DE BLÅ SIDENE
Ferieturen med pappa ble et mareritt
Jeg skulle til Thailand på ferie! I flere måneder hadde jeg fortalt til alle om min vidunderlige, snille pappa som hadde kjøpt billetter til meg og ham. Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt.
Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har bodd sammen pappa. Foreldrene mine ble skilt da jeg var bare halvannet år gammel, og min kontakt med pappa var sporadisk. Nærmere bestemt helt etter hans forgodtbefinnende.
Kvinnene gikk inn og ut av livet hans – men innimellom var det plass til meg, hans eneste barn, den lille jenta han hevdet at han elsket mest av alt.
Mamma giftet seg på nytt, og jeg fikk en ansvarsfull og mild stefar. To små brødre kom til verden, og jeg ble fryktelig glad i dem. Alt i alt så ble barndommen min trygg og god.
Når jeg tenker tilbake, ser jeg at pappa egentlig ikke var annet enn et uromoment. Han kunne ringe og avtale samvær med meg, og jeg gledet meg intenst. For så å bli tilsvarende skuffet når han brøt avtalene.
Forventningsfull
Den dagen pappa ringe og inviterte meg med på ferie, var det gått nesten et halvt år siden sist jeg så ham. Han annonserte at vi to skulle på ferie til Thailand sammen, og billettene var allerede kjøpt.
Jeg var snart 15 år gammel og hadde aldri vært på ferie sammen med ham før. En tur til Thailand hørtes ut som en forlokkende drøm for meg, men mamma protesterte vilt og sa at det kom ikke på tale. Aldri
i verden om hun ville slippe meg av gårde på en slik utenlandsreise sammen med ham.
Til slutt fikk jeg likevel skreket meg til å få dra. Pappa lovte mamma og stefaren min at han skulle ta godt vare på meg.
De krevde at jeg måtte ringe hjem hver eneste dag, og de ville ha full oversikt over reiserute og hvor vi skulle bo.
Det var en lang flytur, og da vi endelig var fremme og kom ut av terminalbygget, kom den første store overraskelsen. Plutselig spratt en hylende thailandsk kvinne frem og kastet seg inn i pappas armer mens hun gråt og lo om hverandre. Jeg bare sto der og skjønte ingenting. Så snudde kvinnen seg mot meg og ga meg en klem, samtidig som hun snakket på et fryktelig gebrokkent engelsk.
Bim sa hun at hun het. Også en mann dukket opp. Det var sjåføren som skulle kjøre oss til hotellet vi skulle bo på.
Men vi havnet ikke på hotellet. Isteden ble vi kjørt til en bakgård i utkanten av byen hvor et enormt oppbud med folk ventet. Bordene som var satt ut var fulle av mat. Alle sammen var slektninger av denne Bim.
De prøvde å koble meg sammen med noen ungdommer, men ingen av dem kunne engelsk, og jeg var fryktelig sliten etter den lange reisen.
Først sent på kveld kom vi til hotellet, hvor vi tok inn i en leilighet med to soverom. Denne Bim tok styringen over både pappa og meg. Hun skjenket drinker og øl til ham hele tiden. Selv drakk hun ikke, men bare smilte og lo lykkelig.
Da neste dag opprant, tok Bim styringen igjen. Jeg trengte badetøy, shorts og singleter, men i stedet for å dra til et kjøpesenter, så dro Bim oss til et marked med hundrevis av små salgsboder. I nærmere 30 varmegrader var trengselen uutholdelig.
Overkjørt
De greide så vidt å forstå hverandre, pappa og Bim. Da jeg spurte ham hvor han hadde møtt hennes, svarte han: «På en chatteside på nettet.»
Etter hvert dukket en av pappas kamerater hjemmefra opp. Bill het han, jeg visste så vidt hvem han var fra tidligere. Han var gift med en thailandsk kvinne, Key.
Jeg fikk straks tillit til henne. Hun snakket norsk, og hun ga meg en varm klem og hvisket at jeg måtte bare si fra hvis det var noe jeg trengte. Jeg fikk klump i halsen, for sant å si hadde de fleste til nå ignorert meg. Pappa mest av alle, fordi han lot denne Bim henge på ham hele tiden.
På stranda om dagene var det også Bim som bestemte. Hun og resten av slekten hennes. Vi satt under parasoller, de bestilte mat i enorme mengder og pappa, «den rike utlendingen», betalte.
Jeg hadde mine egne penger som jeg hadde fått av mamma og stefaren min. Noe hadde jeg allerede brukt på badesaker, men en større sum hadde jeg spart til returen, fordi jeg hadde planlagt å kjøpe merkesolbriller om bord i flyet.
Ikke en eneste dag var pappa edru. Han tok sin første øl om formiddagen, og slik fortsatte det utover dagen, dag ut og dag inn. Jeg levde mitt eget liv på stranden, mens de satt under parasollene og spiste og drakk. At det var pappa og jeg som skulle være på ferie sammen, merket jeg ikke stort til.
Klarte ikke mer
En kveld begynte pappa og kjæresten å krangle etter at vi kom tilbake til leiligheten. Det var skremmende, jeg hadde aldri hørt noen skrike og brøle så høyt som det Bim gjorde. Jeg ble redd, for etter hvert hørte jeg gjennom de tynne veggene at den ene klappet til den andre, og det var hyling og skriking og tramping i gulvet.
Jeg hadde holdt ut utryggheten i nesten to uker, men nå greide jeg ikke mer, men ringte hjem til mamma. «Jeg skal ringe Bill, han vil hente deg så snart han kan», sa mamma.
Det viste seg at hun hadde alliert seg med pappas kamerat i forkant, i tilfelle noe skulle skje. Snart ringte hun tilbake og sa at Bill var på vei. «Bare pakk det aller nødvendigste», sa mamma. Og bare et kvarter senere sto Bill i døren, stor og sterk og med tatoveringer opp gjennom armene.
Bak ham skimtet jeg den snille kona hans. Det ble en heftig krangel, men Bill bare viftet pappa til side og krevde å få passet mitt og reisedokumentene.
Bim turte ikke annet enn å gjøre som han sa. Men pengene mine fra safen fikk jeg ikke, dem jeg skulle kjøpe solbriller for. For dem hadde pappa og Bim forsynt seg av, for pappas kredittkort var blitt sperret.
Alt ordnet seg, takket være Bill og Key fikk jeg endret hjemreisedatoen.
Les også (+) Mannen min bodde hos den andre kvinnen i ett år. Så gjorde hun det slutt
Tilbake i Thailand
Etter to dager hjemme hos dem, kjørte det snille ekteparet meg til flyplassen. De fikk lov til å følge meg nesten helt om bord.
Bill fortalte at han pleide å hjelpe til i den norske Sjømannskirken på stedet en gang i uken. «Dit ville moren din ha måttet henvendt seg dersom ikke vi hadde vært her, for du er ikke det eneste barnet som må tas hånd om fordi foreldrene ikke klarer det», fortalte Bill.
Når jeg nå sitter her og skriver om denne hendelsen, er jeg tilbake i Thailand.
Jeg er voksen nå og er her på ferie sammen med en venninne. Vi har nettopp vært i Sjømannskirken og spist risengrynsgrøt, servert av Bill. Som takk for det som skjedde den gangen, hjelper jeg til her hver gang jeg er her, og jeg gir donasjoner til et barnehjem som kirken og Bill er opptatt av.
For til tross for den forferdelige opplevelsen på ferien med pappa, ble jeg fascinert av dette vakre, frodige landet, og ikke minst menneskene som bor her.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Denne saken ble første gang publisert 07/12 2020, og sist oppdatert 03/06 2022.
