Jeg må bære på hemmeligheten resten av livet

Året med Mats hadde vært fint. Vi var unge og fant på mye gøy sammen, dessuten var det ingenting å si på kjemien på soverommet. Men ingen av oss var klar for et lengre forhold. Vi ønsket å ta del i byens natteliv og være frie og uavhengige. Det endte med at vi skiltes som venner, men tilbrakte en natt sammen nå og da.

Et par år etter at vi brøt opp, hadde vi imidlertid mistet kontakten. Jeg hørte at han hadde flyttet fra byen, og så ble det tyst. Årene gikk. 

Jeg møtte Åke og ble forelsket. Vi giftet oss og fikk barn. Hanne og Emilia kom tett, og livet var hektisk. Da Hanne var tre og Emilia to, fikk vi barnehageplass til dem, og jeg gikk tilbake til arbeidslivet.

Jeg hadde en halvveis gjennomført utdanning i bagasjen, og i løpet av de følgende årene klarte jeg å gjennomføre resten. Jeg tok min eksamen og byttet jobb. Endelig begynte yrkeslivet å bli mer inspirerende. 

Jeg hadde bare vært på min nye arbeidsplass i noen uker da det skjebnesvangre møtet fant sted. En dag kom nemlig Mats inn på kontoret mitt. Han hadde fått jobb på en annen avdeling i firmaet og hørt at jeg også jobbet der. Nå kom han for å si hei.

Tiltrukket av ham

Hjertet mitt gjorde et hopp av glede da jeg så ham. Det var som å se igjen en kjær, gammel venn, men samtidig var det noe mer.

Vi ga hverandre en klem og tok en kopp kaffe sammen. Mats hadde vokst opp, var mer moden og mandig. Han hadde aldri sett bedre ut, og jeg måtte bare innrømme for meg selv at jeg ble svært tiltrukket av ham.

– Du ser ut til å ha det bra, sa han.

– Du ser helt strålende ut, la han til.

Jeg kunne se på blikket hans at jeg påvirket ham på samme måte som han påvirket meg, og det var veldig smigrende.

Åke og jeg hadde et godt ekteskap. Jeg kunne ikke tenke meg å bryte opp og leve uten ham, men det var lenge siden vi hadde hatt anledning til virkelig å pleie forholdet vårt.

Jentene sov fortsatt ofte i sengen vår, og når muligheten av og til bød seg, var som regel den ene av oss altfor trett til å tenke på erotikk.

Vi hadde kommet til et punkt hvor vi prioriterte en lang natts søvn fremfor samliv. Ikke fordi vi var blitt lei av hverandre. Der fantes fortsatt både kjærlighet og begjær. Men vi skjøv slike ting foran oss – til en gang i fremtiden når det ville passe bedre. 

Derfor var det lenge siden jeg hadde fått den typen oppmerksomhet Mats nå begynte å gi meg. Han gjorde seg ærender opp til min avdeling og kom ofte forbi og tok meg med til lunsj. Han var veldig opptatt av å treffe meg, han lyttet med interesse til alt jeg sa, og han slukte meg med øynene.

Det varte ikke lenge før han snek seg inn i mine fantasier. På vei til jobben tilbrakte jeg tiden med dagdrømmer om oss to på et anonymt hotellrom, og selv om det føltes som et slags svik mot Åke, manglet jeg både vilje og lyst til å slutte med det. 

Det var jo tross alt bare uskyldige fantasier, og noe mer enn det ville det aldri komme til å bli. Trodde jeg. Mats var jo også gift og hadde to barn. De hadde snakket om å få et tredje, men han sa han ville vente.

– Akkurat nå føles det ikke helt riktig, sa han og så meg i øynene.

Akkurat det øyeblikket grep jeg meg stadig i å tenke på senere. Ordene – og særlig blikket hans. Det virket jo faktisk som om han ville vente med et tredje barn på grunn av meg.

Men hva mente han med det? At han håpet på et lite eventyr, en aldri så liten reprise på det vi én gang hadde hatt sammen, eller mente han noe mer?

Les også (+): Døtrene mine sier de skammer seg, han er for ung

Vi krysset grensen

Kontakten mellom oss ble stadig mer ladet av spenning. Jeg følte at vi var farlig nær ved å krysse over en grense, men likevel dro jeg meg ikke unna. En dag foreslo han at vi skulle spise lunsj på et sted utenfor byen.

– Det tar bare ti minutter å kjøre dit, sa han.

Vi hadde mulighet til å flekse litt med arbeidstiden, og en litt lengre lunsjpause hadde jo vært en fin avveksling. Jeg nektet å lytte til fornuften som protesterte i meg, og sa ja til forslaget.

Vi tok bilen hans og dro av gårde. Restauranten lå i landlige omgivelser, og vi var enige om at det var deilig å komme seg litt vekk.

Etter lunsjen kjørte han plutselig ned til en øde strand i nærheten. Det var vinter og kaldt og ikke en sjel i sikte. Jeg sa ingenting. Jeg protesterte ikke, selv om jeg visste hva som ville skje. 

Og jeg ville det, sikkert like mye som ham. Da han lente seg frem og kysset meg, skjøv jeg ham ikke fra meg. Tvert imot. Vi kysset lidenskapelig en stund før vi kjørte tilbake.

– Etter jobben, sa han. – Jeg kan kjøre deg hjem …

Tilbake på kontoret kom angeren nesten umiddelbart. Hvordan kunne jeg ha gjort noe slikt? Men det dreide seg jo heldigvis bare om et par kyss.

Jeg kunne stoppe før det utartet. Gjorde jeg mer enn dette, ville jeg føle meg fryktelig etterpå – det var ikke verdt det.

Likevel satte jeg meg i Mats’ bil samme ettermiddag. Vi hadde tre kvarter før jeg skulle hente ungene i barnehagen. Han kjørte fort. Bare en kilometer fra hjemmet mitt kjørte han inn på en liten sidegate. Det endte med at vi hadde sex i baksetet.

– Jeg trodde jeg hadde vokst fra slikt som dette, lo han etterpå.

Han var i godt humør, selv følte jeg meg svimmel. I det ene øyeblikket var jeg opprømt, i det neste fylt med vantro. Hadde dette virkelig skjedd? Jeg hadde aldri trodd at jeg ville kunne ha noen store hemmeligheter for Åke. Og nå hadde jeg den største jeg kunne forestille meg. En affære.

Les også (+): Alt sto i hans navn og jeg hadde ingenting da han forlot oss. Men det skulle bli mye verre

En brutal oppvåkning

De neste ukene klarte Mats og jeg å treffes nesten hver dag. Vi leide et rom på et motell bare noen minutter fra jobben.

Vi kjørte ut til deres sommersted. På et tidspunkt hadde vi sex på et toalett på jobben. Ja da, jeg følte meg skyldig, men nå var det allerede for sent. Vi hadde jo allerede gjort det.

Og samme hvor skamfull jeg følte meg overfor Åke, klarte jeg ikke å la den dårlige samvittigheten få ordentlig tak i meg. Ikke nok til at jeg sluttet å treffe Mats. Jeg ville ikke unnvære våre hemmelige møter. Det erotiske, spennende – det føltes som et enormt kick.

En kveld spurte Åke om jeg hadde truffet en annen. Han satt i sengen og så på meg.

Han sa ikke hvorfor han mistenkte noe, men det føltes som om han kunne se rett gjennom meg. Jeg løy, men jeg var blitt tatt på sengen, og det var en brutal oppvåkning. Plutselig skjønte jeg at affæren med Mats kunne koste meg Åke. Vårt liv sammen.

Neste dag sa jeg fra til Mats at vi måtte slutte å treffes. Han var nok skuffet, men kanskje litt lettet også.

I alle fall var jeg såpass bestemt at han ikke kom med særlige protester. Han respekterte min avgjørelse, og ingenting mer har skjedd mellom oss siden. 

Over ett år har gått, og jeg har ikke fortalt sannheten til Åke. Jeg vet ikke om han kunne tilgi, og jeg tør ikke ta sjansen. Kanskje vet han likevel. I alle fall lurte han nok til å bli mistenksom.

Jeg skulle ønske at jeg ikke behøvde å bære på denne hemmeligheten, samtidig klarer jeg ikke helt å angre på det som skjedde heller. Det kan høres forferdelig, men det er sannheten.

Samtidig vet jeg jo hvordan jeg hadde reagert hvis en venninnes ektemann hadde opptrådt slik jeg gjorde. Uten nåde! 

Jeg håper likevel at noe godt kan komme ut av dette. For nå ser jeg virkelig klart hva jeg vil ha. Og det er Åke og jentene mine. I årene som kommer, skal jeg gjøre alt jeg kan for at min lille familie skal være lykkelig, og for at jeg selv skal fortjene å ta del i den lykken. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.