Jeg er ikke som hans ekskone, men det nekter Ove å forstå 

I en uke har jeg vært på byferie sammen med mine tre nærmeste venninner, og vi har hatt en fantastisk tur. Den har vært planlagt lenge, og vi har spart flittig til shopping og nye opplevelser alle sammen. 

Det som derimot har vært slitsomt, er alle meldingene jeg har fått fra kjæresten min Ove underveis. 

Ove og jeg har vært kjærester i over et år. Det er naturlig at vi planlegger fremtiden sammen, og vi er blitt enige om at vi skal vente med samboerskap til våre to yngste på 16 år flytter hjemmefra. 

Han har sine to barn hos seg annenhver uke, slik som jeg. Og vi ser begge at det vil bli lettere så fort alle barna er ute av redet. Imens benytter vi anledningen til å bli godt kjent med hverandre i de ukene vi ikke har barna. 

Ove fortalte tidlig at han hadde blitt bedratt av sin ekskone og at det hadde preget ham i lang tid.

 Han hadde ikke hatt forhold på flere år, fordi han var så skadeskutt etter skilsmissen.

På reisen kom det meldinger hele tiden, opp mot 15 meldinger daglig, om at han tenker på meg, at jeg ikke må gjøre noe dumt, at han savner meg og gleder seg til at jeg kommer hjem igjen. 

Hvis jeg ikke har svart med en gang, har det tikket inn flere meldinger med hjerter og smil på. Dette har ødelagt litt av gleden over turen for meg. Alt maset hans har gjort det så veldig tydelig hvor usikker han er, og hvor viktig det er for ham å bli bekreftet.

Før jeg skulle reise, prøvde han til og med å få meg til å droppe hele turen. Han mente vi heller kunne reise bort til et spennende sted, bare vi to. Men da satte jeg foten ned og sa at det overhodet ikke var aktuelt. 

Les også (+): Mamma ble blek og stille da hun møtte Eva. Pappas hemmelighet kom til å bli avslørt

Behov for kontroll

Da vi møttes, sa han at han var klar til å innlede et seriøst forhold og at han hadde lagt fortiden bak seg. Vi snakket mye om det å bli bedratt, og hvor vondt det er. 

Jeg fikk inntrykk av at Ove var oppriktig da han fortalte at han hadde bearbeidet alle følelsene sine og konkludert med at ingen kvinner var like og at det skulle mye til for at han kom til å oppleve det samme igjen. 

Jeg var også veldig tydelig på mine holdninger og verdier. Jeg har aldri vært utro og kan heller ikke se for meg at jeg skulle få lyst til det når jeg først har bestemt meg for å være i et forhold.

Den første tiden etter at vi ble kjærester, var vi naturlig nok mye sammen. Vi brukte hvert ledige minutt til å prate hvis vi ikke hadde muligheten til å treffes på grunn av barna. 

Vi sendte meldinger og lange mailer til hverandre. Det var en sterk og blomstrende forelskelse mellom oss, og jeg kjente at jeg likte den intense siden i ham og vissheten om at han tenkte på meg hele tiden. 

Vi reiste på turer i helgene, og Ove gikk alltid stolt ved min side, holdt hånden min og ga meg ofte komplimenter, tydelig stolt over å være sammen med meg.

I over et halvt år hadde jeg kun fokus på Ove så fort jeg hadde tid til overs fra barna og jobben. Etter hvert kom behovet for å være sammen med venner og familie igjen, og det har altså Ove taklet dårlig.

Han mener at jeg har endret meg og mener det er fordi jeg ikke er like interessert i ham som tidligere. 

Jeg har prøvd å forklare at det ikke handler om det. Jeg vil være kjæresten hans, det sier jeg gang på gang og forklarer samtidig at det er naturlig at jeg bruker tid på andre mennesker jeg bryr meg om også. 

Det betyr ikke at jeg ikke er like glad i ham som før.

I de siste månedene, hvor jeg har frigjort tid til andre gjøremål og sosiale aktiviteter sammen med venner og kolleger, har jeg fått kjenne Oves dyptgripende sjalusi og behov for kontroll. 

Han vil vite hva jeg driver med. Han får nesten panikk hvis jeg ikke svarer på meldingene hans med en gang eller ringer ham tilbake i løpet av noen minutter hvis han har ringt meg. 

Han pakker inn ordene sine, men indirekte spør han meg stadig om jeg har møtt noen spennende menn eller om noen rundt meg viser meg mer interesse enn andre. Og det er slitsomt. 

Så da jeg skulle på byferien, gledet jeg meg til å få en liten tiltrengt pause fra intensiteten til Ove, men heller ikke der lot han meg være i fred.

Les også (+): Mannen min forlot meg og barna. Jeg var knust, men drømte bare om å få ham tilbake. Så tok livet mitt enda en uventet vending

Stoler ikke på meg

Jeg kjenner nå at det blir litt for mye for meg. Ove har noen forventninger om at jeg skal slippe alt jeg har i hendene mine for å være der for ham og gi ham alle bekreftelsene han trenger. 

Han har for mye bagasje, rett og slett.

Men jeg har levd lenge alene, jeg også, og trenger tid til mine ting. Jeg har vært tålmodig. Jeg har gitt Ove masse av meg selv, både gjennom tid og samtaler. 

Det har jeg trodd ville gjøre ham trygg nok til å takle litt distanse, slik at også han kan være litt for seg selv og drive med sitt.

Nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg trenger å la hele forholdet vårt synke litt og kjenne etter om dette er riktig for meg. 

For det Ove ikke vet ennå, er at jeg skal være med foreldrene mine på en to ukers sydenferie om ikke så lenge, og jeg er ganske sikker på at det vil bli et problem for ham. 

Samme hva jeg gjør, stoler han ikke helt på meg, enten han vil eller ikke.

Jeg vet at Ove er både sårbar og utrygg, men jeg mener at det ikke er riktig at hans ekskones utroskap skal gå ut over meg. For det blir vanskelig å fortsette forholdet vårt hvis Ove ikke gir meg frihet til å være den jeg er. 

Jeg skal snakke med ham om alt dette igjen, og jeg er innstilt på å gi ham en sjanse til. Hvis han ikke jobber med seg selv og lar meg få tid og rom til å ivareta mine egne behov, er jeg redd dette forholdet ikke har livets rett. 

Men jeg håper og tror han vil forstå, og at kjærligheten mellom oss vil kunne leve videre. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller