Han forlot meg for en annen kvinne. Ti år senere skjedde det noe som sjokkerte meg

Jeg giftet meg med Sten da jeg var 23 år. Etter 18 års ekteskap forlot han meg for en annen kvinne. Jeg fikk ingen advarsel, og han ville ikke gjøre noe for å forsøke å redde ekteskapet vårt. 

Da han fortalte meg om sitt nye forhold, hadde han allerede bestemt seg. Han ønsket skilsmisse.

Vi hadde to døtre, som på den tiden var 14 og 16 år gamle. For deres skyld måtte jeg fungere, men det var utrolig tungt. Og det skulle gå flere år før jeg begynte å komme til hektene igjen.

I lang tid levde jeg i håpet om at Sten ville ombestemme seg. Jeg var klar til å tilgi, hvis han bare ville komme hjem igjen.

Da han kom for å hente eller levere jentene, var jeg alltid nysminket og velstelt, og jeg tvang meg til å smile og være hyggelig. Jeg trodde det ville få ham til å innse at han hadde gjort noe dumt. 

At det var meg han egentlig ville ha. Men sannheten var at han ikke så meg lenger. Jeg var ikke interessant. 

Og da sjokket og den lammende følelsen av å være forlatt begynte å avta, ble jeg stadig sintere på hvordan jeg ydmyket meg selv ved å krype for en mann som ikke i det hele tatt hadde vist noen hensyn til følelsene mine.

Les også (+): Jeg gjorde de samme feilene som mine foreldre. Til slutt måtte jeg ta et oppgjør

Havnet til sengs

Etter det ble jeg forandret. Jeg ble sint og bitter. Jeg satt bare hjemme, orket ikke å være med på noe sosialt. Døtrene mine flyktet fra hjemmet så ofte de kunne – jeg var ikke godt selskap. 

Men etter en stund i denne miserable tilstanden, begynte jeg å ta meg sammen. Jeg gjenopptok kontakten med mine nære venninner, og vi begynte å gjøre nye ting sammen. 

Det beste som skjedde meg, var at noen av oss bestemte oss for å sette en felles drøm ut i livet, nemlig å starte noe for oss selv. Vi kombinerte våre interesser og kunne etter hvert åpne dørene til en butikk med kafé og interiør.

Med stor iver og entusiasme holdt vi på, og snart ble det klart at prosjektet vårt både var vellykket og innbringende. Dette ga selvfølgelig livet mitt et helt nytt og gledelig innhold.

Da jeg ble 50, hadde jeg vært skilt i ni år, og det føltes som om jeg virkelig blomstret for første gang i livet. Jeg hadde aldri følt meg bedre. 

Begge jentene hadde forlatt hjemmet, og det hendte at jeg gikk ut og spiste middag med en mann, som jeg i de fleste tilfeller hadde møtt gjennom arbeidet. 

Men hjertet var egentlig aldri med. Det var som om jeg fortsatt var brent etter skilsmissen. Jeg ville ikke havne i en slik situasjon igjen, og jeg var sikker på at jeg aldri mer skulle gifte meg.

Det som så hendte, kom som en fullstendig overraskelse. Sten og jeg hadde så å si ingen kontakt, men ble tvunget til å treffes på jentenes bursdager og andre familiære begivenheter. 

Da vår eldste datter var 26, forlovet hun seg. Hun og samboeren hennes feiret med en stor sommerfest. Og både Sten og jeg var selvsagt invitert.

Jeg drakk et par glass vin, og plutselig satt jeg og snakket med Sten. Han var gift med kvinnen som han hadde bedratt meg med, og siden hun var ti år yngre enn meg og hadde ønsket å starte en familie, hadde de nå to små sønner sammen.

Jeg lo av tanken på å leve småbarnsliv igjen i vår alder, og plutselig skjønte jeg at han følte at det var ganske slitsomt.

– Ikke misforstå meg, jeg elsker guttene, men det er sjelden en stille stund …

Nå lå barna med vannkopper, og kona hans var hjemme med dem. Jeg vet ikke hva som skjedde mellom oss den kvelden. Kanskje det var fordi vi endelig kunne snakke og le sammen igjen og hadde våre døtre og andre gamle venner rundt oss, kanskje handlet det bare om en nostalgisk reise tilbake i tiden. 

Vi ble voldsomt tiltrukket av hverandre, og kvelden endte hos meg – i sengen! Etterpå var jeg sjokkert. Hvordan hadde det kunnet skje?

Les også: (+) Jeg var hans elskerinne i 20 år. Til slutt kjørte jeg hjem til ham

En ny sjanse?

Sten ringte meg neste dag.

– Jeg kan ikke slutte å tenke på deg, Grete. Når kan vi møtes igjen?

Venninnene mine sa at han hadde vært min først, at hans nye kone hadde ødelagt familien min og at jeg ikke skyldte henne noe. De oppfordret meg til å gjøre hva jeg ville. 

Det var en forvirrende tid. Jeg lurte på om det kunne bli Sten og meg igjen – om det kanskje, tross alt, var meningen at vi to skulle være sammen. 

Men jeg hadde mine tvil, og denne tvilen tok nok stadig større plass i meg. Vi møttes et par ganger, og så tok jeg en beslutning.

Jeg skyldte kanskje ikke kona hans noe, men det var barn inne i bildet, og jeg ville ikke være den andre kvinnen. Jeg hadde opplevd for mye til å kunne holde ut med et slikt bilde av meg selv.

– Jeg er åpen for å fortsette å treffes, sa jeg til Sten. 

– Vi kan gi det en sjanse og se hvor det fører oss hen, men ikke så lenge du er gift.

Det var da jeg igjen ble påminnet om hvor egoistisk og upålitelig han var når det virkelig gjaldt. Han ville ikke forlate kona si før han var sikker på hva han ville få med meg. 

Han ville ikke være alene – han ville helgardere seg, ikke ta noen sjanser. I løpet av ekteskapet vårt hadde hans behov for omsorg og trygghet tiltalt den moderlige siden i meg. 

Jeg likte at noen hadde behov for meg.

Slik var det ikke nå lenger. Nå ønsket jeg meg en mann som var moden nok til å stå på egne ben. En jevnbyrdig. En partner. Og eksmannen min var tydeligvis ikke den mannen. Jeg avsluttet dermed affæren med Sten, som lever videre i ekteskapet sitt.

Senere den sommeren møtte jeg Martin, min nye livsledsager. Og tro meg, for min del har kjærligheten bare blitt bedre med årene …

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller