldig rotete i huset og knapt med mat i skapene. Jeg er ingen kløpper til å lage mat og kjøpte som regel inn noe ferdiglaget til oss. Men – er det en gyldig grunn til å flytte et barn hjemmefra? Vekk fra den eneste av foreldrene hun hadde i live? undrer han. Og svarer selv.

– Nei, sier han bestemt og rister på hodet.

Les også: (+) Først i voksen alder forsto jeg hva min egen mor hadde gjort mot meg

Skape minner

– Hva tror du skjedde den gangen for mange år siden?

– Et akuttvedtak og en omsorgsovertagelse skal i prinsippet være siste utvei. Min erfaring er at prinsippet ikke ble fulgt i praksis, og at barnevernet hadde for mye makt. Jeg hadde også et inntrykk av at de ansatte hadde i overkant mange jobber å ta seg av. Det kan bety at de ikke rakk å sette seg grundig inn i saken min? spør han seg selv.

Vi gjør oppmerksom på at dette er Reidars historie, sett fra hans side. For å holde Reidar anonym kan vi ikke gi flere detaljer om saken. 

– Jeg fikk kun lov til å se datteren min under tilsyn, og altfor sjelden. Datteren min gråt fordi hun allerede hadde mistet moren sin og var livredd for at også jeg skulle bli borte, tror jeg.

Da datteren ble gammel nok til å bestemme selv, ble de to gjenforent.

– Det beste vi kan gjøre videre er å skape nye minner, konkluderer han.

– Jeg har en datter og vil gjøre mitt ytterste for å gi henne trygghet og kjærlighet. Denne sommeren skal vi igjen ut på eventyr, vi blir aldri leie av å reise på tur sammen og jeg gleder meg til det.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier Erotiske Noveller