– Jeg tør ikke fortelle noen om mannen jeg elsker

– Jeg har en ung elsker, sier Janne (56) og går rett på sak.

– Bør jeg skamme meg over det? Han er 30 år yngre enn meg, sier hun utfordrende og tar en liten kunst­pause før hun fortsetter:

– Og det er vel ikke stuerent, uansett om du er mann eller kvinne.

– Har du fortalt dette til noen? 

– Nei, det har jeg ikke våget å gjøre, for jeg vet at vennene mine og mine nærmeste ville ha reagert negativt. Han, derimot, delte det sporenstreks med alle vennene sine, og de har tatt imot meg med åpne armer.

Jannes ansikt lyser opp når hun forteller hvordan de møttes.

– Det var utrolig romantisk. Som en god, gammeldags Hollywood-film, starter hun. 

– Alt stemte, utenom det ytre bildet av oss: Den gamle damen og den kjekke, unge mannen.

Par i hjerter

For to år siden var Janne på et cruise med en venninne, og det var der hun møtte Akihiro, eller Kim, som han helst kaller seg.

– Han reiste sammen med moren sin, som er en veldig søt dame på min alder. De er japanske, men bor i et annet land. Vi kom i kontakt med dem under en sightseeingtur på land. Jeg ble gående sammen med Kim og moren hans.

I utgangspunktet hadde Janne ingen romantiske tanker om Kim.

– Han og moren var bare to hyggelige mennesker som jeg ble kjent med, men det vokste raskt til å bli noe mer med den unge sønnen. Jo mer vi pratet, jo mer forsvant de ytre skillene mellom oss. At han var vokst opp i Japan og jeg i Norge, og altså i to vidt forskjellige tids­epoker, hadde ingenting å si. Vi var harmonisk samstemte. Fra å være godt forlikte sam­talepartnere, utviklet forholdet seg en kveld til å bli noe mer.

– Vi sto alene sammen på dekk i nattemørket da han lente seg fremover og kysset meg. Først prøvende, varsomt, og da det ble besvart; lidenska­pelig! «Jeg elsker deg», sa han på engelsk, og det falt meg naturlig å si det samme til ham.

Hun smiler mykt. Åpenbart fremdeles forelsket.

– Høres det teit ut? spør hun brått.

– Fordi du er mye eldre enn ham, mener du?

Hun nikker.

– Jeg høres sikkert ut som en dum dame som lar meg lure av en ung frier, men tross alt har forholdet vårt pågått i to år nå.

– Hvordan har dere fått til det, når du vil ha det hemmeligholdt?

– Ved at jeg har pendlet oftere til ham i New York enn han til meg, smiler hun og ser skyldtynget ut.

– Etter at vi gikk i land den sommeren for to år siden, fort­satte vi praten på telefonen og på nettet, og vi lærte hverandre enda bedre å kjenne. Begge var fri til å ta forholdet et skritt videre, men på båten delte vi ikke annet enn ord og søte kyss, understreker hun.

– Jeg holdt tilbake mer enn han, da jeg var livredd for å bli såret. Allerede da spurte jeg meg selv: «Finnes det en fremtid for oss?»

Les også (+): Jeg trodde han var mannen i mitt liv. Helt til en venninne ringte meg en kveld

Liv laga?

I forholdet til Kim tenker hun naturlig nok en del på alders­forskjellen, men det skal sies at hun bærer sine år godt.

– Hvilket syn hadde du på det å være 56 før du forelsket deg i en yngre mann?

– Uproblematisk, svarer hun bestemt. – Både min eksmann og mine tidligere kjærester har vært eldre enn meg. Jeg har aldri tidligere følt meg gammel.

– Men det gjør du nå?

– Ikke i Kims armer. Ikke når vi er alene. Men jeg merker jo at enkelte mennesker glor når vi går og leier hverandre i New Yorks gater og jeg tenker: «Håper ikke jeg møter noen hjemmefra som er her i New York på storbyferie!»

– På grunn av aldersforskjellen alene?

– Ja, for tro ikke annet enn at jeg er stolt av den flotte kjæresten min – eller elskeren, om du vil kalle ham det.

– Er det et problem for ham at du er eldre?

– Overhodet ikke! Kim er mye kulere enn meg. Kanskje har også det noe med alder å gjøre? smiler hun.

– «Hvorfor skal vi bry oss om hva andre mener?» sier han og vil gjerne fortelle både sin og min familie om oss. Selv om de er japanske, virker moren åpen for at han tar sine egne valg. Hun og jeg holder kontakten på Facebook.

Janne forteller at også Kim har vært gift tidligere.

– Har noen av dere barn?

Hun rister på hodet.

– Akkurat det er et sårt tema. Jeg vet at han ønsker seg barn, men i min alder kan jeg ikke gi ham det. Adopsjon er også utelukket for en dame på 56 år. Det er som du forstår en del skjær i sjøen, men Kim er villig til å leve med dem.

– Er du?

– Jeg elsker ham. Av hele mitt hjerte. Han får meg til å knise og sprudle som en tenåring. Han gjør meg lykkelig. Det samme vet jeg at han føler for meg. Med det sagt: Svaret på spørsmålet ditt søker jeg ennå å finne.

Hun blir sittende tankefull en stund før hun fortsetter:

– Nettopp fordi jeg elsker ham, bør jeg la ham få sjansen til et fullverdig liv med kone og barn. Om vi vil klare å bryte med hverandre, er derimot usikkert. Det vi opplever alene sammen, er utenfor tid, rom og sted. Det er magisk. Hvem vil vel ende noe sånt? spør Janne. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.