Jeg foretrakk rike menn. Det ble ikke som jeg hadde drømt om

Om en uke skal jeg gifte meg med verdens beste mann, Vegard. Vi gifter oss borgerlig og skal samle våre nærmeste til en intim kveld med levende musikk og tapas. 

Det blir et uhøytidelig bryllup, akkurat slik vi ønsker at det skal være, begge to. Ikke minst slipper vi unna en rekke utgifter, og dermed har vi råd til å reise på bryllupsreise dagen etter.

For å være helt ærlig hadde jeg aldri trodd at jeg kom til å gifte meg under så enkle forhold, med tanke på hvordan jeg levde og prioriterte tidligere. 

Da handlet alt om å vise verden der ute at jeg hadde lyktes i livet, og aller helst gjøre alle rundt meg misunnelige.

Jeg vokste opp under fattige kår. Moren min var alenemor og hadde en dårlig betalt jobb. Faren vår så vi lite til, vi hadde sporadisk kontakt. Broren min Kenneth og jeg begynte tidlig å jobbe. 

Gjennom ungdomstiden var vi alt fra avisbud, barnevakt, hundepassere, jordbærselgere til å hjelpe til i en dagligvarebutikk. Kenneth var den som skaffet oss jobbene, og han dro meg med.

Jeg likte å tjene penger så jeg kunne kjøpe meg det jeg ønsket meg. Ofte måtte jeg spare lenge, men desto mer lykkelig følte jeg meg når jeg endelig fikk det jeg hadde sett meg ut. Det handlet mye om mote, vesker og interiørting til rommet mitt.

Les også (+): Mannen min forlot meg og barna. Jeg var knust, men drømte bare om å få ham tilbake. Så tok livet mitt enda en uventet vending

Rike menn

En tanke som satt fast i meg helt siden konfirmasjonsalderen, var at jeg skulle finne meg en rik mann som kunne sørge for at jeg fikk mine ønsker oppfylt, og som kunne behandle meg som en prinsesse. 

Hjemme fikk jeg stort sett alltid høre at vi ikke hadde råd. Vi reiste aldri til Syden, men dro til tante og onkels hytte hver sommer. Jeg var stadig misunnelig på mine venninner som hadde foreldre med to inntekter. 

De fikk så mye mer enn meg, og jeg strebet alltid etter å være en av dem.

Mot slutten av tenårene søkte jeg etter det jeg i dag kan kalle overfladisk lykke. Jeg var bevisst på hvem jeg lot meg sjekke opp av, og jeg foretrakk som oftest godt voksne menn som hadde økonomien på plass. Jeg likte å bli spandert på, å bli oppvartet og føle meg beundret. 

Problemet var at disse forholdene aldri varte så lenge. Vi hadde som regel ingen andre felles interesser enn mitt behov for å få tilgang på deres velstand og kose oss sammen. Det var ingen dypere samtaler eller krav til meg som kvinne, annet enn at jeg skulle være ung og ta meg ut. 

Og det var enkelt så lenge jeg fikk mine kjærester til å betale for mine velpleide negler, frisørtimer, hudpleie og klær med tilbehør. 

Lenge var mine venninner misunnelige på at jeg alltid fant menn som hadde penger. De studerte og levde på små budsjetter. Jeg tok noen kurs her og der, som ikke krevde så mye tid eller penger, og fikk jobb som sekretær. 

Stadig så jeg for meg at jeg en dag kom til å gifte meg med en formuende mann og at jeg ikke trengte å studere og jobbe på sikt.

Men min lykke viste seg å være langt unna. Jeg ble aldri fridd til slik jeg drømte om. Jeg ble heller aldri samboer med noen av dem, og jeg kan se i dag at de syntes det var like spennende at jeg var ung, som jeg syntes det var at de hadde penger. 

Det var aldri snakk om ekte følelser. Jeg møtte derfor aldri drømmemannen blant disse godt voksne mennene. Det var ingen som var interessert i hvem jeg var, og det lengste forholdet mitt varte i ett år.

Les også (+): Jeg var 40 år, nyskilt og nedbrutt. Så sa mamma noe som endret alt

Alt endret seg

Det var først da jeg nærmet meg 35 år, at jeg kjente på følelsen av å bli utnyttet, slik jeg hadde utnyttet dem på mitt vis. Lengselen etter et stabilt og varig forhold tok plass i meg, og jeg tenkte mer og mer på å få barn og bli ordentlig etablert. 

Inne i hodet mitt hadde jeg fortsatt noen rosa drømmer om å bo i et stort hus med sjøutsikt og en mann som kunne forsørge meg, men da jeg møtte Vegard på en fest, endret alt seg.

Normalt holdt jeg meg unna menn på min egen alder som hadde en helt alminnelig jobb og inntekt. Men på denne festen ble jeg kjent med Vegard, og vi ble sittende lenge og prate om alt mulig. Vi kom også inn på drømmer i livet, og han spurte meg om hva jeg drev med og om jeg var i et forhold. 

Jeg tok meg selv i å kjenne på en slags selvforakt da jeg fortalte at jeg var sekretær og at jeg ikke hadde så mange ambisjoner. Selv fortalte han at han var utdannet snekker, men at han i en lang periode bare hadde hatt strøjobber fordi han skulle bli en verdensberømt tekstforfatter. 

Han skrev sangtekster og så for seg et liv i sus og dus. Han brukte humor mens han pratet og la det frem som om han hadde trengt denne tiden med naivitet og urealistiske drømmer. Til slutt hadde han gitt opp og fått fast jobb i et snekkerfirma.

Jeg kjente meg godt igjen i Vegards drømmer om rikdom og berømmelse fordi det var jo det samme jeg hadde jaktet på hele tiden, uten å lykkes ordentlig. 

Det er noe i det at like barn leker best. Vegard ba meg ut dagen etter, og for første gang møtte jeg en helt vanlig mann på min egen alder med et åpent sinn og et varmt hjerte. 

Det var så mye ved Vegards tanker og følelser som stemte med mine, og jeg følte raskt en tilhørighet til ham.

Kort fortalt har jeg lagt drømmen om rikdom bak meg og blitt med Vegard inn i det ordentlige og voksne livet. Vi er på vei til det vi begge ønsker oss nå, og vi klarer det med de midlene vi har. 

For nå skal vi gifte oss, og hvis alt går etter planen, vil vi også være en familie på tre til neste år. Og den lykken jeg bærer i meg nå, kan absolutt ikke kjøpes for penger.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller