Han bedro meg fra første stund

For å bearbeide sorgen etter skilsmissen begynte jeg i terapi hos en flink psykolog. Sakte, men sikkert begynte jeg å få selvtillit og livslyst tilbake. Barna mine, huset og jobben opptok mesteparten av tiden min. 

Økonomisk kom jeg godt ut av skilsmissen. Jeg klarte å overta en stor og kostbar eiendom ved hjelp av gode bidrag fra Erling, min eksmann, og ved hjelp av arvede midler fra mine foreldre. 

Jeg var blitt det man kaller et godt parti.

Det var høst og jeg hadde vært alene i to år. Denne høstferien reiste Erling med ny samboer og hennes barn på familiehytta, som han ­hadde overtatt. Ungene og jeg ble alene igjen i byen. 

Lørdag kveld, i ren frustrasjon, tok jeg på meg regnklær og gummistøvler og reiste ut til fjorden for å få frisk luft og spasere litt. Det var sent, og snart begynte det å mørkne. Stranden var tom for mennesker, bortsett fra en høy mann som kom gående mot meg.

«Dette er ikke stedet for enslige damer så sent», sa mannen og smilte. Jeg smilte tilbake og så opp i et pent og mandig ansikt. 

Vi begynte å snakke sammen, og enden på visa var at vi gikk tur på stranden til over midnatt. Vi snakket så lett og godt sammen.

Vi hadde samme historie

Simen, som han het, og jeg hadde samme historie: Også hans ektefelle hadde vært utro gjennom lang tid. Hun hadde forlatt både ham og ungene for en annen mann. Simen hadde vært alene i ett år, og alle tre sønnene bodde hos ham. Simen fortalte historien sin med innlevelse, og det var med en klump i halsen jeg hørte på ham.

Etter denne kvelden innledet vi et forhold, og jeg knapt sov eller spiste på flere uker, så forelsket var jeg. Vi var ­enige om at utroskap var det verste som tenkes kunne. Et forhold skulle bygge på gjen­sidig respekt og tillit.

Simen var intelligent og velutdannet. Han hadde en ledende stilling, var humoristisk, veltrent og flott å se på. Jeg tenkte i mitt stille sinn at han var nesten for flott og sjarmerende for meg. 

Han kunne nok ha fått hvem han ville, også en som var langt yngre. Jeg var tre år eldre enn ham. Men utrolig nok var det altså meg han falt for.

Vi hadde mange felles ­interesser. Begge var vi glad i friluftsliv, skigåing, og vi likte samme type musikk. Simen fikk frem kvinnen i meg. Han sa at han var helt fascinert av personligheten min.

«Du er en varm, intelligent og flott kvinne», sa han gang på gang. «Jeg har aldri trivdes så godt sammen med noen som jeg gjør med deg. Sam­men med deg kan jeg være meg selv.» Smigrende ord som jeg sugde til meg. Han la ut om at han satte sånn pris på den intellektuelle stimulansen i forholdet vårt.

«Siden vi skal bli gamle sammen, er det viktig at vi ikke bare fokuserer på sex. Forholdet vårt har så uendelig mange flere sider», sa Simen ømt og strøk meg over kinnet. Han mente at i det lange løp var det kommunikasjonen og vennskapet som var det viktige. 

Han sa vi var sjelevenner, og jeg nikket og bifalt alt han sa, selv om jeg egentlig savnet mer erotikk i forholdet.

Les også (+): Kjære alle venner, familien min og min eksmann. Det er med sorg og skam at jeg må innrømme at dere fikk rett. Gresset var ikke grønnere på den andre siden

Barna likte ham

Begge barna mine, Hanne på 14 og Kristian på 19, ble svært begeistret for Simen. Han var munter og slagferdig hver gang han kom til oss. I begynnelsen ga han dem mye oppmerksomhet og var tilsynelatende svært opptatt av dem, men etter hvert var han sjeldnere innom rommene deres for å si adjø når han gikk hjem.

Ukene ble til måneder, og en kveld vi satt sammen og pratet, forsnakket han seg. Han hadde slett ikke vært alene i ett år da han traff meg. Han hadde vært alene i tre dager! 

En annen kveld røpet han at ekskona skulle være med ham og sønnene på sydentur. Dette fikk jeg vite to dager før de skulle reise på ferie. Jeg ble lei meg og frustrert.

«Jeg tar denne turen for barnas skyld», bedyret han. «Du burde vite nå at det er deg jeg elsker», sa han og så meg dypt inn i øynene. 

Jeg prøvde å smile og late som om jeg syntes det var greit at han dro på ferie med ekskona, selv om jeg strevde med både sjalusi, usikkerhet og en gryende mistenksomhet. 

Jeg hadde begynt å legge merke til at Simen var svær til å overdrive. Når han fortalte noe, pyntet han gjerne på virkeligheten. Etter hvert tok jeg ham også i flere åpenlyse løgner.

Jeg hadde vært så sikker på at jeg hadde møtt drømmemannen, men nå ble jeg mer og mer skeptisk, spesielt med henblikk på hans dalende interesse for barna mine. Jeg reagerte også på at han aldri ville at vi skulle overnatte hos hverandre. Han inviterte meg heller ikke med på hytta de helgene vi hadde fri begge to. 

Tiden gikk, og jeg fikk mer og mer en følelse av at noe var galt, men jeg klarte ikke å sette fingeren på hva det var. 

Simen ville sjelden på byen, han ønsket helst å komme hjem til meg på fredags- og lørdagskvelder. Jeg ­disket opp med hjemmelagede middager og kjøpte inn både det ene og det andre.

Selv om han hadde svært god inntekt, ­hadde han aldri med seg noe. Så hyggelig om han bare én gang kunne kommet med en blomsterbukett, grep jeg meg i å tenke.

Etter hvert følte jeg at han rett og slett snyltet på meg. Når jeg en sjelden gang var på besøk hos ham, hadde alltid han og guttene spist på forhånd. Dette til tross for at jeg bestandig hadde med en hjemmebakt kake eller en blomst som jeg hadde kjøpt med til dem. Han begynte å snakke til meg i en annen tone enn før. Jeg ante en dalende respekt fra hans side.

En kveld fortalte han meg at han ønsket å være med på en pubrunde med sine kolleger førstkommende fredag. En av dem fylte visst år.

«Selvsagt må du det», ­svarte jeg, grei som alltid.

Les også (+): Mannen min forlot meg og barna. Jeg var knust, men drømte bare om å få ham tilbake. Så tok livet mitt enda en uventet vending

Tekstmeldingen som endret alt

Lørdag formiddag fikk jeg en mobilmelding fra min ­kjære: «Takk for en uforglemmelig og het aften.» Sjokkert leste jeg meldingen, og jeg forsto med én gang at den var feilsendt.

Dette var starten på mange avsløringer om Simens dobbeltliv. 

Han gjorde det slutt med meg umiddelbart da jeg konfronterte ham med meldingen. Han var vel livredd for å bli avslørt som den store løgneren og bedrageren han var.

Takket være et stort sosialt nettverk og mange gode venner klarte jeg å avsløre ham. Det viste seg at han hele tiden, gjennom vårt 14 måneder lange forhold, hadde bedratt meg. Hele tiden hadde Simen hatt flere damer på gang, unge ­jenter som han brukte kun til å ha sex med. 

Han hadde skaffet seg damer via Tinder de gangene han var i Oslo og holdt foredrag. Damer som møtte opp på hotellrommet hans og ga ham den spenningen han trengte.

Hele min verden falt i grus da edderkoppnettet hans ble avslørt. 

Jeg ble rett og slett brukt som alibi for det livet han levde. En pausefisk som var god nok så lenge mer spennende og yngre kvinner ikke var tilgjengelige. Jeg var også redd jeg kunne være smittet av sykdommer, og ble lettet den dagen jeg fikk beskjed fra legen om at jeg var fullstendig frisk.

Selv om selvtilliten min nok en gang har fått en knekk, velger jeg å tro at det fortsatt finnes gode og snille menn med moral.

Jeg lurer på om slike mennesker som Simen er lykke­lige? Mennesker som utnytter, bedrar og manipulerer andre – har de noen ekte glede av det livet de lever? Hva er det som gjør enkelte så skruppelløse at de ikke bryr seg om at de sårer andres følelser? Har de behov for å bøte på et dårlig selvbilde?

Jeg har valgt ikke å la ­denne episoden knekke meg. Sakte, men sikkert har jeg kommet til hektene igjen. Jeg har jo ikke ført noen bak lyset eller gjort noe galt. Derfor er det jeg som kan gå videre i livet med rak rygg.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.