– Jeg har ikke fått lov å se barnebarna på ett år

– Hun snur opp ned på alt! 

Det er ingen tvil om at Bjørg (70) er frustrert. Kvinnen hun viser til, er gift med sønnen hennes og mamma til de to eneste barnebarna. 

– Nå har hun holdt ungene borte fra meg i ett år! Det er ingenting jeg kan gjøre. Som bestemor har jeg ingen rettigheter. Jeg elsker barnebarna mine!

– Hva har skjedd? 

Den gråtkvalte damen på den andre siden av bordet sukker dypt før hun svarer.

– Min sønn gikk i samme felle som meg: Han giftet seg med en psykopat, eller en person med personlighetsforstyrrelser heter det vel? sier hun litt spisst.

– Da jeg endelig klarte å bryte med faren til mine to barn, sverget han: «Jeg skal bruke resten av livet på å ødelegge livet ditt!» 

– Han lyktes ikke med å få barna til å hate meg, men han ser ut til å ha nådd inn i hodet til vår svigerdatter. Kanskje fordi de er av samme ulla? Jeg ser nemlig at sønnen vår blir kuet slik jeg ble. Han prøver å skjule det for meg, men har knekt sammen i gråt på besøk alene hos meg. Trond har det virkelig ikke godt! 

– Siden han fremdeles bor sammen med barnemor: Hvorfor tar ikke han med barnebarna til deg?

– Tror du han får lov til det?

Bjørg ler. – Han tør knapt å komme selv. Jeg er sånn …, hva heter det nå igjen?

Hun stopper opp og leter febrilsk etter et ord.

– Nå kom jeg på det. Jeg er for svigerdatteren en såkalt persona non grata, det vil si uønsket. 

– Hvorfor? 

– Ja, si det, du, svarer Bjørg. – Hun kaller meg en psykopat. Det er vel snarere tvert om?

Sønnen møtte sin kone, som svigermoren beskriver som «veldig pen», på et utested. En «one night stand» resulterte i at hun ble gravid. 

– Hun ville gifte seg, han følte seg låst og sa ja. Jeg tror rett og slett at hun ikke gidder å jobbe og skjønte at han tjener gode penger i firmaet sitt, spekulerer Bjørg. 

Les også (+): I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet

Sårende våpen

– Hvordan var ditt forhold til ham på det tidspunktet?

– Vi har alltid hatt et godt forhold, mener hun.

– Er det noe mine to barn vet, er det at jeg alltid er der for dem. 

Sønnen beskrives som veldig ansvarsfull og snill. 

– Godtroende er han også. Trolig litt kuet av legning på grunn av oppveksten med faren. Han var et utsatt bytte for en annen med farlige personlighetsforstyrrelser.

Da barnet kom, ble hun likevel veldig glad.

– Det er jo stort å bli farmor, selv under slike omstendigheter. Og de fikk tvillinger, en gutt og en jente. Klart det var stas! 

Helt fra starten av hadde Bjørg lagt merke til at svigerdatteren hakket på sønnen. 

– I Majas øyne gjør han knapt noe riktig. Litt etter litt begrenset hun også kontakten hans med omverden. Hun liker hverken at han er sammen med venner eller familie. En gang innrømmet Trond overfor meg at hun overvåket telefonen hans. Hun hadde beskyldt ham for å ha kontakt med andre damer. Noe jeg er overbevist om ikke er sant, sier hun.

– En av metodene hun bruker for å straffe ham, er å la barna bo hos hennes foreldre. Han føler ikke at han kan brase inn og hente dem. Trond er ikke en som lager drama. Men han er veldig knyttet til barna sine, som nå er syv år, og trenger å ha dem hos seg. Dessuten sliter han siden barndommen med angst. Denne utrygge tilværelsen forverrer symptomene. Noe jeg er overbevist om at hun vet. Å ta barna vekk fra ham er ett av hennes mange sårende våpen.

Sabotasje

At hun nå er nektet å se barnebarna, mener Bjørg startet med at hun endelig satte foten ned overfor svigerdatteren.

– Maja lager alltid drama og dro også meg inn i det. Blant annet ved å saboterte søndagsmiddagene hjemme hos meg. Annenhver søndag har jeg alltid samlet barna og venner som har lyst. Litt etter litt begynte Maja å komme med unnskyldninger i siste liten om at det ikke passet for dem. Hun visste at det betydde mye for meg som er enslig. Til slutt sang jeg ut: «Nå er det nok, Maja!» 

Bjørg er sikker på at det utbruddet nå blir brukt imot henne av svigerdatteren.

– Jeg er nektet adgang til barnebarna fordi jeg fikk nok av oppførselen til moren deres. Hun har for øvrig god kontakt med min eksmann. Den slasken av en mann får møte barnebarna. Jeg er overbevist om at han godter seg over at jeg er satt på sidelinjen. Alt dette surret her gjør vondt langt inn i sjelen!

På nytt pipler tårene frem. Bjørg ser sliten ut. Hun slår det fast selv.

– Hva sier datteren din om det som skjer? 

– Hun er like oppgitt som meg og har forsøkt å prate med broren. Det var nytteløst. Mer og mer har vi mistet kontakten med ham begge to. Hvordan skal dette ende? spør hun seg fortvilet.

Les også (+) Han gikk fra meg da datteren vår ble født. Nå sto han her og trodde han kunne være en del av familien

Helsefarlig

Bjørg synes at sønnen har blitt som en skygge av seg selv. 

– Du kan se at Trond lider. Hodet er bøyd og ryggen krum. Han har en altfor tung bør å bære. Jeg synes inderlig synd på gutten min, men han lytter ikke lenger til meg.

Hun påpeker at å leve med mennesker som svigerdatteren og hennes eksmann er helsefarlig. 

– Jeg vet det ikke er bra å sette folk i boks, og jeg er ingen utdannet person, men det er ingen tvil hos meg om at de to har mer enn horn i pannen, sier hun bestemt.

– Finnes det håp?

– Ja, at han kommer til et punkt som jeg i min tid gjorde: Til slutt å innse at den personen han er gift med, aldri vil endre seg. Han bør komme seg unna henne – snarest mulig! Da skal jeg ta imot ham og barnebarna med åpne armer. Jeg savner alle tre inderlig. Inntil det skjer, er jeg hu kjerringa som med skaut på hodet i smug iakttar barnebarna i friminuttet på skolen. Det smerter ikke å få komme dem nærmere. Stakkars barn, de er uskyldige ofre.