DE BLÅ SIDENE
Jeg presset gjennom viljen min, men så ikke hvor ulykkelig hun var
Jeg ble lykkelig da datteren min begynte med min favoritthobby. Jeg så ikke at hun egentlig ikke ville.
Jeg var lykkelig da Emma fortalte at hun ville begynne å ri. Vi bodde ikke så langt fra den lokale rideskolen, så jeg tenkte straks at hun selv kunne sykle dit bort om et par år. Hvis hun likte å ri, skulle hun få sin egen hest, tenkte jeg med meg selv.
Det hadde nemlig vært min store sorg at foreldrene mine nektet meg å få min egen hest. Jeg tilbrakte all fritiden min på rideskolen sammen med venninnene mine. De som fikk egen hest, ble fort de flinkeste og mest populære.
Men foreldrene mine hadde ikke råd til egen hest. Jeg tigget og ba, men det hjalp ikke. Etter noen år mistet jeg interessen for ridning. Kanskje var det fordi jeg ikke kom meg videre rent ferdighetsmessig på den gamle og utslitte rideskolehesten. Det skulle Emma få slippe å oppleve.
Måtte velge
Emma syntes det var gøy å ri og gjorde gode fremskritt. Jeg hygget meg med å snakke med de andre mødrene på sidelinjen. Jeg hjalp også til med å sale og stelle hesten på stallen. Jeg elsket duften av hest, og jeg var alltid i godt humør da vi kom hjem. Jeg hadde så mange gode minner om hest og gledet meg over å kunne dele dem med Emma.
Emma gikk også på håndball sammen med en venninnegjeng fra skolen. Noen ganger diskuterte vi hjemme hva hun skulle satse på. Etter hvert som skolen tok mer og mer tid, ville hun ikke klare å holde på for fullt med begge deler.
Mannen min argumenterte for håndball, som han likte bedre. Ikke var det så dyrt og omstendelig heller. Jeg mente at håndballen ikke på noen måte kunne måle seg med ridningen.
Leide egen hest
Da Emma hadde ridd i to år, kom det et oppslag i stallen. En av jentene som hadde egen hest, ville gjerne leie den ut til en hyggelig rytter et par ganger i uken. Jeg visste hvor viktig det var å ha egen hest, så jeg sa straks at Emma var interessert. Emma syntes også det var en god idé. Men hun la til at hun også ville fortsette med håndballen.
Mannen min syntes det var for dyrt. Men da jeg fortalte ham hva det ville koste hvis vi skulle kjøpe vår egen hest, ble han stille.
Emma begynte å være med på noen mindre stevner i klubben. Hun og hesten klarte seg fint.
Jeg tok henne med i en ridebutikk og kjøpte en fin ridejakke og hvite ridebukser til henne. Hun så ut som en liten proff i det flotte tøyet. Jeg var så stolt av henne og gledet meg som en unge til neste stevne.
Måtte legge bort drømmen min
Det gikk midt i september, og jeg hadde allerede meldt på Emma. Derfor jeg ble helt paff da hun en kveld sa at hun gledet seg sånn til håndballturneringen som hun og venninnene skulle delta på i september. Det gikk nemlig opp for meg at den gikk var samme helg som ridestevnet.
Jeg sa spontant at hun ikke kunne være med på håndballcupen, for hun skulle jo delta på ridestevnet.
Emma så forferdet på meg og toget inn på rommet sitt. Mannen min så på meg og foreslo at jeg kanskje skulle spørre Emma hva hun hadde mest lyst til. Jeg sank litt sammen. For han hadde jo rett.
Emma satt med blanke øyne da jeg kom inn på rommet. Hun hadde grått. Jeg trøstet henne og sa at hvis hun hadde mer lyst til å dra på håndballturnering, skulle hun selvsagt få lov til det. Jeg var bare så skuffet selv og slet med å skjule det.
Det merket hun nok. For hun sa at hvis jeg heller ville det, kunne hun godt melde avbud til håndballcupen og dra på ridestevnet i stedet. Siden vi akkurat hadde kjøpt alt det fine ridetøyet. Hun prøvde tappert å presse frem et smil.
Men jeg skjønte godt at det var noe hun sa bare for å gjøre meg glad. Så jeg bestemte meg for å legge bort drømmen min på hennes vegne og lot henne dra på håndballcup.
Riding for voksne
Jeg passet på hesten den helgen Emma var på cup. Det hadde vi nemlig lovt eierne, og jeg ville jo så gjerne. Jeg koste meg i stallen og hjalp de andre mødrene som hadde døtre som var med på stevnet.
En av dem kjente meg godt, og hun skjønte skuffelsen min. Plutselig spurte hun rett ut hvorfor jeg ikke selv begynte i ri igjen.
Det hadde aldri falt meg inn. Jeg hadde jo ikke sittet på en hest siden jeg var 12. Om kvelden fortalte jeg mannen min hva hun hadde sagt. Jeg lo litt mens jeg fortalte det. Men han så alvorlig på meg og sa ettertenksomt at det kanskje var en god idé. For egentlig var det vel jeg som var mest hestefrelst, undret han.
Allerede etter et par uker hadde jeg funnet ut at det var et parti for voksne hver tirsdag. Jeg meldte meg på, men følte meg litt dum.
Emma lo og fortalte at mammaen til en av klassekameratene hadde sin egen hest. Så hun forsikret meg om at det fint gikk an å gå på ridning selv om man var så gammel som meg.
Jeg kunne ikke la være å le. For hun hadde jo helt rett. Selvsagt kunne man ri selv om man var voksen. Allerede etter et kvarter på hesteryggen, begynte jeg å føle meg komfortabel. Da timen var over, og jeg satt i bilen på vei hjem, var jeg så lykkelig at jeg sang høyt.
Les også (+) Sannheten om pappa kostet meg familien
Realiserte drømmen
Emma fortsatte med håndball og ridning et halvt års tid. Så valgte hun håndballen, og vi sa opp avtalen med hesten vi leide.
Nå i ettertid ser jeg jo godt at jeg ville realisere mine egne drømmer gjennom henne. Emma er fortsatt glad i hester, og innimellom blir hun med meg når jeg rir. Men det frister henne ikke på langt nær så mye som alt det sosiale rundt håndballen.
Jeg har derimot fått realisert en gammel drøm. Jeg skylder den ærlige mammaen og mannen min en stor takk for at jeg kom i gang med ridningen igjen. For det var jo egentlig jeg som så gjerne ville drive med dette.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle
Denne saken ble første gang publisert 03/05 2021, og sist oppdatert 03/05 2021.
