Jeg trodde det var oss to, men nå har ekskona gitt ham et lite sjokk

Jeg elsker Knut og ønsker mer enn noe annet å dele livet og fremtiden med ham. 

HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN.
Publisert

Jeg har prøvd å få tak i Knut i to dager nå, men mobilen hans er avskrudd. Jeg vet hvor han er, og det gjør vondt å tenke på. Trøsten min er at det snart blir min tur til å ha ham hos meg.

Jeg har kjøpt to konsertbilletter og vil invitere ham til en hyggelig kveld, med middag på restaurant etter konserten. Det har gått opp for meg at jeg står midt i en konkurranse om å vinne hjertet hans, og slik det er i dag, orker jeg bare ikke tanken på å miste ham.

Knut var separert da jeg møtte ham ute på byen for seks måneder siden. 

Vi flørtet og danset, og jeg la ikke skjul på at jeg ønsket å treffe ham igjen for å se om det kunne bli noe mellom oss. Jeg var allerede svært betatt.

Ekskona var utro

Knut var ærlig mot meg allerede denne første kvelden. Han fortalte meg om sin ekskones utroskap og innrømmet at han slet med både sorg og nederlagsfølelse.

Han, som mest av alt ønsket å leve som en familie og la barna vokse opp med begge foreldrene til stede i hverdagen, syntes dette var et tungt slag. Og min øye­blikkelige tanke var at jeg skulle få ham til å smile og le igjen.

Jeg ble mektig imponert over Knuts evne til å sette ord på følelser. Han var så annerledes enn andre menn jeg hadde møtt, og jeg sendte faktisk gode tanker til hans ekskone fordi hun hadde gjort en mann som Knut tilgjengelig for meg. 

Hun var ferdig med ham, det følte jeg meg sikker på. Ellers hadde hun vel ikke vært utro.

Til tross for at Knut sa han trengte tid alene, utviklet forholdet vårt seg til å bli både lidenskapelig og intenst. Hybelen hans var liten, så vi var mest hos meg. Når han hadde barna, var han hjemme hos seg selv. 

Vi var enige om å vente med å involvere dem, siden det var så kort tid siden han flyttet hjemmefra. Mine to barn syntes derimot det var stas at jeg hadde fått meg kjæreste, jeg som hadde vært alene i nærmere tre år.

Nå har jeg gitt all min kjærlighet til Knut i et halvt år. Jeg har støttet ham på tunge dager, og jeg har fått ham til å le. Jeg har kjøpt dyr indrefilet og gledet meg over hvor fornøyd han ser ut når han spiser og koser seg. 

Vi har vært på helgeturer til mine foreldres hytte og hatt en kjærlighetsuke i Hellas. Ikke har vi kranglet, og vi har alltid noe å prate om. Knut sier at jeg har vært hans reddende engel, og at han har det godt hver gang han er i nærheten av meg.

Les også (+): Mannen min forlot meg og barna. Jeg var knust, men drømte bare om å få ham tilbake. Så tok livet mitt enda en uventet vending

Hun vil ha ham tilbake

Men for fire uker siden kom han og fortalte at ekskona vil ha ham tilbake. 

Hun ber om tilgivelse og bedyrer sin kjærlighet, og Knut sier at han nå ikke vet hva han vil. Jeg prøver ikke å presse, men jeg har sagt at hun jo kan være utro igjen, og jeg ser at han tar den tanken innover seg. Likevel tenker han mest på barna og deres beste. 

Til det har jeg sagt at det faktisk kan bli traumatisk for dem hvis de opplever et brudd en gang til, nå som han faktisk har flyttet ut. Jeg vet at han tviler, og at han bruker tid til å tenke og kjenne godt etter. 

Men jeg er villig til å vente på ham, og det har jeg sagt. Da han for et par uker siden fortalte at han hadde sovet hos eksen mens han egentlig skulle hatt barna hos seg, fikk jeg et slag i magen. Det ante jeg ingenting om.

– Jeg vil at du skal vite hvor du har meg, sa han mens han holdt hardt rundt meg.

Han ba meg sette pris på at han ikke går bak ryggen min, og sa også at han ikke ville miste meg. Jeg svarte at jeg ikke vil miste ham heller, og at jeg er redd for at akkurat det skal skje.

Slik er det nå. Han er til og fra. Sover hos henne noen netter, og så kommer han til meg. Da har vi gode samtaler, spiser deilig mat og deler lidenskapen mellom oss til langt på natt. 

Venninnene mine mener jeg er dum, de tror at Knut utnytter situasjonen. Og at eksen sitter med trumfkortet, fordi hun er barnas mor. Men jeg er ikke like sikker. De har riktignok vært gift i 12 år, men det kan jo gå begge veier. 

Noen er lei av hverandre etter så lang tid, andre synes det er tiden som forsterker kjærligheten.

Knut snakker lite om fremtiden, og jeg er altfor redd for å spørre. I stedet prøver jeg å nyte de stundene vi har sammen. Jeg vet at han har sterke følelser for meg, og derfor er jeg i stand til å vente lenge. Men jeg håper bare så inderlig at jeg ikke venter forgjeves.