Historier
Jeg har to menn
Ja, jeg har to menn i livet mitt, men ikke på den måten mange kanskje tror.
«Du har jo fått to menn, du», sier søsteren min Frida til meg.
I dag har vi bestilt en reise sammen, vi tre. Mannen min Asgeir og broren hans Ola.
Søsteren min ler litt, fordi hun selv er alene og skulle ønske at hun hadde en mann rundt seg. Men ja, jeg har to menn i livet mitt, men ikke på en intim måte.
Skilsmisse-sjokk
Asgeir og Ola er altså brødre og har alltid stått hverandre nær. De har alltid vært hverandres støttespillere. De har vært på fisketurer, hjulpet hverandre med praktiske gjøremål og vært på utallige fotballkamper sammen.
Ola var gift med Grete i mange år, og vi hadde inntrykk av at de hadde et godt ekteskap. Ola ga i hvert fall aldri uttrykk for noe annet.
Derfor var det et sjokk for oss alle at Grete krevde skilsmisse bare noen få måneder etter at Ola hadde ble alvorlig syk. Han var innlagt på et rehabiliteringssenter da hun fortalte ham at hun ville skilles. Hun hadde ordnet med det meste bak ryggen hans.
Hun flyttet ut mens Ola fortsatt var på senteret. Han fikk sjokk da han kom hjem igjen. Grete hadde tatt med seg det meste, og leiligheten deres så ut deretter.
Ola ble naturlig nok deprimert. Han ble utsatt for veldig mange belastninger og tap i løpet av kort tid. Han, som alltid har svømt, snekret og vært aktiv, fikk en svært begrenset tilværelse etter slaget.
Det ble mange såre samtaler og tårer sammen med Asgeir og meg. Ola hadde mistet livsmotet og visste ikke hvordan han skulle takle livet videre. Hans to barn bodde utenbys, og han følte seg ensom.
Inviterte ham
Dette plaget Asgeir mye. Han snakket med stor medlidenhet om at Ola ikke fortjente dette, han som alltid hadde stilt opp for alle andre.
Å se sin egen bror lide var tøft for ham. Smilet og livsgleden var helt borte.
Vi bodde også i en leilighet, men vi hadde et gjesterom. Det kunne Ola bruke når han kom på besøk. For vi inviterte Ola hjem til oss både titt og ofte, slik at han fikk i seg ordentlig middag og hadde noen å prate med.
I helgene så vi på TV sammen, og Ola takket oss alltid og sa at han satte stor pris på gjestfriheten vår. Selv har jeg alltid likt Ola, og jeg syntes det var hyggelig å ha ham på besøk.
Gryende bitterhet
Ola snakket mye om følelsen av verdiløshet som følge av sine handikap. Han kjempet mot en gryende bitterhet, og han var ærlig da han snakket om hvor tøft det var å tilpasse seg den nye tilværelsen.
Det var under en av disse samtalene at Asgeir nevnte dette med tomannsbolig.
Han hadde tenkt på det en stund, sa han. Kanskje vi rett og slett skulle se oss om etter en bolig hvor vi kunne bo alle tre, slik at det ble enklere for Ola i hverdagen hans?
Jeg kjente et snev av irritasjon med det samme. For Asgeir ikke hadde snakket med meg om det først. Men jeg så at Ola lyste mer og mer opp jo mer vi pratet om det. Så jeg ble med på å utforske denne ideen nærmere.
Ensomheten verst
Ola klarte seg relativt greit i hverdagen. Men ensomheten var det vanskelig å få bukt med på egen hånd. Han kunne ikke lenger svømme, han opplevde at gamle venner trakk seg unna, og han brukte mye tid på å bearbeide både skilsmissen og sykdommen.
Heldigvis fikk han tilbud om å snakke med en dame fra kommunen, og han gikk regelmessig til fysioterapi, slik at han hadde noe å stå opp til.
Asgeir og jeg snakket om dette med tomannsboligen i flere uker før vi begynte å sjekke hva som fantes på markedet. Det var i utgangspunktet en spennende tanke. Jeg kjente at jeg egentlig kunne tenke meg å bo et sted med hage.
Etter mange år i blokk, attpåtil i øverste etasje, var jeg lei av alle trappene. Samtidig ville jeg selvsagt at Ola også skulle få bedre livskvalitet.
Av og til kan det virke som alt faller på plass av seg selv. Etter et par måneders aktiv leting på nettet dukket den perfekte boligen opp. Det var et hus på ett plan, med et ganske nytt tilbygg, der det hadde bodd en gammel dame.
Alt var tilrettelagt for funksjonshemmede. Selv om den minste leiligheten var for en hybel å regne, var den mer enn stor nok for Ola.
Les også: Vi har aldri bodd sammen, likevel har vi tre barn
Mye bedre liv
Entusiastiske dro vi på visning alle tre. Vi ble raskt enige om at vi skulle slå til. Alt føltes helt riktig. Beliggenheten var helt perfekt, hagen var overkommelig, og prisen var ikke så verst den heller.
Vi fikk tilslag på huset. Så her bor jeg nå sammen med mine to menn. Det er det vi tøyser om, at jeg har to menn rundt meg.
Ola har fått et mye bedre liv etter at vi flyttet hit. En hund har vi også skaffet oss. Den gir oss alle stor glede. Ola går turer med den hver eneste dag. Og når vi nå skal reise bort, er det en hyggelig nabo som passer på den.
På søndager drar vi ut på tur. Da kjører vi mange mil for å oppleve nye steder. Vi ender alltid med å spise ute, og vi koser oss sammen.
Funnet balanse
Jeg stortrives i vår nye tilværelse. Jeg syntes overhodet ikke det er noe offer å ha Ola så tett på oss, slik et par av venninnene mine har antydet.
Vi har funnet en balanse mellom privatliv og samvær som fungerer godt for alle tre. Huset er lettstelt og er godt vedlikeholdt.
Det gir Ola en ekstra trygghet at vi bor så tett på hverandre. Det er godt for Asgeir også. Han vil så gjerne at Ola skal ha det best mulig. Ola har virkelig fått glimtet i øyet tilbake etter at vi flyttet hit.
Vi har snakket lenge om reisen vi endelig har fått bestilt. Ola vil nok som vanlig lese seg grundig opp på stedet.
Han hadde neppe kommet seg på tur på egen hånd, så vi vet at dette betyr veldig mye for ham.
Jeg er helt enig med Asgeir som stadig sier at vi får være der for hverandre så lenge vi har helse til det. Plutselig kan vi også bli rammet av sykdom, for det er ingen som kjenner morgendagen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Denne saken ble første gang publisert 10/11 2020, og sist oppdatert 01/11 2021.
