DE BLÅ SIDENE
Jeg har vært hans elskerinne siden jeg var 22 år. Nå er det nok
Gift mann og hans elskerinne. Ett liv med kone og barn i offentligheten og ett i det skjulte med en hemmelig kjæreste. Meg.
Noen mennesker er født monogame. De kan bare elske ett menneske gjennom et helt liv. Grunnen til at jeg kan si dette, er at jeg er en slik person.
Jeg var aldri ordentlig forelsket før jeg møtte Gunnar. Etter at det ble ham og meg, har jeg ikke klart å se til en annen kant.
Historier som min finnes sikkert i hopetall.
De handler om en gift mann og hans trofaste elskerinne. De handler om menn som lever to liv. Ett med kone og barn i offentligheten og ett i det skjulte med en hemmelig kjæreste.
Jeg møtte Gunnar da jeg var 22 år. Jeg begynte i ny jobb i et stort firma, der han var sjefen min.
Han var 10 år eldre enn meg, gikk alltid i dress og var humoristisk og slagkraftig. Jeg likte ham med en gang.
I samme sekund som vi møttes, skjedde det noe i meg som jeg ikke kan forklare.
Inntil da hadde jeg ikke trodd på forelskelse ved første blikk. Jeg hadde heller ikke gjort meg store tanker rundt skjebnemøter.
Men det som skjedde i løpet av det første halvåret på ny arbeidsplass, fikk meg til å innse at det var visse ting i tilværelsen som ikke kunne styres.
Jeg ble besatt av ham, og vi utviklet et kjærlighetsforhold. I løpet av kort tid ble jeg hans betrodde medarbeider som ble med ham på jobbreiser.
Vi bestilte alltid to rom, som seg hør og bør. Men sannheten var at vi alltid sov sammen på det ene rommet.
At han var gift, klarte jeg ikke å forholde meg til. For det var bare ham og meg.
– Jeg har aldri følt det slik før, sa han til meg.
Han fikk meg til å føle meg så inderlig elsket. Men hjemme hadde han en kone og to små barn.
Han fortalte meg at kona slet med nervene og ikke var sterk psykisk. Det var grunnen til at han ikke kunne forlate henne før barna var blitt større og mer selvhjulpne.
Det var helt sikkert naivt av meg, men jeg trodde på ham.
Alle gavene jeg fikk, og de hemmelige meldingene der han skrev at han elsket meg, fikk meg til å tenke at jeg ville vente på ham, samme hvor lang tid det tok. Bare barna ble så store at de begynte på skolen, ville noe skje, trodde jeg.
Gunnar og jeg fortsatte å jobbe tett sammen. Det var helt naturlig at vi satt på kontoret etter vanlig arbeidstid, etter at alle andre var gått hjem.
«Overtid» var ordet som dekket over våre hemmelige stunder sammen.
Jeg begynte å lengte etter noe mer, og sa det til ham. Da sørget han for en ordning jeg kunne leve med.
Nå begynte han å komme hjem til meg hver lørdag klokken 11. Sykkelen parkerte han i garasjen min, og ingen visste at han var hos meg.
Han pleier å sykle Birkebeinerrittet, og kona trodde at han trente på sykkel i de tre timene vi var sammen.
Hadde hun visst hva slags trening vi drev med, ville hun neppe ikke ha blitt særlig fornøyd. Vi lå i min seng, og disse stundene gjorde meg lykkelig. Tvers igjennom lykkelig.
Før Gunnar kom, sørget jeg alltid for å være nydusjet og lukte godt. Jeg var villig og imøtekommende. Han spratt ut av klærne og løp meg i møte.
At han elsket meg, var jeg aldri i tvil om. Jeg trodde på ham når han sa at han og kona ikke var sammen på den måten.
Så begynte den yngste sønnen hans på skolen. Da spurte jeg om han ikke kunne skille seg, slik at vi kunne få et liv sammen. Men han sa at kona ikke var frisk, og at han risikerte å sitte med totalansvaret for to små gutter hvis han gikk fra henne.
Les også (+): Jeg hadde vært utro. Straffen hans var knallhard
Må vente litt til
– Vi må vente til de blir litt eldre, men jeg lover, det blir oss, sa han.
Jeg ville så gjerne tro på ham og slo meg til ro med dette.
I dag vet jeg at menn som hele tiden, gjennom mange år, finner gode grunner til å utsette et brudd, sannsynligvis aldri kommer til å forlate kona.
Jeg vet at menn kan elske to samtidig, og at de kan strø om seg med sterke ord, uten at det egentlig betyr noe.
Når jeg sa til Gunnar at jeg elsket ham, mente jeg det av hele mitt monogame hjerte. Når han sa til meg at jeg var kvinnen i hans liv, var det sannsynligvis en taktisk manøver. For han visste at ved å si dette, klarte han å holde på meg.
Han spekulerte i min monogame og trofaste sjel.
Guttene hans ble så store at de sluttet på skolefritidsordningen. For meg var dette et bilde på at de klarte seg godt på egen hånd. Jeg var blitt 34 år gammel og ønsket å stifte min egen familie.
Noen få av mine aller nærmeste venninner visste om forholdet. Jeg måtte dele det med noen, for jeg klarte ikke å bære på det alene.
– Han kommer aldri til å forlate kona. Ikke kast bort livet ditt på ham, sa den ene venninnen min. Men jeg sa at hun tok feil.
– Du vet ikke hva vi har sammen, sa jeg og tok ham og oss i forsvar.
Jeg rakk ikke å be Gunnar om å skille seg, for han kom til meg med en beskjed som fikk meg til å se alt i et annet lys.
Kona hans var gravid med deres tredje barn. Det var et «arbeidsuhell», bedyret han og sa at han selvfølgelig ikke kunne dra fra henne i en slik situasjon.
Først da han fikk sin attpåklatt, en liten jente, forsto jeg at jeg hadde lurt meg selv i alle disse årene. Jeg innså at han hadde lurt meg også.
Alle gavene, de vakre ordene og de store løftene var bare et spill for å ha en elskerinne. Han fikk i pose og sekk, takket være meg. For selvfølgelig hadde han sex med kona også.
Les også (+): – Mannen min var tvers igjennom falsk!
Jeg må gjøre det slutt
Det rare er at jeg tok ham tilbake, selv om jeg innså disse tingene. Etter å ha avsluttet forholdet én gang, lot jeg ham komme hjem til meg. Og vi fortsatte som før.
Tidligere i dag var han hos meg, og vi elsket, slik vi alltid gjør. Der og da følte jeg meg lykkelig. Jeg vet at det er et bedrag.
Da han gikk ut døren, ble jeg overmannet av tomhet. Han syklet hjem til sin kone og de tre barna de har sammen. De spiser middag sammen og har en hverdag sammen.
Jeg har bare stjålne stunder.
I det siste har jeg jobbet med meg selv for å bli sterkere. Jeg forsøker å mobilisere krefter til å gjøre slutt på det håpløse forholdet jeg er i. Jeg tror at jeg er i ferd med å finne den styrken jeg trenger.
Å skrive dette er et ledd i å komme videre. Jeg har rett og slett innsett at det jeg håper på, aldri kommer til å skje. Jeg må søke lykken et annet sted.
Mitt monogame hjerte må finne en singel mann å elske og stifte familie med.
Det er mitt håp at andre elskerinner tar et oppgjør på et langt tidligere tidspunkt enn det jeg har klart. Det er vi som gjør det mulig for menn å leve to liv.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 15/06 2020, og sist oppdatert 25/11 2022.
