Leserne forteller

«Dette må være en feil», tenkte jeg da jeg så fødselsattesten min. Da jeg ringte mamma, ble det stille i telefonen

Jeg så fødselsattesten min for første gang, og livet mitt tok en brå og fullstendig ny vending.

Pluss ikon
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN.
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN. Foto: Getty Images (Illstrasjonsfoto)
Publisert

Pappa. Ordet skal assosieres til grenseløs trygghet og snillhet – kjærlighet.

Jeg har mange ganger gjennom livet tenkt på venninnene mine, som i oppveksten hadde så sterke bånd til faren sin og kunne tvinne pappaen rundt lillefingeren.

De sa at det alltid lønte seg å spørre ham først, at de var «pappajenter». Selv var jeg mammajente.

Det var lillebroren min som var pappas øyensten, det bare visste jeg, for uansett hva han gjorde, var pappa kjærlig og tålmodig.

Meg kunne han bli sint og irritert på. Det var som om jeg bare i kraft av å være meg selv, kunne utløse misnøyen hans.

Men det skal sies at han sa at han var glad i meg og bedyret at broren min og jeg betydde like mye for ham, og jeg ble vant til at vår relasjon iblant kunne være litt utfordrende.

Venninnene mine kunne krangle med moren sin, men det gjorde ikke jeg, for mamma og jeg var perlevenner.

Da jeg ble konfirmert, holdt både mamma og pappa tale for meg, og pappa sa at vi to var vidt forskjellige personligheter, for mens han er ryddig, er jeg rotete av meg.

Og der han bruker god tid på ting og gjør seg ferdig, forlater jeg mye uferdig. Fordi det var sant, la jeg ikke så mye i det.

Til sammen ga foreldrene mine meg en god og trygg oppvekst. Jeg hadde alt jeg trengte og litt til, for mammas far hadde et firma, som han tjente gode penger på, og der jobbet også pappa.

I ettertid er jeg blitt spurt mange ganger om jeg ikke merket at noe var galt, men det gjorde jeg virkelig ikke. Vi var en normal familie og jeg var en heldig jente.

Les også (+): Jeg hadde aldri savnet en pappa. Da mamma døde, fant jeg et bilde av en mann, og det sto et navn der

Fødselsattesten min

Det var da jeg skulle gifte meg for ett år siden, at mitt liv tok en brå og fullstendig ny vending. Jeg trengte fødselsattesten for første gang i mitt voksne liv.

Foreldrene mine var på ferie, og jeg gikk inn i mappen mamma hadde liggende i nattbordskuffen sin. Jeg visste at hun hadde viktige papirer der.

Da jeg så min egen fødselsattest, måtte jeg se både to, tre og fire ganger. Det sto et annet navn enn pappas oppført som min far. «Det må være en feil», tenkte jeg.

Men da jeg ringte mamma og sa hva jeg hadde sett, ble det helt stille i andre enden.

«Jeg sa at du skulle vente til jeg kom hjem. Da hadde jeg rukket å få fortalt deg sammenhengen», sa hun.

Sammenhengen var at jeg hadde en annen biologisk pappa, som jeg aldri hadde hørt om.

Jeg ble sint, såret, skuffet og følte meg lurt. Det gikk noen lys opp for meg også. Mamma fortalte at hun ble gravid med en ung mann fra en fattig familie og at hennes far hadde nektet dem å være sammen.

Pappa var forelsket i henne, og bare to måneder etter at jeg ble født, ble de kjærester. Punktum.

Så til det aller viktigste: Jeg kontaktet min biologiske far, som ikke har flere barn enn meg, og han ble så glad.

«Jeg lovet at jeg ikke skulle kontakte deg og har stått ved mitt løfte, selv om jeg har tenkt på deg», sa han.

Les også (+): Jeg var på joggetur da jeg plutselig løp forbi mamma – og avslørte hennes livslange hemmelighet

Si sannheten!

Min biologiske far er en nydelig mann, og endelig ser jeg hvem jeg er lik. Han er spontan, blir ikke ferdig med alt og henter energi blant andre mennesker, akkurat som meg.

Det hører med til historien at han har gjort det bra med egen forretning og er godt gift. Han og kona har begge tatt ekstremt godt imot meg.

Nå ser jeg pappa II hver uke. Når det gjelder pappa I, er jeg like glad i ham som før, og kanskje har vi det bedre nå som sannheten er kommet for en dag.

Mitt budskap går til alle som skjuler farskap for barnet sitt. Si sannheten! Ingen er tjent med å leve på en gedigen løgn.

Pappa II og jeg har så utrolig mye å ta igjen, og jeg nyter hvert øyeblikk jeg får sammen med ham. Nå vet jeg hvorfor jeg er meg; det meste er genetikk!

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Denne saken ble første gang publisert 10/11 2023.

Les også