Da vi kom hjem fra ferie, slapp Johan bomben
Vi dro på ferie med gamle venner. Da vi kom hjem, innrømmet han hva som hadde skjedd. Jeg ble så sint og såret.
Jeg hadde akkurat fylt 43 år, Johan skulle bli 45 til høsten og vi hadde fått to sønner sammen. Martin hadde flyttet hjemmefra, men Tobias var bare 16 og skulle bo hjemme i minst noen år til.
Etter det som hendte den sommeren, var jeg ekstra glad for det. Jeg kjente et sterkt behov for å føle at familien sto sammen.
Det hele begynte med at en gammel venninne av meg ringte. Sara og Gunnar var et vennepar vi var mye sammen med før vi fikk barn.
Sommeren før jeg fikk Martin, hadde vi leid et sommersted ved kysten sammen.
Det hadde vært en kjempefin ferie, og vi hadde pratet om å gjenta det, men det var aldri blitt noe av.
Noen år senere hadde de flyttet til Oslo, og kontakten mellom oss hadde avtatt. Da Sara ringte, hadde vi ikke snakket sammen på flere år.
Forslaget hennes kom overraskende. De hadde leid en hytte på Sørlandet for en uke i juli. Hadde Johan og jeg lyst til å bli med? Johan var skeptisk.
– Er dette virkelig noe vi har lyst til, Elise? sa han. – Det er jo årevis siden vi har vært sammen med dem.
Men selv syntes jeg det var en morsom idé, og vi hadde jo ikke lagt andre planer for sommeren. Johan ga seg, og jeg ringte tilbake og takket ja til forslaget.
Les også: (+) Jeg nektet å akseptere vår kommende svigerdatter. Så skjedde det noe merkverdig
Anspent stemning
I begynnelsen av juli dro vi av gårde. Da vi kom frem, var Sara og Gunnar der allerede. Det var en fin hytte, med flott utsikt over havet. Tomten gikk faktisk helt ned til strandkanten. Uken begynte bra. Været var upåklagelig, og den første kvelden ble det grilling og et par flasker vin.
Men i løpet av de følgende dagene ble det klart at det tross alt var lenge siden vi hadde kjent hverandre. Vi hadde ikke lenger like mye til felles. Og jeg syntes de hadde forandret seg.
Gunnar var ikke like morsom som han hadde vært før, og Sara virket ganske stresset og nervøs.
Det virket som om det lå noe og ulmet under overflaten, og etter hvert som dagene gikk, ble det stadig slått sprekker i fasaden.
Det ble tydelig at Sara og Gunnar hadde problemer seg imellom. De hakket på hverandre, og stemningen i hytta ble stadig mer anspent. Jeg begynte å bli irritert. Hvorfor hadde de dratt oss inn i dette?
Så en morgen gikk Sara og jeg en morgentur, og da fortalte hun om krisen de var inne i. De hadde slitt i ekteskapet en lang periode da hun hadde hatt en affære med en annen mann.
Gunnar hadde fått vite det, og reaksjonen hadde ikke uteblitt. De var likevel innstilt på å redde ekteskapet. Hun hadde foreslått at de skulle gå i parterapi, men han mente at de skulle løse problemene sine på egen hånd.
Det hadde ikke gått så bra, for han hadde vanskelig for å tilgi henne, og det siste halvåret hadde de kranglet hver eneste dag.
Etter å ha fått vite dette, syntes jeg denne ferieuken var et enda dårligere forslag. Hvordan hadde de egentlig tenkt? Men senere forsto jeg at Sara hadde hatt en baktanke med det hele.
Den siste kvelden på hytta kjørte Johan og Sara av sted for å hente pizzaer til oss, og da de kom tilbake, så Johan merkelig dyster ut.
Jeg leste tydelig av ansiktet hans at det var noe han slet veldig med, men jeg fikk meg ikke til å spørre om hva det var.
Stemningen var anspent og samtalen gikk tregt, det var som om alle tenkte på noe annet enn det de sa. Utpå natten ble jeg dårlig og gikk og la meg.
Les også (+): Jeg var supermammaen som gjorde alt. Til slutt sa det stopp
Sannheten kom fram
Neste dag bar det hjemover, jeg var fortsatt ikke helt bra og sov i bilen nesten hele veien.
Det var først dagen etter jeg fikk vite hva som hadde hendt da Johan og Sara hadde kjørt etter pizza. Johan fortalte at det var noe han hadde tiet om i mange år.
Den gangen for 20 år siden da vi hadde vært på ferie sammen, hadde han vært utro med Sara. Det var Sara som hadde tatt initiativet en kveld da Gunnar og jeg hadde sovnet, og Johan hadde latt seg forføre.
Siden hadde det hendt enda en gang i løpet av den uken. Nå som ekteskapet deres skrantet, hadde Sara ønsket å få en ny sjanse med Johan.
Da de hadde kjørt for å hente pizza, hadde hun foreslått at de skulle ta en avstikker, og sagt at hun var interessert i noe mer enn bare et sidesprang.
Da Johan sa nei, truet hun med å fortelle meg hva som hadde hendt for 20 år siden.
– Jeg vet ikke om hun mente alvor med det, men jeg foretrekker at du får vite dette av meg.
Den sommeren ble bare trist.
Tobias var på fotballeir, så Johan og jeg hadde huset for oss selv. Jeg var rasende og gråt om hverandre, både fordi han hadde vært utro, for at han ikke hadde fortalt meg det, og for at vi var blitt med dem på ferie igjen.
Men da jeg hadde roet meg litt ned, og vi fikk snakket skikkelig ut, var jeg ikke sikker på hva jeg mente om at han ikke fortalte noe den gangen.
Hadde han gjort det, ville vi kanskje ha blitt skilt. Og høyst sannsynlig ville vi ikke fått vår eldste sønn året etter.
Livet ville blitt annerledes, det er jeg sikker på.
Nå var vi voksne og modnere, og derfor bedre skikket til å komme oss gjennom en krise. Kanskje reddet det ekteskapet vårt at han ikke sa noe den gangen.
Jeg bestemte meg for å tilgi og vi jobbet hardt den høsten for å komme over det som hadde skjedd.
Han begikk en feil for mange år siden, men vi har delt så mange dager og opplevelser siden, og jeg vet i hjertet mitt at Johan og jeg hører sammen. Vi elsker hverandre, og nå har jeg tilgitt ham.
Jeg ringte Sara da jeg var på det aller sinteste, og jeg kan vel si det slik at vi fire aldri kommer til å feriere sammen - eller snakke sammen - igjen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
